Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

Flere jurister finner tingrettens konklusjoner oppsiktsvekkende. Deler av den 217 sider lange dommen har skapt både undring og oppsikt. En debatt om dommen er i gang.

p

Hvem er arbeidstaker?

Spesielt konklusjonene om arbeidstakerbegrepet vekker oppsikt, det vil si hvem som skal være å anse som arbeidstaker beskyttet av arbeidsmiljøloven og hvem som kan anses som oppdragstaker uten rett på verken overtid, feriepenger, oppsigelsesvern og annen beskyttelse som loven gir ansatte.

Tingretten klassifiserte bare elleve av de 24 saksøkerne som arbeidstakere.

Dette er det avgjørende hovedspørsmålet. Saksøkerne krevde etterbetaling for store mengder overtid, feriepenger og tillegger som de ikke fikk, siden de var definert som selvstendig næringsdrivende oppdragstakere. I enkelte tilfeller ble det også krevd erstatning for usaklig oppsigelse.

Anken er viktig

Det endte med nederlag og bare delvis medhold i halvparten av sakene. I forrige uke ble det meldt at de fleste av saksøkerne anker til lagmannsretten.

– Det er viktig for norsk arbeidsrett at denne dommen ankes, sier advokat Jan Tormod Dege.

Dege er en av landets fremste eksperter på arbeidsrett. Han har jobbet tett med arbeidsliv og rettigheter siden 70-tallet.

– Arbeidslivet vil bli påvirket om denne dommen skulle bli stående. Da vil prinsippet om å ha fast ansatte smuldre opp, mener han.

Han er imidlertid ganske sikker på at dommen vil ende med annet resultat i lagmannsretten.

– Jeg føler meg trygg på at denne saken vil få et annet resultat, sier han.

Valgte det selv

Dege reagerer på at retten har begrunnet vurderingen av omsorgsarbeiderne som oppdragstakere og ikke ansatte, med at de valgte det selv.

I dommen vises det til at saksøkere var erfarne og visste hva det innebar å være selvstendig oppdragstaker uten overtid, sosiale goder og uten beskyttelse av arbeidsmiljøloven. Saksøkerne har fortalt om arbeidsøkter sammenhengende på opptil tre døgn.

– Det er lovens kriterier som avgjør hvem som er å anse som arbeidstaker, ikke den enkelte selv. Tanken bak arbeidsmiljøloven er at den skal beskytte uavhengig av enkeltes ønsker, påpeker Dege.

Skulle vært ansatt

– Slik jeg ser jussen, så åpner ikke arbeidsmiljøloven for å gjøre denne typen arbeid som selvstendige oppdragstakere. Omsorgsarbeiderne skulle ha vært ansatt, sier Dege.

p

Et flertall av saksøkerne har anket til lagmannsretten. Dege tror saken vil ende med en annen konklusjon der. Han viser også til en dom i Høyesterett fra 2002, der en ingeniør selv ville være oppdragstaker, men ble definert som arbeidstaker i henhold til loven.

– Det er en meget sentral dom, der retten kom til at ingeniøren ikke hadde utført oppdrag på egen regning og risiko og derfor måtte klassifiseres som arbeidstaker.

Ville blitt kaos

– Etter min oppfatning har retten kommet på avveier ved å trekke inn subjektive oppfatninger av hva den enkelte selv forstår med særlig referanse til vernehensyn. Slik er ikke arbeidsmiljøloven å forstå, skrev Dege i et debattinnlegg uka etter at dommen ble kjent.

Overfor Fagbladet sier han:

– Hvis den enkelte skal bestemme selv om de skal være underlagt loven eller ikke, så blir det bare kaos.

Siste ord ikke sagt

– Skinner det igjennom at retten mener naive ungdommer må vernes mens eldre og kyniske får seile sin egen sjø?

Spørsmålet stilles av advokatfullmektig Jonas Thorsdalen Wiik ved Hjort advokater på nettstedet rett24.no. Han har gjort en grundig gjennomgang av drøftingene i dommen og stiller spørsmål ved at en student og omsorgsarbeidere med lite erfaring klassifiseres som arbeidstakere, mens de med lang fartstid forstod konsekvensen av å være oppdragstaker.

– Dommen etterlater spørsmål som nødvendiggjør ytterligere avklaring rundt rekkevidden av lovens ufravikelighetsprinsipp og i hvilken grad det er rom for å vektlegge personens «eget valg» av tilknytningsform i arbeidstakervurderingen. Siste ord i Aleris-saken er nok ikke sagt, fastslår Thorsdalen Wiik.

Setter ny standard

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik fulgte også rettssaken og sa til Fagbladet at resultatet kunne påvirke norsk arbeidsliv.

– Det er så viktig det disse saksøkerne gjør, sa Hadia Tajik til Fagbladet.

– Retten skal avgjøre, og jeg kan ikke ta stilling i en enkelt sak, men det er altfor mange som forhandler seg vekk fra arbeidsgiveransvaret i arbeidslivet. Utfallet av denne saken kan sette en helt ny standard, sa Tajik til Fagbladet.

Nå sier hun i en e-post til Fagbladet:

– En anke vil være nyttig for ytterligere juridisk avklaring av arbeidstakerbegrepet. For Arbeiderpartiet er det generelt viktig at arbeidsfolk har trygge og ordna vilkår.

Ny runde i retten

Også saksøkere som fikk rettens medhold i at de var å anse som arbeidstakere, anker. Mats Rolfsen er en av dem. Rettens flertall kommer fram til at han skulle være å anse som arbeidstaker, men ikke at han har rett på etterbetaling – kun en oppreisning på 10.000 kroner.

– Jeg føler ikke at vi ikke ble trodd, sier Rolfsen i dag. Han er kar for å brette opp ermene og forberede seg på ankesaken.

– Saken har blitt ganske mye større enn bare meg. Jeg vil at folk skal slippe å jobbe under sånne forhold som vi gjorde i Aleris, sier Rolfsen.

p

Vil ha rydde opp

– Nedslående, var karakteristikken fra saksøkernes advokat Kjetil Edvardsen da han mottok dommen.

Etter å ha finlest dommen sammen med saksøkerne, var han tydelig på at den må ankes.

– For det første vil vi ha rydda opp i arbeidstakerbegrepet. Dernest må det få konsekvenser at loven brytes, sier Edvardsen til Fagbladet.