MERETE HOLTAN GARTÈ (tekst)

merete.holtan.garte@lomedia.no

I 2016 ble Statens vegvesen enig med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om at Vegvesenet skulle få bruke spesialtrente hunder fra Forsvaret til å finne gjenliggende og udetonert sprengstoff etter anleggsarbeid, hovedsakelig i norske tunneler.

Tre år etter viser opptellingen dette: Hundene har snust seg fram til sprengstoff 500 ganger, i 50 tunneler. Det største enkeltfunnet er sprengstoff på 50 kilo.

Likevel avsluttes samarbeidet over nyttår.

• Lest denne? – Mitt største mareritt er at sprengstoff ligger igjen i veikanten et sted, og at en liten tass plukker det opp

– Fatale konsekvenser

Harald Fagerheim, senioringeniør i Vegvesenet som i tjue år har reist rundt og sett på sikkerheten ved sprengningsarbeid, er bekymret. I februar 2016 omkom en gravemaskinfører da han traff en gammel sprengladning under pigging ved E16 i Bagn i Valdres. Fagerheim har også andre ganger opplevd at dynamitt har gått av under veiarbeid, uten at de har funnet årsaken.

Vegvesenet har laget rutiner for å unngå slike ulykker.

– Men ingenting er som å ha en egen sikkerhetsnese med ute på anleggsplassene. Eksplosivhundene har betydd enormt for oss i disse tre årene. Hadde vi ikke hatt dem, kunne det fått fatale konsekvenser - det hadde vært en katastrofe. Uten dem kan det gå liv, sier Harald Fagerheim.

(saken fortsetter under bildet)

FARLIG FUNN: En 80 grams detonerende lunte, sensitiv for ytre påvirkning som graving eller pigging.

Statens vegvesen

Hele dynamittkubber

Vegvesenet har tatt i bruk et hundelag på åtte hunder og fire førere, og disse er blitt brukt på tidligere sprengte flater i alle landets regioner.

Først og fremst i tunneler, etter et omfattende rehabiliteringsprosjekt i disse.

Harald Fagerheim forteller at hundene har snust opp alt fra små rester av sprengstoff til større dynamittkubber og tennere.

– De har funnet sprengstoff fra 60-tallet som fremdeles er 80 prosent funksjonelt. Det betyr at dynamitten er like farlig, selv om det har ligget i fjellet i mange år, sier Fagerheim, og gjør det helt klart:

– Hundene har snust seg fram til ferdig armert sprengstoff, som ikke krever rare berøringa for å gå av. Begynner vi å grave her, kan det smelle. Og da går det liv.

• Skolehunden Lille Fie gjør elevene til lesehester

– Et forskningsprosjekt

Kristine Flesjø er også senioringeniør i Statens vegvesen, og koordinator for avtalen med Forsvarets forskningsinstitutt. Hun uttrykker seg litt mer forsiktig om prosjektet:

– Statens vegvesen vil ta i bruk de aller beste HMS-tiltak. Å bruke hunder til å spore opp gammel sprengstoff er et av dem, sier Flesjø.

Hun understreker at samarbeidet ikke har vært noen vinningsprosjekt, men et tiltak for å undersøke hva Vegvesenet kan gjøre for sikkerheten ute på anleggsplasser hvor det sprenges.

– Målet har hovedsakelig vært å utvikle metoder for å bruke hunder til å finne sprengstoff.

• Minerydderne i Meta kan ikke miste konsentrasjonen ett øyeblikk

Lukter i ferskt krutt

De fleste av de brukte eksplosivhundene er avlet fram hos Norsk Folkehjelps treningssenter i Bosnia, og kom til Forsvarets hundeskole da de var åtte måneder gamle.

Her er de blitt spesialtrent, så de kan lukte uhyre presist. På de fleste plasser hvor hundene har jobbet for Vegvesenet, har det nemlig også pågått sprengning – og dermed luktet ferskt krutt. Likevel har hundene klart å finne gammelt, gjenliggende og udetonert sprengstoff begravd i veibanen.

På anleggsplasser er det gjerne også skarpe lyder og andre ugunstige arbeidsforhold.

– Søkshundene har en mental og fysisk styrke utenom det vanlige. De er ikke som kosebikkja mi hjemme, sier Kristine Flesjø, og oppsummerer samarbeidet med FFI slik:

– Vi tror på å bruke hund. Dette har vist seg å være et risikoreduserende tiltak.

• Få nyhetsbrev fra Arbeidsmanden

– Har et samfunnsansvar

Prosjektet har vart i tre år og skal etter planen avsluttes ved utgangen av 2018. Statens vegvesen vil gjerne fortsette samarbeidet, men Forsvaret sier nei.

Allerede i 2016 sendte Forsvarsstaben ut et skriv om at Forsvarets hunder ikke skal brukes til søk etter sprengstoff under anleggsarbeider etter at prosjektet er avsluttet i 2019. Forsvarsstaben mener Forsvaret ikke bør være en aktør i markeder hvor sivile firmaer kan etablere og utføre oppgaven.

Dette reagerer Harald Fagerheim i Vegvesenet sterkt på.

– Forsvaret har et samfunnsansvar, og dette er en skuffende holdning fra deres side. Kan de bidra til å redde liv, bør de gjøre det - vi må være med og dra lasset alle sammen.

Ikke gitt opp

Fagerheim ser ikke at sivile aktører kan gjøre den sammen jobben som Forsvarets hunder.

– Det er enkelte private aktører som har begynt å se på om de kan tilby tjenester med søkshunder. Problemet er kvaliteten. Per i dag er det bare Forsvaret som har ferdig trente og gode nok hunder.

– Hva med Norsk Folkehjelp, som har avlet fram hundene Forsvaret bruker i dag?

– Jeg vil tro at de kan bidra, men da må hunder og hundeførere utvikles og tilpasses de sprengstoffproduktene som er i bruk eller er blitt brukt i vei- og tunnelbygging her til lands.

I første omgang håper Harald Fagerheim og Statens vegvesen at Forsvaret vil snu, så Vegvesenet kan få bruke de spesialtrente og livreddende søkshundene også i 2019.

– Kunne Forsvaret gitt oss et par år til, kan det hende vi hadde klart å stable et alternativ på beina. Jeg håper at vi kan overbevise dem om å fortsette samarbeidet litt til, sier Fagerheim.

Arbeidsmanden har vært i kontakt med Forsvarets Forskningsinstitutt, som ikke ønsker å kommentere saken.

• Regionreformen truer «statsbygda» Leikanger: – Det henger et spøkelse over alle de statlige arbeidsplassene nå

• 4.000 færre sjåfører på to år: Den norske trailersjåføren er en truet art