JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Koronastengte grenser:

De kommer seg ikke på jobb: Nå skal EØS-pendlerne få kompensasjon for inntektstapet

Mange arbeidsinnvandrere mistet all inntekt da norskegrensa stengte. Nå har Stortinget vedtatt en kompensasjonsordning for alle pendlere bosatt i EØS-området.
JUBLER: Peter Barkar, hovedtillitsvalgt i Implenia fram t il 15. april, jubler over at utenlandske anleggsarbeidere som ikke kommer seg på jobb, skal få kompensasjon med etterbetaling fra 29. januar. Bildet er tatt før korona en kom, da han fortsatt kunne møte opp på kontoret på Lysaker.

JUBLER: Peter Barkar, hovedtillitsvalgt i Implenia fram t il 15. april, jubler over at utenlandske anleggsarbeidere som ikke kommer seg på jobb, skal få kompensasjon med etterbetaling fra 29. januar. Bildet er tatt før korona en kom, da han fortsatt kunne møte opp på kontoret på Lysaker.

Sissel M. Rasmussen

ane.borrud@lomedia.no

– Flott, flott, herlig og fornuftig. En riktig beslutning jubler Peter Barkar.

Han er avtroppende hovedtillitsvalgt i Implenia, en anleggsentreprenør med rundt 600 ansatte.

Da grensene inn i landet stengte 29. januar, sto utenlandske anleggsarbeidere som ikke kom seg på jobb, uten inntekt. Arbeidsgiveren kunne ikke si opp ansatte som ikke kommer på jobb fordi grensa var stengt.

Men, arbeidsgiver hadde ikke lønnsplikt. Dermed mistet ikke de ansatte jobben – men de mistet inntekten. En forutsetning for å få dagpenger er at du er permittert eller sagt opp. De utenlandske anleggsarbeiderne var ingen av delene, og hadde ikke krav på dagpenger.

Peter Barkar er finlandssvensk, og bor i Jakobstad i Finland. Etter at grensene stengte, har han hatt hjemmekontor. Siden han kan gjøre jobben sin via nettmøter, har han hatt inntekt hele tiden.

Den 15. april tar Kenneth Jensen over som ny hovedtillitsvalgt i Implenia. Da vil Barkar ikke komme seg på jobb som anleggsarbeider i Norge.

Nå er han garantert en inntekt dersom det ikke er grunnlag for å permittere ham.

Lønnsoppgjøret: 2500 medlemmer av Arbeidsmandsforbundet kan gå ut i streik søndag

Basert på sykelønnsordningen

9. mars kom nyheten om at regjeringen vil innføre en ny kompensasjonsordning for utenlandske arbeidstakere som ikke kommer seg på jobb i Norge.

Den nye kompensasjonsordningen vil gjelder for pendlere bosatt i EØS-området som er rammet av de stengte grensene. Ordningen skal gjelde fra 29. januar da innreiseforbudet ble innført, og varer så lenge innreiseforbudet for arbeidstakere gjelder.

Regjeringen foreslår at de berørte arbeidstakerne får en kompensasjon på 70 prosent av sykepengegrunnlaget opp til 6G. Det gir om lag samme kompensasjon som arbeidstakerne ville fått dersom de var permitterte. Arbeidsgiver får ansvar for å forskuttere kompensasjonen og får deretter refundert beløpet gjennom Nav.

Regjeringen foreslår at det settes av 850 millioner kroner til den midlertidige kompensasjonsordningen på statsbudsjettet. Det anslås at ordningen vil koste om lag 280 millioner kroner per måned, og beregningsteknisk legges det til grunn at innreiseforbudet varer ut april.

Nødvendig å reise hjem?

26. mars behandlet arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget regjeringens forslag.

Senterpartiet støttet kompensasjonsordningen, men la fram to mindretallsforslag: Det første var at Stortinget ber regjeringen sørge for at kompensasjonsordningen for arbeidstakere som er rammet av innreiserestriksjoner, gjelder for ansatte arbeidsfolk som var utenfor Norges grenser 29. januar 2021, og som myndighetene ikke gir innreisetillatelse for å utføre sitt arbeid.

Det andre var at Stortinget ber regjeringen sørge for at ansatte arbeidsfolk som av særlige grunner, eksempelvis sykdom, fødsel eller begravelser i nær familie, må reise tilbake til hjemlandet, skal kunne få innreise til Norge når den oppståtte situasjonen er over.

Senterpartiet vil med andre ord ikke at utenlandske ansatte som var i Norge da grensene stengte, og som frivillig har reist hjem og dermed selv har satt seg i situasjonen at de ikke kan komme på jobb, skal få kompensasjon.

Arbeiderpartiet og SVs representanter i komiteen er enig i at unødvendige reiser ut av landet ikke skal gi rett til ytelser, men mener – som regjeringen – at reiser hjem til familie og bosted i et annet land, er nødvendig. Og dermed at arbeiderne skal få rett til kompensasjon hvis de ikke kommer seg tilbake på jobb.

Lønnsoppgjøret: 4.000 vektere kan miste tillegg i lønna

Frp sier nei

Det var bare Frps to komitémedlemmer, Jon Georg Dale og lederen Erlend Wiborg, som ikke ville støtte regjeringens forslag om å innføre den nye kompensasjonsordningen som sådan.

De viste til at Frp har kjempet imot trygdeeksport i lang tid, og mener at hovedregelen må være at norske velferdsytelser går til norske statsborgere og andre som bor og arbeider i Norge. Norge har ikke noe ansvar overfor utenlandske borgere som selv har valgt å bo i et annet EØS-land. Bor man i et EØS-land, er det det respektive lands eventuelle støtteordninger man må forholde seg til.

Peter Barkar fnyser lett.

– Jeg er norsk skattebetaler. Jeg har betalt skatt og trygdeavgift til Norge i 23 år! Vi som jobber mer enn 183 dager i året må betale skatt til Norge. Vi har ikke krav på noen hjelp fra hjemlandet vårt. Sånn er skattesystemet. Jeg tror det er veldig mange som ikke er klar over det, sier han.

Og ikke bare har de utenlandske anleggsarbeiderne betalt skatten sin til Norge.

– Vi har også vært med og bygd dette landet. Med masse vakre tunneler, bruer, vannkraftverk og jernbaner. Husk på det, påpeker han.

Fikk du med deg denne? Finske Peter Barkar levde med dobbel boliggjeld og trusler mot seg og familien. Så kom han til norsk anleggsbransje

Senterpartiets forslag forkastet

8. april debatterte Stortinget kompensasjon til utenlandske arbeidere som ikke kommer seg på jobb i Norge på grunn av de stengte grensene.

Arbeiderpartiets Rigmor Aasrud uttrykte glede over at denne ordningen endelig kommer på plass.

– Prisen har arbeidstakere betalt. Det burde vært selvsagt med sikring av inntekt når grensene stengte. Belastningen kunne vært unngått hvis regjeringen hadde vært bedre forberedt, sa hun under debatten.

Aasrud understreket at det er viktig med sikkerhetsventil som sørger for at arbeidstakere som ikke får utbetalt kompensasjon fra sin arbeidsgiver, likevel får pengene de har krav på.

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen var på talerstolen og fremsnakket Senterpartiets forslag om at bare arbeidere som ikke var i Norge da grensene stengte, skal få kompensasjon.

– Dersom en utenlandsk bosatt arbeidstaker velger å reise til sitt hjemland uten særlig god grunn etter 29. januar og så ikke får innreisetillatelse, er det ikke rimelig at vedkommende kommer inn under kompensasjonsordningen. Den ansatte er kjent med de strenge innreiserestriksjonene, og må derfor vite at de ikke kan komme tilbake på jobb, sa han.

Da forsaket til Senterpartiet var oppe til avstemming, var det 10 stortingsrepresentanter som stemte for, og 78 imot. Dermed ble forslaget forkasta.

Vedtatt på Stortinget

Under voteringen om kompensasjon til arbeidstakere som ikke kommer seg på jobb på grunn av stengte grenser, og at arbeidsgiverne skal forskuttere dette, var det bare Frp som stemte imot.

Dermed skal utenlandske anleggsarbeidere som har stått uten inntekt i 10 uker, endelig få penger inn på konto.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse