Digitalisering
Renholder: – Appene styrer arbeidsdagen min
Kornelia Awad vil ha bedre kontroll med appene.
Kornelia Awad, renholder i Haugesund og medlem av Digital kompetansegruppe i Norsk Arbeidsmandsforbund, opplever et økende digitalt press i arbeidshverdagen.
Jan-Erik Østlie
Saken oppsummert
- Renholder Kornelia Awad opplever at arbeidsdagen styres av apper, og føler tidspress for å jobbe raskere.
- Awad er bekymret for personvern og vil vite hva slags informasjon arbeidsgiver samler inn om ansatte.
- Fagbevegelsen må forstå digitalisering bedre og støtte ansatte i møte med nye teknologiske systemer, mener hun.
- DIGG-gruppa i Arbeidsmandsforbundet jobber for å styrke digital kompetanse og støtte tillitsvalgte.
oystein@lomedia.no
jan.erik.ostlie@lomedia.no
Awad er tillitsvalgt renholder i Coor i Haugesund. Hun kjenner digitaliseringen på kroppen.
– Appene styrer arbeidsdagen min, sier hun.
Hver arbeidsdag starter med at hun stempler seg inn via app på mobilen.
Tidspress
– Etter lunsj sitter jeg rundt et kvarter og fører opp i CleanPilot hva jeg har gjort. Jeg har også kursapper, HMS-app og opplæringsapp. Mobilen er full av arbeidsapper, sier hun.
Hun merker presset som følger med digital måling av arbeidsdagen:
– Appene bruker tiden min til å sette standarder for andre. Det handler hele tiden om å jobbe raskere. Det er et stort tidspress, sier hun og legger til:
– Jeg er interessert i personvern. Jeg vil vite hva slags info arbeidsgiver samler om ansatte, hvorfor de gjør det, og hvem de deler det med, sier hun.
Mangler oversikt
Awad er medlem av Digital kompetansegruppe (DIGG) i Norsk Arbeidsmandsforbund. I forrige uke var gruppa samlet i Oslo. Det var første gang DIGG møttes fysisk.
Awad mener fagbevegelsen er bakpå om digitalisering:
– Fagbevegelsen forstår ikke min arbeidshverdag. De kan starte med å få bedre oversikt over hva bedrifter faktisk samler inn om ansatte.
– Ble involvert
Hovedavtalen mellom LO og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) gir tillitsvalgte rett til medvirkning ved vesentlige endringer på arbeidsplassen, som innføring av ny teknologi. De tillitsvalgte skal involveres tidlig i prosessen og ha reell innflytelse.
Tillitsvalgt Kornelia Awad sier til Arbeidsmanden at hovedtillitsvalgt har blitt involvert i drøftinger før arbeidsgiveren Coor implementerte nye apper.
– Forstår at det kan være krevende
Linn Paulsen, HR-direktør i Coor, skriver i en e-post at de bruker digitale verktøy for å sikre riktig opplæring, korrekt lønn og god bemanningsplanlegging. I tillegg vil de kunne dokumentere overfor kundene at arbeidet er utført.
Appene erstatter i stor grad tidligere manuelle løsninger som PC-registrering, sjekklister og papirskjema, ifølge HR-direktøren.
Når det gjelder personvern, behandles all data i tråd med GDPR og kun til det formålet den er samlet inn for, understreker Paulsen.
«Når det er sagt, så forstår vi veldig godt at den raske digitale utviklingen kan oppleves krevende for mange og at det kan være vanskelig å ha oversikt over hvilke data som samles inn om deg», skriver hun.
Skal støtte tillitsvalgte
Digital kompetansegruppe i Arbeidsmandsforbundet er en del av prosjektet Veiskille, der Silje Guleng er prosjektleder.
Silje Guleng leder DIGG-arbeidet i Arbeidsmandsforbundet og advarer mot økende digital overvåkning av ansatte.
Jan-Erik Østlie
Målet er ifølge prosjektlederen å styrke digital kompetanse i bransjene som bruker mest apper: renhold og vakt.
– Vi trenger deres erfaringer for å forme hvordan Arbeidsmandsforbundet skal jobbe med digitalisering framover, sier Guleng.
De vil også være en støttegruppe når nye digitale systemer og apper innføres i bedriftene, og støtte tillitsvalgte i møte med arbeidsgivere.
– Algoritmer bommer
Guleng peker på flere stadig mer alvorlige problemer som gjelder digitalisering.
Overvåking er ett av dem:
– Arbeidsgiver kan i flere tilfeller se hvor du er, hvor lenge du står stille, og til og med når du går på do. Innenfor renhold er det eksempler på at arbeidsgivere kan følge hvert rom du vasker, i sanntid. Da må vi stille spørsmålene: Hvem eier dataene? Hvor havner de? Blir de solgt?
En annen ting er at appene ikke alltid er beregnet på norske forhold.
– Ansatte kan for eksempel få tildelt kjøreruter i appen som er beregnet etter amerikanske tidsregimer. Det betyr at de er lagt opp som om det er natt, uten trafikk, og så sitter våre folk fast i morgenrushet, sier hun.
Dette kan ifølge Guleng gjøre at den ansatte må stå til rette overfor arbeidsgiver fordi hen ikke rekker ruten sin, som i appen ser helt ok ut.
Hun mener også at appene svekker arbeidsmiljøet:
– Når ledere er mindre til stede og appene tar over, påvirker det både motivasjonen og oppfølgingen av ansatte.
Les også: Renholder fikk sparken for å ta sjokolade – ble filmet ulovlig
Guleng: Fra tillit til kontroll
58 prosent opplever at ny teknologi har endret arbeidsmåter, ifølge en Fafo-rapport. Men bare 30 prosent mener de har tilstrekkelig kompetanse til å være med i drøftinger om teknologiske endringer.
Guleng mener risikoen er tydelig:
– Hvis ansatte ikke er tidlig inne i prosessen, mister de medbestemmelsen. Det er de ansatte som bruker appene som vet hvordan de virker, ikke en utvikler langt unna som baserer alt på algoritmer.
Hun mener også at noe mer grunnleggende står på spill:
– Vi beveger oss fra et tillitsforhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver til et kontrollregime der appene måler hver bevegelse. Det er en farlig utvikling.
Hun mener at tillitsvalgte må få kompetanse rundt lovverk og etiske problemstillinger både fra forbundene og arbeidsgiver.
– På denne måten sikrer vi at vi snakker samme språk og vi kan få en reell medbestemmelse, sier hun og legger til:
– Det er arbeidsgivers ansvar og plikt å gi opplæring i arbeidsverktøy. Alle skal ha opplæring i apper de bruker i arbeidsdagen sin og være informert om hvilke personopplysninger som blir innhentet.
Bakgrunn: Er det greit å bruke KI til å overvåke ansattes arbeidsprestasjoner?
Råd til medlemmene
Guleng har et klart råd til medlemmer i forbundet.
– Er dere bekymret for appene dere må bruke? Ta kontakt. DIGG-gruppa er her for å hjelpe, sier Guleng.
Hun vil invitere politikere, arbeidsgivere og andre arbeidstakerorganisasjoner til samarbeid og kunnskapsdeling, forteller hun.
Digital kompetansegruppe. Bak fra venstre: Dan Christian Torres Legaspi, Vidar Skjevling og Kornelia Awad. Foran fra venstre: Silje Guleng, Naemy Trandum Aasen, Joakim Baglo og Kristian Teige.
Jan-Erik Østlie
Hva sier hovedavtalen om innføring av ny teknologi?
• Tidlig informasjon til tillitsvalgte
Arbeidsgiver skal gi tillitsvalgte informasjon så tidlig som mulig, slik at de kan komme med sine synspunkter før beslutninger tas.
• Drøftingsplikt ved viktige endringer
Ledelsen skal drøfte viktige endringer i produksjonsopplegg og metoder – noe som omfatter innføring av ny teknologi.
• Reell medbestemmelse
Ansatte og tillitsvalgte skal ha reell medinnflytelse gjennom samarbeid, informasjon og drøftinger.
• Egen rammeavtale om teknologisk utvikling
Det finnes en egen rammeavtale i hovedavtalen som regulerer partssamarbeid ved teknologisk utvikling og bruk av datamaskinbaserte systemer.
Denne avtalen slår fast at slike prosesser skal håndteres innenfor klare rammer for informasjon, samarbeid og drøfting mellom partene.
Kilde: Hovedavtalen mellom LO og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
Nå: 0 stillingsannonser

