Merete Holtan

merete.holtan@lomedia.no

I en artikkelserie har Arbeidsmanden og FriFagbevegelse pekt på problematiske sider ved at den norske kulldriften på Svalbard er stengt ned.

Vi har fortalt at norske smelteverk importerer over en halv million tonn «blodkull» fra Colombia for å lage metall, selv om flere selskap sier de ville kjøpt kull fra Svalbard.

Politikere fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet er bekymret for norsk suverenitet på øygruppa, og åpner for ny kullutvinning.

Leder i Norsk Arbeidsmandsforbund, Brede Edvardsen, mener det er høl i huet ikke å ha kulldrift på Svalbard.

Men hvor lang tid vil det egentlig ta å åpne en ny Gruve 8 på øygruppa?

– Investering langt over mål

Rune Mjelde er gruveelektriker og hovedtillitsvalgt for arbeiderne i Store Norske, det statseide selskapet som i over hundre år har tatt ut kull på Svalbard.

Han mener det ikke er all verdens som skal til for å åpne en ny gruve.

– Vi kunne hatt litt magemål og gjort det enkelt i starten, sier Mjelde.

Han sammenligner med da Store Norske brukte over en milliard kroner på å gjøre klar en gruve i Lunckefjell i 2014. Gruva kom aldri i full drift fordi kullprisene sank og Stortinget besluttet å fase ut kull.

– Den enorme investeringa var langt over mål. Vi trenger ikke sette opp et verksted til 50 millioner kroner og gjøre det så fancy. Det holder med en liten brakkerigg hvor vi kan skifte og få oss en matbit. Da kan vi starte opp gruvedrift innen relativt kort tid.

Mjelde mener det handler om politisk vilje.

– Hvis det er politisk vilje og alle godkjenninger blir pushet gjennom systemet, er jeg sikker på at vi kan starte om fire år.

– Hadde en framtid

Siden i fjor sommer har Rune Mjelde vært med på å rydde opp i Gruve 7, den siste norske kullgruva i drift på Svalbard.

Gruve 7 har de siste årene hatt rundt 70 folk i arbeid og tatt ut 120.000 tonn kull årlig.

Det meste har gått til metallurgisk industri og smelteverk i Europa, og kullet er kjent for å ha en «ren» kvalitet.

Arbeidsmanden har tidligere fortalt at det i Bassen i Adventdalen, ikke langt fra Gruve 7, kan ligge kull med samme kvalitet som i Gruve 7.

– Store Norske hadde planene klare for denne gruva allerede for 20 år siden, før kullprisene sank og myndighetene bestemte seg for å legge gruvedriften ned. Planen var å ta ut kullet fra Lunckefjell og deretter flytte arbeidsstyrken over i Bassen og videre til andre områder. Vi hadde minst 40 års framtid, sier hovedtillitsvalgt Mjelde.

– En evig optimist

Malte Jochmann er sjefgeolog i Store Norske. Han smiler av hovedtillitsvalgt Mjeldes anslag.

– Rune er en evig optimist, sier han.

Jochmann korrigerer Mjeldes tidslinje og sier at det er mye som skal til for at Gruve 8 kan åpnes.

Først må det gjøres grundigere undersøkelser av forekomsten.

– Vi trenger to år med prøveboringer, og de kan først komme i gang til neste år.

Hvis resultatet er godt, det vil si at området inneholder kull av god kvalitet som er mulig å hente ut, starter en ny prosess. Da må gruveselskapet søke myndighetene om ulike tillatelser til å utvinne kull.

– Får vi et «fast track», tar det minst to år å konsekvensutrede og få tillatelse. I tillegg må en arealplan reguleres av lokalstyret i Longyearbyen. Først da kan vi begynne å bygge vei over Adventdalen, og den må krysse en elv. Vi kan også trenge å skredsikre eller bygge tunnel, sier Jochmann, og konkluderer:

– Jeg vil tro at fem-seks år er det raskeste vi kan starte opp en ny gruve. Og det er hvis vi møter velvilje hele veien og penger ikke er noe problem.

Gjorde funn for 18 år siden

– Er det riktig at det forelå planer for Bassen allerede for 20 år siden?

Sjefgeologen forteller at Store Norske for første gang registrerte funn av kull i Bassen for 18 år siden.

I 2014 fikk selskapet utmålet i området, etter fire år med prøveboringer og feltarbeid. Et utmål gir eksklusiv rett til å utvinne mineraler eller kull i et avgrenset område, men det kreves fremdeles godkjenninger fra myndighetene for å sette i gang drift.

– Vi hadde selvfølgelig noen ideer om funnet i Bassen, men visste for lite om feltet til å lage klare planer, sier Jochmann.

På den tida ble utvinningen i Svea og Lunckefjell prioritert. Så kom beslutningen om at kulldriften i Svea-området skulle avvikles.

– Da var det heller ikke noe grunn til å fortsette med undersøkelser i Bassen, sier Jochmann.

– Kan gjøres fortere

Svein Jonny Albrigtsen, mangeårig gruvearbeider og leder av LO Svalbard, mener som Rune Mjelde at det ikke trenger å ta veldig lang tid starte opp med ny kullutvinning.

– Det kan gjøres raskere enn på fem-seks år. Man kan begynne å utrede mens man borer og kartlegger, og ha alt klart når boringene er gjort.

Albrigtsen mener at alt koker ned til én ting:

– Det må være velvilje fra myndighetene.

250 nye nordmenn på Svalbard

Hovedtillitsvalgt Rune Mjelde ser for seg at en ny gruve i Bassen kan ta ut kullet i et rolig tempo, i et volum på størrelse med det som ble produsert i Gruve 7. Det vil gi arbeid til rundt 70 personer.

Hvis halvparten av disse har familie som bor i Longyearbyen, vil det bety rundt 250 flere nordmenn som bor på Svalbard, regner Mjelde.

Han mener det ville styrke norsk tilstedeværelse og suverenitet på øygruppa.

– En ny gruve kunne gitt arbeid til nordmenn i 100 år til, sier han.

– Drifte tilstedeværelse

En av grunnene til at myndighetene ville slutte med kull på Svalbard, var at driften ikke var lønnsom.

Det vet Rune Mjelde, men han minner om at gruvene på Svalbard historisk ikke har vært drevet for å tjene penger, men for å markere at øygruppa er norsk.

– I de over hundre årene det har vært gruvedrift her, er det ikke mange år hvor det er drevet med overskudd. Formålet fra statens side har vært å opprettholde tilstedeværelse og stabilitet. Det er altså helt andre grunner til at vi har fått holde på.

Gruveelektrikeren mener at ny Gruve 8 nettopp kan befeste norsk suverenitet.

– Kullprisene svinger veldig, men det er jo ikke helt ukjent for styresmaktene å betale for å drifte en tilstedeværelse på Svalbard.

Lønnsomt eller ikke?

Leder i Norsk Arbeidsmandsforbund, Brede Edvardsen, har til Arbeidsmanden sagt at kulldrift på Svalbard vil kunne være lønnsom fordi det er stor etterspørsel etter råstoff med de egenskapene Svalbard-kullet har.

Sjefgeolog Malte Jochmann i Store Norske tilbakeviser at en ny gruve vil være lønnsom.

– Det krever store investeringer å åpne en ny gruve. Blant annet er helt nytt utstyr dyrt, og kullprisen er for lav til å veie opp for investeringene.

Jochmann presiserer:

– Det er ikke umulig å tjene penger på en ny gruve, men det er vanskelig. Det vil i så fall kreve et veldig høyt produksjonsvolum. En slik gruve som Rune Mjelde snakker om, vil ikke tjene nok til å dekke investeringene.

15,4 millioner tonn kull

Rune Mjelde er overbevist om at Store Norske ville fått solgt kullet fra en ny Gruve 8, blant annet til tyske Clariant, som i over 40 år har brukt Gruve 7-kullet i sin metallurgiske industri.

Mjelde sier det er mer enn nok kull igjen i fjellene på Svalbard, blant annet i Bassen.

Malte Jochmann sier det er kartlagt en ressurs på 15, 4 millioner tonn i Bassen.

– Men med kullfeltets form vil det bare være mulig å drive ut omtrent halvparten. Det er et forsiktig estimat, og mer boring må til for å finne ut hvor mye og hvordan kullet kan tas ut.

– Brukt sin medmenneskelighet

Rune Mjelde er ikke i tvil om at en Gruve 8 også kunne forsynt norsk industri med kull, som i dag importerer over en halv million tonn kull fra Colombia.

Han ser samtidig at det er et spørsmål om kostnader og konkurranse.

– Kull fra Svalbard koster mer enn kull fra Colombia, og det gir dyrere produkter å selge. Da blir det vanskelig å argumentere for at bedriftene skal kjøpe fra oss.

– Hva synes du om at norske selskap importerer kull fra land som Colombia?

– Jeg synes at man skulle sett litt bort fra business-aspektet og brukt litt av sin medmenneskelighet. Det er arbeidere i Colombia som står i dritten, de kan ikke få mye betalt når kullet selges så billig. Jeg synes også at myndighetene burde lagt til rette for gruvedrift med gode arbeidsvilkår her hjemme.

Mjelde legger til at solidaritet koster.

– Dette er kanskje litt store tanker: Men hvis folk hadde vært villig til å betale for hva en vare faktisk koster, hadde vi fått en bedre verden.

Gruve 7 på Svalbard

Sissel M. Rasmussen