Forbundssekretær Frode Engen ble overrasket over at så få vet om bransjeprogrammenes eksistens.
Emmie Olivia Kristiansen
Inkluderende arbeidsliv
Tillitsvalgte kjenner lite til avtalen om inkluderende arbeidsliv, viser ny undersøkelse
Da den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) kom på plass for fire år siden, var bransjeprogram en av de nye bærebjelkene. 70 prosent av tillitsvalgte som svarte i en undersøkelse gjennomført av Arbeidsmandsforbundet, hadde ikke hørt om programmene.
ane.borrud@lomedia.no
IA-avtalen er en avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv (IA). Målet er at frafallet fra arbeidslivet skal reduseres, og sykefraværet gå ned. Dagens IA-avtale løper ut ved nyttår.
Endret avtalen
IA-avtalen for 2019 til 2022 ble vesentlig annerledes enn avtalen for de fire foregående årene (2014-2018). Det ble slutt på at en IA-avtale var en avtale mellom partene på bedriften. Med den nye IA-avtalen kunne i prinsippet alle virksomheter få tilgang til de samme virkemidlene, og alle bedrifter kunne kalle seg en IA-bedrift. Det eneste kravet er at man måtte kunne dokumentere at det er dialog mellom partene i virksomheten.
Før avtalen for de fire neste årene (2023–2026) skal spikres, har partene blitt enige om å kartlegge hvordan dagens avtale har fungert. Da Arbeidsmandsforbundet fikk beskjed fra LO om å sende inn sine erfaringer, sendte forbundet ut en spørreundersøkelse til alle tillitsvalgte i de sentrale bransjerådene i forbudet.
Forbundet fikk inn svar fra 17 tillitsvalgte. Undersøkelsen er ikke representativ – det vil si at man ikke kan dra konklusjonen om at dette er fasiten. Likevel gir svarene en pekepinn på at det er et godt stykke igjen før IA-avtalen og dens innhold er godt kjent ute på bedriftene.
Mye lest: Einar (57) mister jobben etter tolv år: – Inkluderende arbeidsliv er en illusjon
Ukjent ordning
Nesten 25 prosent av de som svarte (fire av 17), krysset av nei på spørsmålet om de kjente til IA-avtalen og hva som er de to hovedmålene.
12 av 17 kjenner ikke til bransjeprogrammene. Ni av dem var fra bransjerådene for samferdsel og maskin, som sogner til bygg og anlegg – der det er en bransjeavtale.
Elleve av 17 vil ha tilbake lokale samarbeidsavtaler på virksomhetsnivå.
Syv av 17 var ikke kjent med verktøyene Arbeidsmiljøportalen.no og NAV Arbeidslivssenter.
Av de ti som kjente til disse verktøyene, var det fire som ikke ble involvert i bedriften ved bistand fra disse.
Fortsetter som før
Forbundet spurte de tillitsvalgte om hvordan de har opplevd endringen fra krav om lokale samarbeidsavtaler på virksomhetsnivå, til dagens ordning der IA-avtalen gjelder hele arbeidslivet.
Her er det forskjellige svar. Flere sier at de ikke har opplevd noen endring, mens andre melder om dårligere oppfølging enn tidligere.
En tillitsvalgt fra bergverk skriver at de lokalt opplever at det blir litt tilfeldig når man begynner en samarbeidsavtale, og når man kaller inn NAV og fastlege. «Tidligere var det mer formelt og det ble gjort mere rutinemessig», er tilbakemeldingen.
Det er Frode Engen, forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, som har sendt ut spørreundersøkelsen. Han ble ikke så overrasket over svarene.
– De bedriftene som jobbet godt med IA tidligere, har fortsatt med det under den nye avtalen. Mens bedrifter som ikke hadde IA-avtaler lokalt fra før, har dessverre ikke heller noe kjennskap til dette i dag, mener han.
Engens erfaring er at innen bygg og anlegg er det de store bedriftene som har fokus på inkluderende arbeidsliv, mens de små og mellomstore bedriftene ikke har det samme fokuset.
Petter (21) har en utviklingshemming og fast jobb: – Det burde vært flere. Jeg tror ikke folk ser potensialet vårt
Må bli synlig
Et av de nye virkemidlene i den nye IA-avtalen var at det ble starta syv bransjeprogram. «Den bransje- og sektorvise utviklingen innen arbeidsmiljø, sykefravær og frafall er viktig for utviklingen i avtalens nasjonale mål. For å støtte opp under målene skal innsatsen derfor målrettes mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall», skrev regjeringen på sin hjemmeside i sakens anledning.
12 av de 17 tillitsvalgte som svarte på forbundets undersøkelse, kjenner ikke til bransjeprogrammene.
Forbundssekretær Frode Engen sitter i bransjeprogrammet for bygg og anlegg, det eneste bransjeprogrammet som omfatter medlemmer av Arbeidsmandsforbundet. Det er ingen bransjeprogram som favner servicesektoren i forbundet.
Han ble overrasket over at så få vet om bransjeprogrammenes eksistens.
– Nå må vi bruke trepartssamarbeidet og synliggjøre IA-avtalen så alle kan bli klar over hva den er. Det må jobbes mer med dette hvis IA-avtalen skal ha en framtid, slår Engen fast.
Spørreundersøkelsen
Arbeidsmandsforbundet sendt ut seks spørsmål til de tillitsvalgte i bransjerådene:
• Kjenner du som tillitsvalgt til IA-avtalen, og hva som er de to hovedmålene?
• En vesentlig endring i dagens IA-avtale er at den nå gjelder hele arbeidslivet og at det ikke lenger er noe krav om lokale samarbeidsavtaler på virksomhetsnivå. Hvordan opplever dere denne endringen?
• Er det tilstrekkelig at det kreves dokumentert dialog, slik som det er i dag eller er det ønskelig å ha en type lokal samarbeidsavtale på virksomhetsnivå?
• Dagens IA-avtale har en tydelig bransjevis tilnærming og har iverksatt sju bransjeprogrammer. Er dette noe dere kjenner til i din bedrift?
• To av verktøyene i IA- avtalen er Arbeidsmiljøportalen.no og NAV Arbeidslivssenter. Er dette verktøy dere er kjent med?
Hvis ja, blir dere som tillitsvalgte involvert i bedriftene ved bistand?
Så mange svarte
Bransjeråd for samferdsel: Åtte av ti.
Bransjeråd for maskin: Fem av ni.
Bransjeråd for bergverk: To av seks.
Bransjeråd for renhold: To av ni.
Bransjeråd for vakt: Ingen av ni.
Dette er IA-avtalen
IA står for inkluderende arbeidsliv. IA-avtalen er en avtale mellom regjeringen, hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden (LO, Unio, YS og Akademikerne) og på arbeidsgiversiden (NHO, KS, Spekter og Virke). I tillegg er også staten som arbeidsgiver part ved Kommunal- og distriktsdepartementet.
Den første IA-avtalen ble inngått høsten 2001. Den nåværende IA-avtalen gjelder for perioden 1. januar 2019 til 31.12.2022. Til høsten skal partene bli enige om en ny avtale som skal gjelder fra 2023 til 2026.
Da partene forhandlet om dagens avtale, ble en del endret.
Den gamle avtalen (2015 – 2018):
En IA-arbeidsplass var en virksomhet som har tegnet en samarbeidsavtale med NAV – altså en IA-avtale. Virksomheten forpliktet seg dermed til å jobbe for å nå målene i avtalen. Samtidig fulgte det noen fordeler med det å være IA-bedrift, som kunne komme de ansatte til gode.
Mål
• Få ned sykefraværet med 20 prosent
• Inkludere flere med funksjonsnedsettelser
• Få flere seniorer til å stå i jobb
Virkemidler
• Utvidet egenmelding
• Tettere oppfølging fra arbeidsgiver og Nav
• Egen kontaktperson i Navs arbeidslivssenter
• Gratis kurs fra Navs arbeidslivssentre
• Tilskudd til forebygging og tilrettelegging
Den nye avtalen (2019 – 2022):
Avtalen gjelder for hele arbeidslivet. Med den nye avtalen kan i prinsippet alle virksomheter få tilgang til de samme virkemidlene. Det eneste kravet er at man må kunne dokumentere at det er dialog mellom partene i virksomheten.
Den mest konkrete endringen, gjaldt egenmeldinger. Forskjellen mellom IA-bedrifter og ikke IA-bedrifter ble visket ut. Tidligere var alle ansatte i IA-bedrifter sikret utvidet rett til egenmelding i opptil 24 kalenderdager i året. Nå forsvinner denne automatiske retten. Ledelsen og de tillitsvalgte må heretter forhandle om utvidet egenmelding på den enkelte arbeidsplass
Mål
• Redusere sykefraværet med 10 prosent fra årsgjennomsnitt for 2018
• Redusere frafallet fra arbeidslivet
Virkemidler
• Arbeidslivssentrene er tilgjengelig for alle som er i gang med forebyggende arbeidsmiljøarbeid.
• Portalen www.arbeidsmiljoportalen.no
• Syv bransjeprogrammer for bransjer med særlig stort potensiale for reduksjon i sykefravær. Bransjene er: Sykehus, sykehjem, barnehager, leverandørindustrien - olje og gass, næringsmiddelindustrien, rutebuss og persontrafikk og bygg og anlegg.
Spørreundersøkelsen
Arbeidsmandsforbundet sendt ut seks spørsmål til de tillitsvalgte i bransjerådene:
• Kjenner du som tillitsvalgt til IA-avtalen, og hva som er de to hovedmålene?
• En vesentlig endring i dagens IA-avtale er at den nå gjelder hele arbeidslivet og at det ikke lenger er noe krav om lokale samarbeidsavtaler på virksomhetsnivå. Hvordan opplever dere denne endringen?
• Er det tilstrekkelig at det kreves dokumentert dialog, slik som det er i dag eller er det ønskelig å ha en type lokal samarbeidsavtale på virksomhetsnivå?
• Dagens IA-avtale har en tydelig bransjevis tilnærming og har iverksatt sju bransjeprogrammer. Er dette noe dere kjenner til i din bedrift?
• To av verktøyene i IA- avtalen er Arbeidsmiljøportalen.no og NAV Arbeidslivssenter. Er dette verktøy dere er kjent med?
Hvis ja, blir dere som tillitsvalgte involvert i bedriftene ved bistand?
Så mange svarte
Bransjeråd for samferdsel: Åtte av ti.
Bransjeråd for maskin: Fem av ni.
Bransjeråd for bergverk: To av seks.
Bransjeråd for renhold: To av ni.
Bransjeråd for vakt: Ingen av ni.
Dette er IA-avtalen
IA står for inkluderende arbeidsliv. IA-avtalen er en avtale mellom regjeringen, hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden (LO, Unio, YS og Akademikerne) og på arbeidsgiversiden (NHO, KS, Spekter og Virke). I tillegg er også staten som arbeidsgiver part ved Kommunal- og distriktsdepartementet.
Den første IA-avtalen ble inngått høsten 2001. Den nåværende IA-avtalen gjelder for perioden 1. januar 2019 til 31.12.2022. Til høsten skal partene bli enige om en ny avtale som skal gjelder fra 2023 til 2026.
Da partene forhandlet om dagens avtale, ble en del endret.
Den gamle avtalen (2015 – 2018):
En IA-arbeidsplass var en virksomhet som har tegnet en samarbeidsavtale med NAV – altså en IA-avtale. Virksomheten forpliktet seg dermed til å jobbe for å nå målene i avtalen. Samtidig fulgte det noen fordeler med det å være IA-bedrift, som kunne komme de ansatte til gode.
Mål
• Få ned sykefraværet med 20 prosent
• Inkludere flere med funksjonsnedsettelser
• Få flere seniorer til å stå i jobb
Virkemidler
• Utvidet egenmelding
• Tettere oppfølging fra arbeidsgiver og Nav
• Egen kontaktperson i Navs arbeidslivssenter
• Gratis kurs fra Navs arbeidslivssentre
• Tilskudd til forebygging og tilrettelegging
Den nye avtalen (2019 – 2022):
Avtalen gjelder for hele arbeidslivet. Med den nye avtalen kan i prinsippet alle virksomheter få tilgang til de samme virkemidlene. Det eneste kravet er at man må kunne dokumentere at det er dialog mellom partene i virksomheten.
Den mest konkrete endringen, gjaldt egenmeldinger. Forskjellen mellom IA-bedrifter og ikke IA-bedrifter ble visket ut. Tidligere var alle ansatte i IA-bedrifter sikret utvidet rett til egenmelding i opptil 24 kalenderdager i året. Nå forsvinner denne automatiske retten. Ledelsen og de tillitsvalgte må heretter forhandle om utvidet egenmelding på den enkelte arbeidsplass
Mål
• Redusere sykefraværet med 10 prosent fra årsgjennomsnitt for 2018
• Redusere frafallet fra arbeidslivet
Virkemidler
• Arbeidslivssentrene er tilgjengelig for alle som er i gang med forebyggende arbeidsmiljøarbeid.
• Portalen www.arbeidsmiljoportalen.no
• Syv bransjeprogrammer for bransjer med særlig stort potensiale for reduksjon i sykefravær. Bransjene er: Sykehus, sykehjem, barnehager, leverandørindustrien - olje og gass, næringsmiddelindustrien, rutebuss og persontrafikk og bygg og anlegg.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin