Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

IA-avtalen er en avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv (IA). Målet er at frafallet fra arbeidslivet skal reduseres, og sykefraværet gå ned. Dagens IA-avtale løper ut ved nyttår.

Endret avtalen

IA-avtalen for 2019 til 2022 ble vesentlig annerledes enn avtalen for de fire foregående årene (2014-2018). Det ble slutt på at en IA-avtale var en avtale mellom partene på bedriften. Med den nye IA-avtalen kunne i prinsippet alle virksomheter få tilgang til de samme virkemidlene, og alle bedrifter kunne kalle seg en IA-bedrift. Det eneste kravet er at man måtte kunne dokumentere at det er dialog mellom partene i virksomheten.

Før avtalen for de fire neste årene (2023–2026) skal spikres, har partene blitt enige om å kartlegge hvordan dagens avtale har fungert. Da Arbeidsmandsforbundet fikk beskjed fra LO om å sende inn sine erfaringer, sendte forbundet ut en spørreundersøkelse til alle tillitsvalgte i de sentrale bransjerådene i forbudet.

Forbundet fikk inn svar fra 17 tillitsvalgte. Undersøkelsen er ikke representativ – det vil si at man ikke kan dra konklusjonen om at dette er fasiten. Likevel gir svarene en pekepinn på at det er et godt stykke igjen før IA-avtalen og dens innhold er godt kjent ute på bedriftene.

Mye lest: Einar (57) mister jobben etter tolv år: – Inkluderende arbeidsliv er en illusjon

Ukjent ordning

Nesten 25 prosent av de som svarte (fire av 17), krysset av nei på spørsmålet om de kjente til IA-avtalen og hva som er de to hovedmålene.

12 av 17 kjenner ikke til bransjeprogrammene. Ni av dem var fra bransjerådene for samferdsel og maskin, som sogner til bygg og anlegg – der det er en bransjeavtale.

Elleve av 17 vil ha tilbake lokale samarbeidsavtaler på virksomhetsnivå.

Syv av 17 var ikke kjent med verktøyene Arbeidsmiljøportalen.no og NAV Arbeidslivssenter.

Av de ti som kjente til disse verktøyene, var det fire som ikke ble involvert i bedriften ved bistand fra disse.

Fortsetter som før

Forbundet spurte de tillitsvalgte om hvordan de har opplevd endringen fra krav om lokale samarbeidsavtaler på virksomhetsnivå, til dagens ordning der IA-avtalen gjelder hele arbeidslivet.

Her er det forskjellige svar. Flere sier at de ikke har opplevd noen endring, mens andre melder om dårligere oppfølging enn tidligere.

En tillitsvalgt fra bergverk skriver at de lokalt opplever at det blir litt tilfeldig når man begynner en samarbeidsavtale, og når man kaller inn NAV og fastlege. «Tidligere var det mer formelt og det ble gjort mere rutinemessig», er tilbakemeldingen.

Det er Frode Engen, forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, som har sendt ut spørreundersøkelsen. Han ble ikke så overrasket over svarene.

– De bedriftene som jobbet godt med IA tidligere, har fortsatt med det under den nye avtalen. Mens bedrifter som ikke hadde IA-avtaler lokalt fra før, har dessverre ikke heller noe kjennskap til dette i dag, mener han.

Engens erfaring er at innen bygg og anlegg er det de store bedriftene som har fokus på inkluderende arbeidsliv, mens de små og mellomstore bedriftene ikke har det samme fokuset.

Petter (21) har en utviklingshemming og fast jobb: – Det burde vært flere. Jeg tror ikke folk ser potensialet vårt

Må bli synlig

Et av de nye virkemidlene i den nye IA-avtalen var at det ble starta syv bransjeprogram. «Den bransje- og sektorvise utviklingen innen arbeidsmiljø, sykefravær og frafall er viktig for utviklingen i avtalens nasjonale mål. For å støtte opp under målene skal innsatsen derfor målrettes mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall», skrev regjeringen på sin hjemmeside i sakens anledning.  

12 av de 17 tillitsvalgte som svarte på forbundets undersøkelse, kjenner ikke til bransjeprogrammene.

Forbundssekretær Frode Engen sitter i bransjeprogrammet for bygg og anlegg, det eneste bransjeprogrammet som omfatter medlemmer av Arbeidsmandsforbundet. Det er ingen bransjeprogram som favner servicesektoren i forbundet.

Han ble overrasket over at så få vet om bransjeprogrammenes eksistens.

– Nå må vi bruke trepartssamarbeidet og synliggjøre IA-avtalen så alle kan bli klar over hva den er. Det må jobbes mer med dette hvis IA-avtalen skal ha en framtid, slår Engen fast.