JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Stortingsvalg:

Kommer personlig trener Maren inn på Stortinget, vil hun skape bedre vilkår for den nye arbeiderklassen

Rødt-politiker Maren Njøs Kurdøl vil kjempe for de som er ansatt på utradisjonelle måter og lever med en ekstrem økonomisk usikkerhet.
VALGINNSPURT: Maren Njøs Kurdøl er førstekandidat for Rødt fra Vestfold, og håper på en plass på Stortinget. Klima- og miljø står høyt på agendaen i valgkampen, men også konkrete saker for arbeisfolk.

VALGINNSPURT: Maren Njøs Kurdøl er førstekandidat for Rødt fra Vestfold, og håper på en plass på Stortinget. Klima- og miljø står høyt på agendaen i valgkampen, men også konkrete saker for arbeisfolk.

Emmie Olivia Kristiansen

merete.holtan@lomedia.no

Hun jobber i treningsbransjen, er medlem i Arbeidsmandsforbundet og politiker for Rødt – en noe uvanlig kombinasjon. Hun sitter i fylkestinget i Vestfold og Telemark og kjemper i disse dager om en plass på Stortinget som partiets førstekandidat fra Vestfold.

I valgkampen snakker hun blant annet om saker som berører arbeidsfolk, og gjerne den nye typen arbeider. Maren Njøs Kurdøl starter med en presisering:

– Denne nye arbeiderklassen er mitt eget begrep, det er ikke noe en arbeidslivsforsker har funnet fram til.

Maren åpnet nytt treningssenter en måned før Norge igjen stengte ned: – Et slag i trynet

– Et sjansespill

For å ta det åpenbare først, der hun står utenfor Stortinget: Hvor stor er sjansen for at dette blir arbeidsplassen hennes de neste fire årene?

Rødt er i såpass stor medvind på målingene at Njøs Kurdøl og partikollegaene er begynt å bli skuffet over tall de foran forrige stortingsvalg ville grått av glede over.

I 2017 fikk Rødt 2,4 prosent av stemmene nasjonalt og 1,9 i Vestfold. Til sammenligning hadde partiet en oppslutning på 5,1 prosent på nasjonale meningsmålinger i begynnelsen av september, og 4,3 i Vestfold.

– Vi klyper oss i armen. At vi gjør det så godt, merkes i hele organisasjonen, sier Njøs Kurdøl.

Det er likevel usikkert om hun får en plass på Stortinget. Vestfold har sju stortingsrepresentanter, hvorav seks er distriktsmandater og ett er utjevningsmandat. For at hun skal bli valgt inn som representant direkte fra Vestfold, må Rødt få over 10 prosents oppslutning hjemme. For at hun skal kunne kjempe om utjevningsmandatet, må partiet komme over 4 prosents oppslutning på landsbasis, som er sperregrensen. Selv da er hun langt fra sikret mandatet.

– Det er alltid vanskelig å si hvem som får utjevningsmandatet. Det er et sjansespill, sier Njøs Kurdøl.

Nytt om navn: Frode Engen er ny forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet

Utviklingsstudier

Hun er 33 år og fra Lillehammer, men bor i Eidsfoss i Holmestrand med samboer og hund. Hun har en bachelor i samfunnsfag med vekt på utviklingsstudier, men liker nærheten hun får til folk som personlig trener og daglig leder på et treningssenter i Asker.

RÅSTERK: Maren Njøs Kurdøl er personlog trener og daglig leder på et treningssenter i Asker. På fritida driver hun med styrkeløft.

RÅSTERK: Maren Njøs Kurdøl er personlog trener og daglig leder på et treningssenter i Asker. På fritida driver hun med styrkeløft.

Charlotte Karlsen

Politikk har hun drevet med siden før barneskolen.

– En dag skal jeg dø. Da vil jeg kjenne at jeg har gjort alt jeg kan for å gjøre verden til et godt sted for dem som kommer etter meg, sier hun om motivasjonen, og trekker fram hjertesak nummer én: klima og miljø.

Nylig kom rapporten fra FN med beskjed om at klimautfordringene må behandles som «kode rød»: en umiddelbar trussel.

– Nå merker vi at enda flere velgere er opptatt av klima og miljø, sier Njøs Kurdøl.

Mye lest: Robert måtte kjempe mot ledelsen: – Respekten for en tillitsvalgt er ikke som før

Utjevne forskjeller

En annen overordnet sak er å snu utviklingen i Forskjells-Norge. Blant annet jobber Rødt for gratis tannhelse til alle og vil styrke pensjonen for lavtlønte og kvinner.

Partiet vil også forby kommersielle bemanningsbyråer og gå tilbake til offentlig arbeidsformidling for å få bukt med dårlige lønns- og arbeidsvilkår i vikarbransjen. Selv er Maren Njøs Kurdøl ekstra opptatt av arbeidstakere i den omtalte nye arbeiderklassen.

– Mange som jobber i mer tradisjonelle yrker med framforhandlede rettigheter aner ikke hvilken arbeidssituasjon disse er i.

Usikker på hva du skal stemme? Prøv FriFagbevegelses velgerguide

Betalt per kunde

Den nye typen arbeider jobber gjerne i en ung bransje hvor folk er ansatt på utradisjonelle måter. Det kan være personlige trenere som henne selv, som på papiret er fast ansatt, men får betalt per kunde. Det kan også være en lydtekniker som er selvstendig næringsdrivende eller en danser hyret inn på prosjekt.

Felles for disse er en ekstrem økonomisk usikkerhet og at verken arbeidsmiljøloven eller bransjens tariffavtale treffer helt, om man i det hele tatt er omfattet av noen.

– Mange unge vil gå ut i denne mer individorienterte og fleksible måten å jobbe på, og vi som jobber i disse yrkene trengs i politikken. Vi må utforme fellesskapsløsninger som gir den nye generasjonen arbeidere både trygghet og frihet, sier Maren Njøs Kurdøl.

– Mye frihet i gratis SFO

Rødt vil reversere mange av de usosiale kuttene den sittende regjeringen har gjort, men også gi de unge nye ideer å tro på.

– Går det for eksempel an å eie bedrifter i fellesskap som ansatt, og trenger vi egentlig jobbe like lange dager som i dag? Hva om vi tenker at mer fri til alle er bedre enn økt forbruk? Sånne fellesskapsprosjekter er råviktig for den oppvoksende generasjon.

Njøs Kurdøl mener høyresiden har tatt ufortjent eierskap til frihetsbegrepet.

– Høyresiden snakker om frihet til å tjene milliarder uten å skatte av det – en individorientert og forbruksorientert frihet. Men hva om alle fikk gå på SFO gratis? Økonomisk trygghet i en god velferdsstat gir en enorm frihet.

Lov eller ikke lov?

33-åringen mener pandemien har gjort forskjellene i arbeidslivet mer synlig. Har du for eksempel ikke hatt fast lønn, slår det dårlig ut på dagpengene.

– Du oppdager ikke hullene i systemet før du plutselig ramler ned i dem, illustrerer Njøs Kurdøl.

Hun mener fagbevegelsen må ta ansvar for å utvikle nye modeller, men tror også at politikerne på Stortinget kan gjøre mye.

– For å ta et eksempel: I treningsbransjen kan du få beskjed om at du er fast ansatt, men risikere å stå uten inntekt fordi du ikke har kunder. Dette er nok egentlig ikke lov, men lovverket er ikke tydelig nok, og det er det politikernes ansvar å gjøre noe med.

Politiker-bobla

Kommer hun inn på Stortinget vil hun også ta en titt på parlamentets interne regelverk. Hun vil undersøke om hun får lov til å jobbe en søndag i ny og ne på treningssenteret i Asker.

– Jeg tror det er viktig å beholde kontakten med arbeidslivet, så man ikke blir fanget i politikerbobla, sier Maren Njøs Kurdøl.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse