Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

Paul Amundsen (foto)

– Uansett hvor mye egenkapital jeg har, får jeg ikke lån, sier Caroline Skaar.

Hun er 29 år og jobber som vekter i Avarn Security. Nå sitter hun i bilen på vei til jobb og forteller om da hun og samboeren kjøpte sin første bolig i 2019: Et hus i Ytre Arna utenfor Bergen.

Nå, seks år senere, bor ikke hun og samboeren sammen lenger. 

Skaar har lyst til å overta huset, men dersom banken ikke godtar at farfaren står som medlåntaker, må det selges.

Om huset blir solgt, regner hun å stå igjen med en egenkapital på cirka 300.000 kroner. Likevel risikerer hun å havne på leiemarkedet.

For: Med tre barn under ti år er vekteren spilt sjakk matt på boligmarkedet.

Får null kroner i lån

Selv jobber Skaar i en 100 prosent stilling som vekter, og har en årslønn på cirka 460.000 kroner.

Hun eier egen bil, og har i tillegg et forbrukslån som hun betjener. 

Med tre barn under 18 år, kommer lånekalkulatoren til Sparebank 1 Sør-Norge – som er den Skaar har benyttet – fram til at hun vil få null kroner i lån.

Det er nemlig ikke uvanlig at bankene reduserer lånegrensa med 500.000 til 1.000.000 kroner per barn.

For Skaar ligger en mulig løsning hos farfaren.

Da hun var i møte med banken rett etter samlivsbruddet, fikk hun beskjed om at dersom de tok med blant annet barnebidrag og barnetrygd, og inntekten lå på 600.000 kroner, så kunne hun kanskje få låne 2.500.000 kroner.

Men da kunne hun ikke ha andre lån og farfaren måtte kunne stå som medlåntaker.

Han ville da være like ansvarlig som Skaar for nedbetalingen av lånet, og ha mer ansvar enn en kausjonist.

– Jeg tenker at det er helt på trynet at det skal være sånn at jo flere barn du har, dess vanskeligere skal det være å få lån til å eie bolig, sier Skaar.

Hun sukker:

– Jo flere barn du har, dess vanskeligere er det også å finne en leilighet som er stor nok til å få plass til alle. Leieprisen vil også være mye høyere enn hva som ville vært tilfelle med månedlige utgifter på et boliglån.

Dette svarer Sparebank 1

Ifølge kommunikasjonsdirektør i Sparebank 1 Utvikling, Christine Meling, er det mange faktorer som spiller inn når det gjelder hvor mye som kan gis i boliglån, blant annet verdien på boligen, boligstørrelse, bokostnader, andre levekostnader, risiko, og hvor mye egenkapital personen har.

– Kalkulatoren klarer derfor ikke å gi annet enn et generelt estimat. For å få et nøyaktig og individuelt svar må det sendes inn en søknad til banken. Her vil det fylles inn betydelig mer data og dermed gi et individuelt grunnlag å beregne et mulig lån på, sier Meling. 

Andreas Thorsdalen Tveit er produktsjef boliglån i Sparebank1 Sør-Norge.

Han forteller at det er dyrt å ha barn, og at banken må ta hensyn til dette når de gjør beregninger om kunden får lån eller ikke. 

– Vi kalkulerer kundens samlede inntekter og kostnader, for å se hvor mye lån kunden kan betjene på en ansvarlig måte. Hvor mye kundens låneevne reduseres per barn, vil altså avhenge av flere faktorer, inkludert barnets kjønn og alder, samt hvor mange personer som er i husholdningen, sier Tveit.

Han trekker fram at de generelt ser på hver enkelt sak individuelt, så endelig beslutning kan avvike fra hva lånekalkulatoren viser.

– Vi oppfordrer derfor kundene til å ta kontakt med oss, slik at vi sammen kan se på kundens situasjon og eventuelt legge en plan, sier han.

Husbanken som boligbank

Under LO-kongressen tidligere i år, gikk Monica Bolli fra Arbeidsmandsforbundet på talerstolen og talte for at LO skal arbeide for at Husbanken igjen blir en boligbank. 

– Vanlige arbeidsfolk, ungdommer, folk i distriktene og alle som sliter med å komme inn på boligmarkedet må kunne henvende seg til den statlige husbanken for boligfinansiering, lød ordene fra Bolli på talerstolen.

Ungdomssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Ingrid Tollefsen, er enig med Bolli.

Hun trekker fram at Husbanken var nøkkelen til gjenoppbyggingen av landet etter krigen, og at den bidro til at vanlige arbeidsfolk kunne få kjøpt eller bygget seg sitt eget hjem.

Tollefsen understreker at det ikke bare kan være markedet som bestemmer hvem som skal få eie og hvem som skal få leie, og etterlyser flere boligsosiale boformer som gir flere muligheten til å eie sitt eget hjem.

– Mange av våre medlemmer sliter med å få spart opp egenkapital fordi de er lavtlønte, sier hun.

Utleier som referanse

Under LO-kongressen foreslo forbundet Handel og Kontor at LO skal utrede et eget boligbyggelag som skal bygge, selge og leie ut rimelige boliger til arbeidsfolk i hele landet.

LO-kongressen vedtok at forslaget skal oversendes til LOs sekretariat. Det betyr at det kan settes i gang en utredning av et LO-boligbyggelag i løpet av kongressperioden 2025–2029. 

Tollefsen synes det er bra at bolig settes på dagsorden, og mener det hadde vært spennende å få til et boligbyggelag.

Selv etterlyser hun også andre måter å bevise at man kan betjene et lån på enn de reglene som er i dag.

– Spesielt siden leiemarkedet er såpass høyt priset allerede, sier Tollefsen.

Caroline Skaar sier seg enig, og har selv et forslag til hvordan det kan løses:

– Har man har leid over en lengre periode, så burde banken kunne bruke utleier som en referanse på at man kan betale for seg, sier vekteren–som nå vurderer å bytte jobb for å kunne tjene bedre.

– Jeg har ikke mulighet til å ta på meg ekstravakter på grunn av barna. Man blir jo låst der også. Vi vektere er lavtlønte, det er nesten ingen av oss som har nok inntekt til å kunne kjøpe bolig så lenge vi er alene og har barn, sier hun.