JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Yrkesskade

Stian kan ha sykdommen som truer 200.000 arbeidsfolk: – Har veldig vondt

Senebetennelser, likfingre og sterke smerter i armene gjør at mekanikeren sliter med å gjøre jobben sin.
Hovedtillitsvalgt Stian Ollila har jobbet et helt yrkesliv med tungt, fysisk arbeid og vibrerende verktøy.

Hovedtillitsvalgt Stian Ollila har jobbet et helt yrkesliv med tungt, fysisk arbeid og vibrerende verktøy.

Sissel M. Rasmussen

Saken oppsummert

oystein@lomedia.no

Når Arbeidsmanden snakker med mekanikeren, kommer han rett fra fysioterapeut.

Stian Ollila har jobbet et helt yrkesliv med tungt, fysisk arbeid og verktøy som gir slag og vibrasjoner. De siste årene har det satt tydelige spor.

– Jeg har gått med likfingre og senebetennelser i tre og et halvt år. Jeg sover dårlig og sliter med å gjøre den jobben jeg er satt til.

Sliter med vibrasjonsskader

200.000 yrkesaktive oppgir at de har vært utsatt for vibrasjoner fra håndholdte verktøy minst en fjerdedel av arbeidsdagen.

Eksempler på verktøy er slagdrill, vinkelsliper og motorsag.

Vedvarende vibrasjonseksponering kan føre til hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS). Kjennetegn er nummenhet og smertefulle anfall med «likfingre».

Ollila er mekaniker og hovedtillitsvalgt i bergverksbedriften Mibau Stema Norge AS. Han er selv blant dem som sliter.

– Jeg har personlig erfaring med vibrasjonsskader, ja. Jeg sitter med det nå.

Ollila har fått ulike behandlinger. Han går til fysioterapeut og naprapat. Nå får han ikke flere kortisonsprøyter, forteller han.

Siste utvei var operasjon.

Bakgrunn: 200.000 nordmenn er utsatt: – Hendene mine svikter

Operert – uten å bli frisk

Ollila har allerede vært gjennom én operasjon. Resultatet har så langt ikke gitt den lettelsen han håpet på.

– Det ser ikke ut til at operasjonen var hundre prosent vellykket. Jeg har fortsatt senebetennelser og tennisalbue. Har veldig mye vondt i armene.

Han beskriver en hverdag preget av smerter, redusert funksjon og usikkerhet om framtida i arbeidslivet.

Samtidig står han i en kamp for å få skadene anerkjent som arbeidsrelaterte.

– Jeg prøver å få det registrert som yrkessykdom.

Ollila opplever systemet i Nav som vanskelig å komme gjennom – til tross for at legen mener det er en klar sammenheng mellom arbeidet og helseplagene.

Nav kommenterer dette slik:

– I denne saken har vi dessverre ikke fått fritak fra taushetsplikten, og da har vi heller ikke lov til å uttale oss, sier mediesjef Kaia Storvik.

Hadde aldri hørt om HAVS

Arbeidsmanden har tidligere skrevet om Kjell Thorkilsen, som ikke hadde tenkt at han kunne ha HAVS før vikarlegen tilfeldigvis ante at noe var veldig galt. Vikarlegen sendte ham til videre undersøkelser.

HAVS inngår i gruppen «vibrasjonsbetingede sykdommer i armer og hender», som har stått på listen over godkjente yrkessykdommer siden 1997.

Det betyr at sykdommen juridisk sett kan godkjennes av Nav og likestilles med yrkesskade, med rett til særfordeler og erstatning, forutsatt at vilkårene er dokumentert.

Ollila har ikke fått diagnosen HAVS.

– Jeg er usikker på om legen min vet om HAVS. Selv visste jeg ikke om at det var noe som het det, før jeg leste artiklene i Arbeidsmanden og FriFagbevegelse. Heller ikke fysioterapeuten min hadde hørt om det, når jeg snakket om det i dag.

Ollila understreker at det alltid har vært snakk om vibrasjon og harde støt i hans arbeidshverdag.

– Jeg har visst at jeg har vibrasjonsskader på grunn av harde støt. Det skriver legen også, at skadene mine er på grunn av fysisk tungt arbeid.

Fakta om hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS)

Hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS) er en betegnelse på skader på blodårer, nerver eller muskel- og skjelettsystemet, forårsaket av hånd-arm vibrasjoner.

Gir smerte, hvite fingre og tap av håndkraft.

Rammer særlig bygg- og anleggsarbeidere.

Forebygging: riktig verktøy, opplæring og helseovervåking.

Godkjent som yrkessykdom.

– Burde visst

Tove Rønning, hovedverneombud i Veidekke Anlegg, sa nylig til Arbeidsmanden at kunnskapen om vibrasjonsskader varierer.

– I store firmaer er det fokus på HAVS. I mindre firmaer er situasjonen en annen, tror Rønning.

Stian Ollila vedgår at han som hovedtillitsvalgt burde visst om HAVS for lenge siden.

– Absolutt. Dette burde jeg hatt kunnskap om, lenge før jeg selv fikk symptomer som trolig skyldes vibrasjonsskader.

Tar saken videre

Nå vil Ollila ta saken videre – med ny kunnskap i ryggen.

– Nå får vi se an resultatene fra operasjonen jeg har hatt. Men nå når jeg er blitt oppmerksom på HAVS, vil jeg snakke med legen min om den diagnosen.

Han gir uttrykk for både frustrasjon og undring over at diagnosen ikke er bedre kjent.

– Mange kan gå rundt uvitende

På Oslo universitetssykehus blir det utredet rundt 100 pasienter hvert år for HAVS. To tredeler får diagnosen.

Totalt i Norge regner man med at rundt 200 personer får diagnosen hvert år.

I Sverige er vibrasjonsskader den vanligste yrkessykdommen blant menn. Arbeidsmiljømyndighetene slår selv fast at vibrasjonsskader er underrapportert i Norge.

Ollila mener hans egen situasjon kan være langt fra unik.

– Hvis ikke jeg hadde lest om HAVS nylig, hadde jeg ikke visst at det fantes. Da skjønner jeg jo at det kan være mange andre som går rundt med de samme plagene, uten å få riktig diagnose eller oppfølging.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss