Debatt
Å kutte HR i norsk arbeidsliv er ikke veien å gå
Det er et tydelig behov for HR i norsk arbeidsliv, men de må kjenne sin funksjon.
Colourbox
Men kanskje må vi se på hvilken type HR vi ønsker?
Nestleder i HK-Klubben Byggmakker Handel
«Forby HR i norsk arbeidsliv» skriver Siren Moss fra NNN, før hun fortsetter med at Human Resource Management (HRM) og amerikanisering ødelegger det norske arbeidslivet.
Først og fremst vil jeg takke Siren for at hun retter søkelyset på mange problemer i arbeidslivet, og jeg er helt enig: amerikanisering ødelegger det norske arbeidslivet.
Jeg klarer derimot ikke å være helt enig i at Human Resource Management (HR) er ødeleggende.
Hard HR er ødeleggende, beslutninger basert på at «HR vet best» er ødeleggende, men det er da virkelig ikke det som er hensikten med HR-avdelingene heller.
HR fungerer som bedriftsledelsens representanter, litt på samme måte som tillitsvalgte er ansattes representanter. HR er bedriftsledelsens rådgivende organ, og skal bistå med å sikre et godt samarbeid.
Det finnes nok dessverre like mange, om ikke flere dårlige ledere i landet, som det finnes dårlige HR-avdelinger, det er ikke til gunst for arbeidslivet det heller.
Jeg tror ikke at det å ha fokus på å kutte HR-funksjonene er veien å gå, men kanskje må vi se på hvilken type HR vi ønsker?
Utdanningsselskapet Addisco tilbyr et studieløp for bachelor i ledelse. Addisco eies av tidligere FLT, nå Styrke. Medlemmer hos Handel og Kontor har også muligheter til å ta deler av denne bachelorutdanningen.
I dette studieløpet ligger HRM som et eget fag, og jeg har selv tatt akkurat dette faget. Først må jeg jo si at jeg var fryktelig spent. Spent på hvordan det skulle bli å lære hvordan man skal jobbe når man sitter på andre siden av bordet.
Det tok ikke mange timene før den spenningen hadde gått over til en trygghet, for noe av det første vi lærte var:
«Styringsretten er et begrep som brukes om restkompetanse for alt som ikke er avtalefestet. Dvs alt som ikke er regulert av lovverk, hovedavtale, tariffavtale eller særavtaler. Unngå å bruk styringsretten så langt det lar seg gjøre».
Videre ble det veldig tydelig at HRM-studiet baserer seg på den norske modellen, med trepartssamarbeidet, hvor HRM i stor grad handler om samarbeid med tillitsvalgte, og å sikre gode og trygge rammevilkår for ansatte.
Ser man på HR-Kompasset, utformet av Kari Heggholmen og Tina Åsgård gir dette et godt bilde på hvordan HR bør fungere.
Hvor man basert på ytre rammebetingelser (lovverk, tariffavtaler etc) og indre rammebetingelser (bedriftens økonomi, posisjon etc) skal sørge for å ivareta menneskene fra rekrutteringsfasen, til å vedlikeholde og utvikle, og helt frem til arbeidslivets slutt.
For meg er dette et tydelig behov i norsk arbeidsliv, men vi må ha HR som kjenner sin funksjon. Vi må ha HR som respekterer den norske modellen, og vi må ha HR som har relevant utdanning og erfaring.
Styrken i å ha gode HR-avdelinger vil være, spesielt i kjededrift, at man får like forhold ved alle arbeidsplasser innenfor en kjede. En god HR-avdeling vil også styrke ledelsen ved at man tidlig kan unngå at ledelsen tar beslutninger som strider med tariffavtalene våre.
Jeg ser alle dine poenger Siren, men ingen av disse samsvarer med hva som ligger i undervisningen i HRM ved Høyskolen på Vestlandet.
Så jo, jeg ønsker et arbeidsliv med HR, men jeg ønsker et arbeidsliv med god HR. HR i samsvar med den norske modellen, HR i samarbeid med tillitsvalgte.
Om det er mulig? Jeg tror det.