Anna Berentine Anthoni startet som frelsessoldat og endte som den første kvinnelige stortingsrepresentanten fra Bergen og Hordaland. Før den tid hadde hun gjorde en solid innsats for renholderene i Bergen og omegn.
Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Anna Anthoni startet Bergen Vakt- og Renholdsbetjenters Forening hjemme fra kjøkkenet
Anna Anthoni gikk veien fra frelseskaptein til fagforeningsaktivist og stortingsrepresentant.
arb-mand@lomedia.no
Anna Berentine Anthoni ble født i Bergen i 1884 og begynte som fabrikkarbeider i tekstilindustrien som 17-åring. Når Frelsesarmeen kom inn i bildet, er kildene tause om, men som tidligere statsråd Grete Knudsen, også hun bergenser, har sagt:
I Bergen var det to steder ungdom fra arbeiderklassen kunne komme inn gratis: Det var på Folkets Hus og Frelsesarmeen.
Frelsessoldat
Anthoni valgte i første omgang Frelsesarmeens menighet i Strømgaten 16, og i oktober 1905 begynte hun på Frelsesarmeens krigsskole. Da var hun 21 år gammel.
I løpet av de neste 11 årene var hun stasjonert i alt 14 forskjellige steder. Det er rapportert lite fra disse årene og de stedene hun var, men i 1912 fikk hun ansvaret for å åpne virksomhet på Koppang. Denne menigheten var i virksomhet i om lag 15 år.
Den siste menigheten Anna hadde ansvaret for var i industribyen Sarpsborg. Her trakk hun seg fra tjenesten som frelsesoffiser i desember 1916. Hun flyttet da tilbake til Horten, der hun hadde vært stasjonert før Sarpsborg. I Horten drev hun sin egen forretning fram til 1919. Da ble hun ansatt som styrer ved Horten Aldershjem.
Ikke lov å være organisert
I 1925 flyttet Anna Anthoni tilbake til Bergen og fikk jobb som «tekstilarbeider» igjen.
I 1913 var det blitt startet en fagforening for tekstilarbeidere i Bergen. Denne hadde avgått ved en stille død, men Anna Berentine fikk liv i den igjen.
Ifølge enkelte kilder skulle hun ha vært en medstifterne til denne foreningen, uten at det går fram av kildene hvordan det kan henge sammen.
Som frelsesoffiser var hun aldri stasjonert i Bergen, men hun kan muligens ha hatt en permisjon rundt 1913, og at hun da bodde og arbeidet i hjembyen.
Det var ikke bare spøk å være fagorganisert i mellomkrigstidens Norge. I ei bok om Bekledningsarbeiderforbundets historie fortelles det at da en av de større konfeksjonsfabrikkene i Bergen søkte etter nye kåpesyersker, var tre av de beste søkerne organisert. Men verksmesteren krevde at de måtte melde seg ut av foreningen før de kunne få jobb. To av gjorde dette, men den tredje nektet. Fagbevegelsen gikk til rettssak, men tapte denne, til tross for at det noen år før var vedtatt en anti-boikottlov for slike tilfeller.
• Ellisif Wessel kunne ha levd et komfortabelt liv – i stedet ble hun fagforeningsgründer
Bråkmaker og organisator
Dette var situasjonen Anna Anthoni måtte forholde seg til da hun i 1927 ble ansatt som «agitator» for Tekstilarbeiderforbundet. Bakgrunnen for at hun fikk denne oppgaven, ser ut til å ha vært at hun fikk sparken fra jobben hun hadde hatt som tekstilarbeider. Bedriftsledelsen oppfattet henne rett og slett som en «bråkmaker».
Hun må hun ha gjort en god jobb som agitator. Da tekstilarbeiderne gikk ut av Arbeidsmandsforbundet dannet et eget forbund i 1924, hadde de 2.250 medlemmer. Ti år senere var tallet 5.022 – en vekst på 123 prosent.
Etter hvert ble Anthoni medlem av landsstyret i Tekstilarbeiderforbundet. Som signaturen «G.O» skrev i en artikkel om henne i bladet «Fri Fagbevegelse» i 1955: «Noe hadde hun nok lært i Frelsesarmeen om hvorledes en kunne skape vekkelse».
Tekstilarbeiderforbundet ble senere en del av Bekledningsarbeiderforbundet og er i dag en del av Fellesforbundet.
«Vekkelsesagitatoren»
Det er blitt sagt om Anna Anthoni at hun «kombinerte temperament og glød med sunt omdømme og praktisk sans». Dette ble skrevet etter hennes død av en som hadde arbeidet sammen med henne. «Temperamentsfull var hun, heftig i diskusjon og foredrag. Det var noe pågående og inntrengende i hennes arbeid med saker og spørsmål, men fordi temperamentet hadde sitt grunnlag i å hjelpe og gagne dem saken gjaldt, var det noe forsonende, ja, noe oppløftende ved hennes temperament. Hun følte seg som tjener for en sak og en bevegelse».
Internt i fagbevegelsen ble hun iblant omtalt som «tante Ulrikke» etter hovedpersonen i Gunnar Heibergs skuespill, men det var først og fremst ment som en attest. «Liten var hun av vekst, og ved første øyekast kunne hun virke uanselig i sin enkle framtreden. Men hvor hun vokste når hun grep ordet», skrev «O.G.» i 1955.
Startet på kjøkkenet
Erfaringene fra vekkelsesfaget fikk hun bruk for igjen da hun skiftet yrke i 1937 og begynte i rengjøringsbransjen. Heller ikke for denne yrkesgruppen eksisterte det noen fagorganisasjon, men Anna tok grep og stiftet Bergen Vakt- og Renholdsbetjenters Forening hjemme på sitt eget kjøkken.
Alt året etter klarte hun å forhandle fram en lønnsøkning på ei krone timen for sine medlemmer. Det betydde mye for en yrkesgruppe som bare hadde seks kroner timen, som måtte arbeid 12 timer om dagen, og hvor overtidsbetaling var helt ukjent. Denne foreningen ledet hun de neste ti årene.
Møtte på Stortinget
Parallelt med fagforeningsarbeidet, engasjerte hun seg også i lokalpolitikken for Arbeiderpartiet. Fra 1934 og fram til sin død var hun medlem av Bergen bystyre og formannskap, og var leder for flere kommunale utvalg.
Ved stortingvalget i 1937 ble hun tredje vararepresentant fra Bergen, og ved valget i 1949 ble hun første vara. Hun sto på fjerde plass på lista, og Bergen Arbeiderparti fikk tre stortingsrepresentanter. Men i og med at Nils Langhelle var samferdselsminister, var det den tidligere frelseskapteinen som møtte som representant nummer én fra Bergen da Stortinget kom sammen i januar 1950. Hun ble samtidig den første kvinnelige stortingsrepresentanten fra Bergen noen gang. Hun fikk plass i sosialkomiteen.
Hennes stortingskarriere ble kortvarig. Allerede i mars 1951 døde hun etter et kort sykeleie.
Stortingspresident Gustav Natvig Pedersen sa det slik i sin minnetale om henne: «Anthoni var ikke av dem som ofte la beslag på Stortingets talerstol. Men de gangene hun opptrådte, viste hun at hun var et menneske som hadde evnen til å gjøre seg opp en personlig mening og til å gi uttrykk for sitt syn. Vi vil minnes henne for hennes sosiale arbeid og den friske måten hun ga uttrykk for sine synsmåter på».
Heder
I mange år har det vært fast tradisjon at det ble lagt krans på graven til Anna Anthoni på Møllendal kirkegård hver 1. mai.
En relativt ukjent pioner, men langt fra glemt. Spesielt ikke av renholderne i Bergen og kvinnene i arbeiderbevegelsen.
Anna Berentine Anthoni
Pioner innen organisering av kvinner i tekstilindustrien og renhold i Bergen
Hadde bakgrunn i Frelsesarmeen før hun ble agitator for fagbevegelsen
Levde 1884-1951
Var også politiker for Arbeiderpartiet og møtte på Stortinget
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?
Leif Martin Kirknes
Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere
Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.
Colourbox
Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret
Brian Cliff Olguin
Ingvild (24): – Jeg er hyggelig fordi det er jobben min, ikke fordi jeg er interessert i deg
INFLUENCER: Victoria Rummelhoff håper hun kan inspirere andre kvinner til å jobbe i industrien. Bildene er hentet fra Instagram-kontoen hennes.
privat
Victoria (23) fikk beskjed om å ikke «jåle seg» da hun skulle på jobbintervju
Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge
Ylva Seiff Berge
Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått
TØFT: - Det blir tøft økonomisk, sier Linn Wognild. Både hun og samboeren ble rammet da nær halvparten av de ansatte i Widerøe Ground Handling på Trondheim Lufthavn Værnes mistet jobben.
Line Mette Finnøy
Linn en av mange som har mistet jobben: – Jeg føler det er rett at jeg er blant dem som skal gå
Illustrasjonsbilde
Anna Granqvist
Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat
Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.
stortinget.no
Dagens arbeidsmiljølov er overmoden for endring, mener Venstre
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken
Martin Guttormsen Slørdal
Stadig større SV-motstand i Senterpartiet
Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.
Helge Rønning Birkelund
Joakim mistet en månedslønn da grensen ble stengt: – Reglene er like for alle, svarer regjeringen
GRØNT FLAGG FOR MER KONKURRANSE: Jernbanedirektorat har lagt strekninger på Østlandet ut på anbud.
Morten Hansen
Flere togstrekninger skal ut på anbud før valget. Se lista
Arild Grande vil nok en gang prøve å få ILOs kjernekonvensjoner inn i Menneskerettsloven. Han får ikke støtte fra Heidi Nordby Lunde og Høyre.
Jan Erik Østlie og Høyre
Ap har et forslag for å stoppe fagforeningsknusing: – Bare vås, svarer Høyre
Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.
Anita Arntzen
Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint
Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.
Helge Rønning Birkelund
240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle
FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Helge Rønning Birkelund
Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet
VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Martin Guttormsen Slørdal
Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser
Store folkemengder 8. mars, som her fra kvinnedagen i 2019, erstattes i år av digitale arrangementer på grunn av faren for koronasmitte.
Jan-Erik Østlie
Hva skjer på kvinnedagen 8. mars? Her er oversikten og parolene
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie