Camilla Yndestad (tekst)

camilla.yndestad@lomedia.no

 – Det er godt å ha noen andre kvinner i ryggen dersom det skulle være noe. Om noe er ugreit, må vi ordne opp i det, sier Milla Malene Kjelsli Kaald.

Til vanlig jobber 18-åringen med alt fra rørlegging til betongarbeid i en liten entreprenørbedrift på Fosen, men i dag er hun en av i underkant 40 damer som har bunkret seg sammen i et møtelokale på Olavsgaard utenfor Lillestrøm.

Det er nemlig kick-off for det nye kvinnenettverket til Norsk Arbeidsmandsforbund.

Nettverket har fått navnet ERNA-nettverket, og i to dager til ende skal kvinnene diskutere, dele erfaringer, og følge foredrag om alt fra hersketeknikker til andre forbunds erfaringer med kvinnettverk.

Og navnet? Det har ingenting med Høyre-leder Erna Solberg å gjøre. Nettverket er nemlig oppkalt etter forbundets første kvinnelige leder, Erna Haagensen.

Startet etter hets

Selve ideen om et kvinnenettverk kom i stand etter at betongarbeider Connie Ranvndal opplevde hets etter at hun stilte opp i en kampanje i regi av Arbeidsmadsforbundet i fjor høst:

Connie (28) ville hjelpe jenter i anleggsbransjen. Isteden fikk hun hets på nett | FriFagbevegelse

Ravndal er nå en av seks kvinner i kvinnenettverkets styringsgruppe.

De representerer bransjene private anlegg, maskin, bergindustrien og asfaltarbeids- og veivedlikehold, og vil med nettverket arbeide for å skape trygge arbeidsforhold for alle jenter og kvinner i mannsdominerte yrker.

I vervekampanjen som Ravndal var med i, fortalte hun blant annet at kvinner nå kan kreve egen garderobe på jobb.

Da kampanjen ble lansert i sosiale medier, dukket det opp flere stygge meldinger i kommentarfeltet.

Starter nettverk etter hets: – Vi må få inn flere kvinner i anleggsbransjen | FriFagbevegelse

Historien til Ravndal var noe styringsgruppa, med Tove Rønning i spissen, la vekt på i åpningstalen under kick-offet:

 – Vi må knytte kontakter og ha en møteplass på tvers av bransjer. Det kan ofte være ensomt å være enste kvinne på arbeidsplassen, og vi er ofte ufrivillig synlige. Vi som er ute i felten, vet hva som trengs. Vi skal jobbe for at alle skal ha det trygt og godt på jobb.

Rønning har jobbet i mannsdominerte yrker hele livet. Hun har bakgrunn som både langtransportkjører og tankbilkjører, og har i tillegg jobbet i gruve på Svalbard og som maskinfører i Veidekke Anlegg – der hun nå er hovedverneombud på fulltid. 

– Som jente er jeg blitt akseptert, men heller ikke fått noen fordeler. Det er en bra ting | FriFagbevegelse

Nå er målet at de ulike avdelingene rundt om i landet skal kunne danne sine egne nettverk, og at styringsgruppa skal kunne komme ut og hjelpe dem der det trengs.

 – Vi håper også å være med på årsmøtene rundt om i avdelingene og snakke om kvinnenettverket. Vi skal ikke ha mobbing og trakassering av noe slag – slikt skyver bort kvinnene fra bransjene våre, sier Rønning.

Styringsgruppa i ERNA-nettverket. Fra venstre: Karin Elisabeth Krause-Hansen, Connie Ravndal, Linda Vassdal, Magrethe Hadland og Tove Rønning.

Camilla Yndestad

– Langt på overtid

Nestleder i Arbeidsmandsforbundet, Arne Presterud, er eneste mann i salen. Han trekker fram at det er spesielt viktig for et forbund som har ordet «arbeidsmand» i navnet sitt, å ha et kvinnenettverk.

– Vi er et mannsdominert forbund, så at det blir startet et nettverk for kvinner, er langt på overtid, sier Presterud.

Han legger vekt på at samlingen er viktig, ikke bare for kvinner i mannsdominerte yrker, men også for bransjene.

– Vi vil mangle fagarbeidere i framtiden. For bransjene er det idiotisk bare å rekruttere fra halvparten av arbeidsstokken. Jeg blir litt varm om hjertet. Dere er ryggraden i Norsk Arbeidsmandsforbund, og i dag fører dere forbundet ett steg videre som fagorganisasjon, sier han.

Tenker på dem som kommer etter

For det hersker liten tvil blant deltakerne om at et kvinnenettverk er på sin plass. Ifølge tall fra Arbeidsmadsforbundet er det i underkant av 2 prosent kvinner i bransjen private anlegg, mens prosenten er rett under 4 for maskinbransjen.

Asfalt og veivedlikehold har en kvinneandel på litt over 6 prosent, mens bergindustrien troner høyest, med litt over 10 prosent kvinner.

Sunniva Iselin Wågan Sørli representerer sistnevnte. Hun jobber som renholder i Verdalskalk, og har allerede fått sendt av gårde en melding til styret i avdelingen sin om muligheten for å få opprettet et eget kvinnenettverk der.

 – Jeg jobber ikke i et mannsdominert yrke, men i en mannsdominert bedrift. Vi er to kvinner. Et kvinnenettverk hjelper på, du vet at du ikke står alene, man får delt erfaringer med andre, og får støtte, sier hun.

Milla Malene Kjelsli Kaald sier seg enig:

 – Det handler om å brøyte vei for dem som kommer etter oss også, sier hun. 

 – Vi er ofte alene

Betina Fredheim har også tatt turen til Olavsgaard. Hun jobber til daglig med drift og vedlikehold i Mesta, og er også administrator for sosiale medier-gruppa «Anleggskvinner, Kvinner i Mannsdominerte Miljøer og Yrker (K.I.M.M.Y)» som er aktiv på Facebook, Instagram og SnapChat.

Her deler hun og andre kvinner i mannsdominerte yrker glimt fra arbeidshverdagen sin.

– Jeg håper bedriftene vil se verdien av å ha oss damer med på laget, sier Betina Fredheim.

Camilla Yndestad

Fredheim synes det er viktig at en gjeng med damer kan samles og dele erfaringer sånn som nå, på Olavsgaard.

 – Vi er ganske få, og utgjør ikke så stor prosent i de mannsdominerte yrkene. I tillegg er vi ofte alene. Det å dele erfaringer, å prate med noen dersom du har hatt en drittdag, det er skikkelig bra, sier hun.

 – Hva håper du at ERNA-nettverket vil bety framover?

 – Jeg håper bedriftene vil se verdien av å ha oss damer med på laget. Det er også et håp om at dersom det er trakassering ute på arbeidsplassene, så blir det tatt tak i og tatt videre, sier hun.