Merete Holtan

merete.holtan@lomedia.no

– Svalbard ligger oss veldig på hjertet. Og det som skjer der oppe nå, bekymrer oss dypt, sa Brede Edvardsen til statsminister Jonas Gahr Støre under LO-kongressen.

Arbeidsmandsforbundets leder brukte sin tilmålte taletid til å snakke om den arktiske øygruppa, hvor det er tatt ut kull fra fjellene i over 100 år.

Til sommeren er det slutt. Da stenger Gruve 7, den siste kullgruva på norsk jord.

Og gruvearbeiderne er medlemmer i Arbeidsmandsforbundet.

– Det som bekymrer oss aller mest, er om dere har en plan. Det er bra med både forskning og turisme, men det er ikke nok hvis du vil holde Putin og Russland unna, sa Brede Edvardsen til Støre.

– Kull av fineste kvalitet

Gruve 7 har tidligere forsynt Longyearbyens kraftverk med kull, men nå har diesel fraktet med skip fra fastlandet overtatt strømforsyningen.

Kullet i Gruve 7 selges i dag til tysk industri, hvor det brukes til å produsere stål.

Kull som brukes i kjemisk industri gir fra seg mindre klimafiendtlig CO₂ enn det som forbrennes for å gi strøm, og kullet fra Gruve 7 omtales som rent.

Men regjeringen har sagt nei til å ta ut mer kull i Norge. Det er dessuten snart tomt for det beste kullet i Gruve 7.

Det har Arbeidsmandsforbundet akseptert.

– Når de slukker lysa i Gruve 7 i neste måned, er en epoke over, sa Brede Edvardsen til statsminister Støre, men fortsatte:

– Husk på dette: Det de produserer der oppe, ja, det er kull. Men det er kull av fineste metallurgiske kvalitet, og stålindustrien i Europa kan knapt få nok av det.

– Hvem sørger for en bærekraftig framtid på Svalbard hvis ikke vi gjør det? Ingen. Hvem passer på arbeidsfolka på Svalbard har det bra hvis ikke vi gjør det? Svaret er enkelt: Det er ingen andre, sa Edvardsen.

Med bærekraftig framtid mener Edvardsen at Svalbard-samfunnet skal være levedyktig for flest mulig nordmenn, og da må disse ha noe å leve av.

Er det gruvedrift de skal leve av, må den foregå på mest mulig miljøvennlig måte.

Sikkerhet: – Svalbard er lukrativt for mange

– Om noen uker, den 7. juni, fyller Longyearbyen Arbeiderforening 100 år. Det har vært 100 år i arbeidsfolks tjeneste. Vi må sørge for at det blir 100 år til, fortsatte Brede Edvardsen fra talerstolen.

Forkjempere for kull på Svalbard mener at det bør åpnes ei ny kullgruve på øygruppa etter at Gruve 7 stenger.

– Er det arbeidsplasser i ei ny kullgruve du ber statsministeren om, eller har forbundet andre næringer i tankene? spør vi Arbeidsmandsforbundets leder.

Han starter med et lengre resonnement:

– Vi skjønner hvorfor kull er problematisk, og anerkjenner at det er tverrpolitisk flertall for å slutte å ta det ut. Men det er lov for politikere å ombestemme seg, særlig med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen.

– Hvordan kan kull på Svalbard hjelpe oss med den?

– Hvorfor er for eksempel Trump så interessert i Grønland? Fordi han kan plassere raketter eller noe annet der og få kortere vei til en eventuell fiende, men også på grunn av mineraler. På Grønland er tjukt med mineraler. Det er det også på Svalbard. At andre nasjoner vil ha tilgang til disse i den geopolitiske situasjonen vi er i nå, er helt sikkert.

Edvardsen fortsetter:

– Når det gjelder territorium, er Svalbard er attraktivt fordi det ligger der det ligger. Har du kontroll over Svalbard, har du også kontroll over store deler av Nordøstpassasjen, med sjørute til Asia. Den passasjen er lukrativ for veldig, veldig mange, inklusive Russland og kanskje særlig Kina.

Han peker på at Russland allerede er til stede på Svalbard, gjennom gruvedrift i Barentsburg. Kina er på plass gjennom forskning.

– Alle land som har skrevet under på Svalbardtraktaten, deriblant Nord-Korea, kan i utgangspunktet drive virksomhet på Svalbard. Den samme adgangen gir bergverksordningen. Juridiske argumenter som at Svalbard er norsk, holder bare så lenge det holder. Vi er ikke trygge på at det er et godt argument.

Se Støres svar lenger nede i teksten.

– Bedre for miljøet

Brede Edvardsen mener at også miljøet er et godt argument for å beholde kull på Svalbard.

– Hvis vi ser det i et internasjonalt perspektiv, er det også bedre for miljøet om vi tar kullet ut på Svalbard enn andre steder.

– Hvordan kan kull være bra for miljøet?

– Kullet som tas ut på Svalbard i dag brukes ikke til å lage strøm, men i europeisk stålindustri. Det er fordi det er det eneste materialet som blir varmt nok, og industrien kommer ikke til å slutte med å bruke kull til dette formålet. I dag er størstedelen av det industrielle kullet importert fra Venezuela og transportert over halve jordkloden. Det sies også at det er av dårligere kvalitet enn kullet vi har på Svalbard, sier Edvardsen.

Han besøkte i fjor Sør-Afrika og områder som var ødelagt av kulldrift. Folkene der dør av forurensning.

– Da mener vi i Arbeidsmandsforbundet at kullet heller kan tas ut på Svalbard.

Kull – eller gull?

Når det er sagt, mener ikke forbundet at kull er eneste farbare vei på den arktiske øygruppa.

– For oss er det viktigste at det foregår en produksjon av noe slag på Svalbard. Det bør være noe som er unikt for øygruppa – tida er over for å flytte for eksempel lisenskontoret til NRK som et kunstig åndedrett for et samfunn. Og turisme og forskning er ikke nok.

– Så det bør være mineraler?

– Ja, det er fornuftig å tenke det. Det kan være kull, men det kan også være andre mineraler, som gull – det vet vi finnes på Svalbard. Først må vi starte med å kartlegge hvilke ressurser vi har. Det tar tid.

– Og det haster?

– Ja, og det er den planen vi synes mangler fra regjeringens hold – det er den planen vi har etterlyst i over ti år: Hva gjør vi? Regjeringen har vedtatt å avvikle kulldrifta, men har ikke kommet opp med noe alternativ for et bærekraftig samfunn. Og med en sikkerhetspolitiske situasjonen som er nå, haster det.

Kirkenes: – Brunt papir i handelsgatene

Brede Edvardsen ba ikke bare Jonas Gahr Støre om håndfaste planer på Svalbard under LO-kongressen. Han ba også om hjelp for å få Sydvaranger Gruve i gang.

Edvardsen viste til LO-leder Peggy Hessen Følsvik som i sin åpningstale snakket om gjenåpning av gruva i Kirkenes.

– Sydvaranger Gruve var en stolt hjørnesteinsbedrift i Kirkenes. Der bygger vi nå monumenter over gruvearbeidere istedenfor å drive gruver og skape verdier. I handelsgatene er det brunt papir i stadig flere butikkvinduer. Dette må vi gjøre noe med, og vi må gjøre noe med det fort, Jonas.

Til slutt slo Arbeidsmandsforbundets leder fast at mineraler er en av de store næringene for framtida, og ba om at regjeringen får fortgang i mineralpolitikken.

Edvardsen er bekymret for at investorer ikke gidder å vente og heller bruker pengene sine land hvor byråkratiet går fortere. Dette kan være land hvor miljø og lokalsamfunn får lide.

– Nå skjønner vi jo at politikk tar tid, men det må gå fortere enn dette her, sa Edvardsen til Jonas Gahr Støre.

Støre: – Vedtaket står

På Stortinget er det bare Frp som har sagt at de er positive til videre kulldrift på Svalbard. Nylig sa også Sps Geir Pollestad at han kan stemme for kull, men Arbeiderpartiet og Høyre har så langt ikke åpnet for dette.

Da Jonas Gahr Støre svarte Brede Edvardsen fra talerstolen, begynte han med å fortelle at han har vært på besøk i Gruve 7 flere ganger:

– Jeg kjenner den stolte historien. Jeg tror tiden er kommet både av ressurshensyn, med tanke på hva som er igjen i gruva, og der vi er kommet i utviklingen av Svalbard, at vedtaket står.

Jan-Erik Østlie

Statsministeren sa ikke mer om framtidas næringsutvikling på Svalbard, men snakket om energi.

– Det en stor og spennende oppgave å sikre Svalbard energi. Nå går det jo fra fra kull til diesel i en mellomfase, men langsiktig energiforsyning er en oppgave vi må løse i fellesskap. Og det er jeg sikker på at vi skal klare.

Om Sydvaranger Gruve sa Støre dette:

– Det er på gang. Det er diskusjoner om oppstart inn i 2027.

Til slutt minnet statsministeren om at et av de store temaene for all industriutvikling i Finnmark, er kraft.

– Mange prosjekter som er på planleggingsstadiet får ikke grønt lys fordi det er uklarhet om Finnmark har nok kraft.