Torgny Hasås og Merete Holtan Garte

torgny@lomedia.no

Arbeidsmanden har tidligere skrevet om lærling Marius Både som var sterkt imot regjeringens forslag om å gjøre fagbrev i skole likeverdig med fagbrev etter praksis ute i bedrift.

– Etter to måneder i lære føltes det som om jeg hadde lært dobbelt så mye som etter to år på skolen, sa 20-åringen fra Moss.

Nå er det blitt klart at et flertall på Stortinget med Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet ber regjeringen legge bort forslaget om å utvide ordningen for fagbrev som elev utenfor arbeidslivet.

Det gjør Marius Både lettet og glad.

– Alle i fagmiljøene synes vi burde beholde lærlingordningen som den er nå, og det er godt å se at også de som sitter inne på Stortinget, med høyere utdanning og helt andre jobber enn oss, mener det samme! Det er helt nydelig at stortingsfolk støtter oss fagarbeidere, sier tømrerlærlingen.

Bakgrunn: Lærertida er viktig, regjeringen burde ikke endre på den, sier tømrerlærlig Marius

SELVSTENDIG: Slik ser det ut når andreårslærlingen er på jobb.

Emmie Olivia Kristiansen

Fullføringsreformen

I forslaget til reform av den videregående opplæring, den såkalte fullføringsreformen, har regjeringen foreslått ordningen som elev skal gi et likeverdig tilbud som læreplass.

Regjeringen har ment at det skal være mulig å ta fag- eller svenneprøven uten å ha gått læretida i en bedrift.

Flertallet på Stortinget ber rett og slett regjeringen om å legge bort forslaget om å utvide ordningen for fagbrev som elev utenfor arbeidslivet og lærlingordningen.

Strid siden 1994

Det har vært strid om det siste året i yrkesfagutdanningen siden Reform 94, som kom i 1994. Da fikk alle elever rett til treårig utdanning på videregående nivå, både innen det som da het allmennfag- og yrkesutdanning.

Problemet er at det i de aller fleste yrkesfag består veien til fag eller svennebrev av både skole og arbeid i bedrift som lærling. Når bedriftene ikke tar inn nok lærlinger, blir fylkene ansvarlige for å gi elevene tilbudet de hadde krav på. Resultatet var å opprette et tredje år, Vg3, som skulle tilsvare en fagutdanning.

Les også: Støre vil fjerne firer-kravet for lærere

Vg3 som nødløsning

De rødgrønne partiene på Stortinget lukker ikke døra helt for Vg3. De mener det er «urealistisk å avvikle muligheten til å la elever som enten ikke får lærekontrakt, eller der lærekontrakten termineres underveis i læretida, å avslutte opplæringsløpet i Vg3 i skole.»

Men de mener at dette må være en nødløsning, at denne utdanningen må forbedres, slik at elevene er tilstrekkelig kvalifisert når de er ferdige med skolen.

LO: – Skolen simulerer

Benedicte Sterner i LO er glad for at det ikke blir flertall for regjeringens forslag. Dette har LO jobbet for å få stoppet.

– Det er mange flinke lærere, men en skolesituasjon vil bare være å simulere det ekte arbeidslivet. I en skolesituasjon er det én lærer på 15 elever, mens en lærling får oppfølging av én fagarbeider. De vil bli sosialisert inn i arbeidslivet på en annen måte, og mye lettere kunne komme ut i arbeid, sier Sterner.

– Ikke et kolossalt problem

Hun peker også på at fylkeskommunene heller ikke vil ha mulighet til å investere så mye i moderne verksteder at det vil kunne være på høyde med det en har i arbeidslivet.

Det er mangel på læreplasser i Norge. Sterner anslår at det mangler 7.000 læreplasser. Det er 28.000 godkjente lærebedrifter.

– Dette viser at det er ikke et kolossalt problem å skaffe læreplasser til alle. Hvis alle tok inn én lærling ville problemet bli løst, sier Benedicte Sterner.

Mye lest: Hvor havnet pengene da Aleris leide raske biler og eiendommer for titalls millioner? Nå etterforsker Økokrim

– Feil retning

Nestleder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, har tidligere gitt uttrykk for at myndighetene bør begynne i en annen ende for å løse problemet med manglende læreplasser.

– Å utvide adgangen til å droppe læretida vil gi bedriftene enda færre insentiver til å ta imot lærlinger. Og da er vi på vei i helt feil retning, sa Edvardsen til Arbeidsmanden i mai.

Nestlederen forstår fullføringsreformens mål, men ikke middelet.

– Det vil sikkert se pent ut for regjeringen å få flere gjennom skoleløpet, men det vil gå på bekostning av noe. Elevene vil miste relevant kompetanse for den jobben de skal utføre, og bedriftene får ikke den kompetansen de trenger for å påta seg de oppdragene som finnes.

Brede Edvardsen, nestleder i Arbeidsmandsforbundet.

Brian Cliff Olguin

– Dårlig med B-fagbrev

– Vi har fått flertall for et av de viktigste kravene til fagbevegelsen: Regjeringens «fagbrev i skole» blir skrota. Tusenvis av unge står hvert år uten læreplass, men det var en dårlig idé å gi dem et B-fagbrev som er lite verdt ute i arbeidslivet, sier Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Torstein T. Solberg.

Han sier at Arbeiderpartiet heller vil gi alle som velger yrkesfag en læreplassgaranti, slik at alle som har krav på det får fullført utdanningen sin.

Mye delt: 52 underbetalte sjåfører krever millioner i erstatning fra tidligere arbeidsgiver. Nå er selskapet tilbake i Norge under nytt navn