Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

– Vår bekymring gjelder dem som har tunge yrker, for eksempel renholderne. De klarer ikke å stå lenger i jobb enn i dag, sier forbundsleder Brede Edvardsen i et intervju med Arbeidsmanden om pensjonsforliket.

Arbeidsmandsforbundet har foreløpig ikke gjort noe vedtak om hva det mener om pensjonsforliket, som flertallet på Stortinget ble enige om nylig.

Saken skal opp på forbundsstyret torsdag 21. mars.

«Usosial pensjonsreform»

Arbeidsmandsforbundets største avdeling, Oslo/Akershus, har derimot gjort seg opp sin mening om det nye pensjonssystemetn.

De vedtok at de vil jobbe for å stanse den nye pensjonsreformen.

Årsmøtet mener «Dette vil være en særdeles usosial pensjonsreform som ytterligere reduserer Folketrygdens betydning».

Folk som har spesielt belastende jobber - fysisk, psykisk, eller begge deler - står i fare for å bli uføre og avhengige av sosialhjelp, hvis de må jobbe ut over 67 år, fastslo årsmøtet.

– Vi er ikke kjempebegeistra

Forbundslederen Brede Edvardsen tror på sin side ikke at forbundsstyret vil gå mot pensjonsforliket.

– Vi er ikke kjempebegeistra for at pensjonsalderen økes. For mange av våre grupper kan det bli utfordringer, vedgår han.

Edvardsen sier «vi har ikke hatt noen stor motstand mot pensjonsreformen tidligere i forbundet, og heller ikke mot prinsippet om levealdersjustering. Sånn sett kan man si at vi er for pensjonsforliket».

Aktuelt: Sliterordningen er en bløff

Avventende til «sliterordningen»

Lederen i Arbeidsmandsforbundet understreker at forbundets syn på pensjonsforliket kommer an på hvordan «sliterordningen» innrettes.

Edvardsen legger til at han forstår at pensjonssystemet må være økonomisk bærekraftig.

– Det er viktig at de som kan, jobber lenger enn i dag. Men klarer man å ivareta dem som ikke klarer å stå lenger i jobb? Det er vi avventende til.

Sliterordning i Folketrygden

Sliterordningen er for dem som ikke kan eller vil jobbe til normal pensjonsalder – som i dag er 67 år. For dem som er født i 1994 vil normal pensjonsalder bli 70 år.

De som går av fem år før normal pensjonsalder, får knappe 30.000 kroner ekstra i årlig pensjon.

LO krevde en sliterordning for dem som ikke klarer å jobbe til normal-aldersgrensa, for å stille seg bak pensjonsforliket.

Alle detaljene i sliterordningen er ikke klare. De skal utarbeides i samarbeid med partene i arbeidslivet.

– 30.000 er ikke mye

Brede Edvardsen er fornøyd med at sliterordningen blir en del av Folketrygden.

– Det er noe helt nytt, og det er bra. Men vi vet jo ikke hvordan ordningene faktisk blir, så vi vil avvente med å juble.

– Mange av medlemmene i Arbeidsmandsforbundet har fysisk slitsomme jobber. Tror du det er sannsynlig at de fleste klarer å stå i jobb i flere år ekstra før de går av med pensjon?

–  Over tid har de aller fleste gruppene våre fått bedre arbeidsvilkår enn tidligere. Det har forbundet jobbet ganske hardt for, og det innebærer også at man kan jobbe lenger. Men vår bekymring er de gruppene som fremdeles har tunge fysiske yrker, og dem har vi mange av hos oss.

– Renholderen Naemy Trandum Aasen sier til Arbeidsmanden at partene i pensjonsforliket legger opp til et uføre-rush, med viten og vilje. Hva tenker du om det?

– Hensikten med reformen er jo ikke å få flere på uføretrygd, tvert imot. Men det er selvfølgelig helt rett at når folk skal stå lenger i jobb, så vil flere bli uføretrygda.

– Er sliterordningen bra nok?

– 30.000 kroner i året er ikke mye. Men de som ikke kan jobbe til de er 62 år blir ikke pensjonister i dag heller, de blir uføretrygdet. Det har aldri vært meningen at pensjonssystemet skal erstatte ordningene vi har for uføretrygd. Derimot er det et viktig mål å unngå at folk blir uføre og klarer å stå i arbeid frem til pensjonsalder.

Arbeidsgiverne må tilrettelegge

Tuva Moflag fra Arbeiderpartiet ledet arbeidet med pensjonsforliket i Stortinget.

Hun påpeker overfor FriFagbevegelse at arbeidsgiverne har et ansvar for at folk kan stå lenger i jobb. Det betyr å tilrettelegge, gi nye oppgaver og sørge for kompetanseutvikling.

– Er det realistisk, for eksempel innen renhold, at arbeidsgiverne kan tilrettelegge sånn at renholderne kan jobbe til de er 70 år?

Brede Edvardsen peker på at det er veldig mange forskjellige grupper i forbundet. Og at det er mulig med tilretteleggingstiltak for mange av dem, men ikke alle.

– Men så lenge anbudssystemet opprettholdes, er det helt urealistisk at renholderne kan stå i jobb til de er over 70 år.

Han understreker at det er viktig å jobbe for å unngå at folk blir uføre.

– Og da må vi bruke andre virkemidler enn pensjonsordningen. Dette er en kjempeviktig del av pensjonsforliket! At folk ikke jobber seg sjuke!

Les mer: Mye er uklart om ekstrapensjonen for «sliterne»

– Dårligere IA-avtale

Da han selv var hovedtillitsvalgt for renholderne i ISS, var det et tilretteleggingstilskudd i IA-ordningen (inkluderende arbeidsliv).

Tilskuddet kunne IA-bedrifter får for å dekke ekstra utgifter de hadde forebygging eller tilrettelegging; som for eksempel opplæring i nye arbeidsoppgaver, kurs, transport til og fra jobben og innkjøp av hjelpemidler.

– Vi hadde kjempenytte av det. Da dette forsvant, forsvant gullet i IA-avtalen, mener han.

– Et nytt hull i AFP

Pensjonsforliket innebærer at aldersgrensene for å ta ut pensjon i Folketrygden øker fra 2026.

Man kan ikke ta ut avtalefestet pensjon (AFP) før man tar ut pensjon fra Folketrygden. Ergo vil alderen for når man kan ta ut AFP øke i takt med de nye aldersgrensene i Folketrygden.

– Hva tenker du om det?

Edvardsen understreker at Folketrygden og AFP er to helt forskjellige ting. AFP er en avtale mellom arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverorganisasjonene og staten, og gjelder dem som jobber i en bedrift med tariffavtale. 

Mens Folketrygden gjelder de aller fleste som bor og jobber i Norge, og reglene for den bestemmes av Stortinget.

– Men likevel er det summen av disse ordningene, hva folk sitter igjen med i lommeboka, som er viktig.

Han mener at når aldersgrensa for AFP heves, vil det oppstå nok et «hull» i ordningen. Ordet hull brukes om regler som gjør at folk ikke får AFP. De detter ut av ordningen, fordi de ikke oppfyller kravene for å få AFP.

– Arbeidsmandsforbundet er opptatt av å tette hullene i AFP, og ønsket i utgangspunktet et samordna lønnsoppgjør i vår for å få til dette. Sånn ble det ikke, så nå må partene i avtalen sette seg ned å se på ordningen også i lys av pensjonsforliket.