Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Det var ved busstoppet rett der borte, om kvelden, mot slutten av vakta mi, sier Martin Martinsen og peker bortover veien mot busstoppet på Sagene i Oslo.

Martinsen har på seg svart vekteruniform, og står og småhutrer i den iskalde desember-morgenen. Det har gått over ett år siden at han, ved akkurat dette busstoppet, ble spyttet i ansiktet av en passasjer i forbindelse med en billettkontroll på bussen.

Passasjeren det er snakk om, hadde – etter det Martinsen erfarer – vært framme hos bussjåføren og kjøpt billett. Men da kollegaen til Martinsen spurte om å få se den, kastet vedkommende billetten på bakken og begynte å skjelle vekteren ut.

Passasjeren nektet å gå av bussen, og først da de to vekterne truet med å ringe politiet, bestemte han seg for å gjøre noe med det.

– I fart, mens han hoppet ut døra, snudde han seg og spytta meg i trynet, sier Martinsen.

Han tok tak i jakka til passasjeren for å få pratet med ham, men passasjeren slo rundt seg. Det var først da kollegaen kom med en arm på skrå bakfra, at de to fikk lagt vedkommende i bakken og ringt politiet.

 – De kom ganske fort og fikk ordnet opp i det, sier Martinsen.

Vektere kan bare bruke fysisk makt dersom formålet er å hindre noen i å fortsette «sin straffbare virksomhet eller hindre vedkommende i å unnslippe før politiet kommer», ifølge Justis- og beredskapsdepartementet.

Les også: Ferske ansatte får 17.000 kroner mer i lønn enn erfarne kollegaer i fengselet

Ønsker å kunne holde igjen passasjerer

Men, det er ikke alltid at politiet kommer når Martinsen og vekter-kollegaene ringer. Et eksempel er når passasjerer går av bussen uten å betale for bota si.

 – Vi tror ikke de har kapasitet til å hjelpe oss. Før, da vi hadde tilbakeholdsrett, var det veldig sjelden at vi trengte å ringe politiet. Da måtte vedkommende som ikke hadde billett bli på bussen til han eller hun hadde gitt oss nødvendig informasjon, sier Martinsen.

FÅR IKKE GJORT JOBBEN ORDENTLIG: – Det skjer veldig, veldig ofte at en passasjer som ikke har billett bare stikker av, sier Martin Martinsen.

Jan-Erik Østlie

Retten til å holde igjen passasjerer som ikke har gyldig billett ble innført i 2003. I mange år trodde kollektivtransportselskapene at denne retten også gjaldt innleide vektere, men for to år siden kom det en dom som slo fast det motsatte.

I forbindelse med en straffesak mot en busspassasjer som var tiltalt for kroppskrenkelse mot innleid vekter som utført billettkontroll, slo Høyesterett i 2020 fast at yrkestransportloven ikke hjemler tilbakeholdsrett for innleide billettkontrollører.

Med andre ord har ikke innleide billettkontrollører selvstendig rett til å holde igjen, det har bare transportselskapets egne ansatte.

Det betyr at Martinsen og kollegaene, som er innleide vektere, ikke har rett til å holde tilbake passasjerer som ikke har gyldig billett. Det har de kun dersom de har følge av en ansatt i transportselskapet.

Martinsen føler at han ikke får gjort jobben sin ordentlig.

– Det skjer veldig, veldig ofte at en passasjer som ikke har billett bare stikker av. Vi hører det støtt og stadig, opptil flere ganger om dagen at «du har ikke rett til å holde igjen, så vi bare går». Det er flaut. Det går jo på yrkesstoltheten løs. De fleste av oss håper at vi får tilbakeholdsrett, sier han.

Kan bli endring

Nå kan Martinsen kanskje få ønsket sitt oppfylt.

 – Vi ønsker at de innleide vekterne skal få den samme retten til å holde igjen passasjerer som de ansatte, sa samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i en pressemelding tidligere i år.

MENER VEKTERNE ER GODT RUSTET: Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) understreker at vekterne i dag har strenge krav til kontroll og obligatorisk utdanning.

Arbeiderpartiet

I framlegget til lovendringen er det lagt til grunn at vekterne skal kunne holde igjen passasjerer dersom politiet er på vei. Slik er loven for transportselskapets egne ansatte i dag også.

– Siden vekterne gjorde dette i årene før dommen fra Høyesterett, fordi transportselskapene trodde de hadde rett til det, er dette en godt utprøvd ordning, sier samferdselsministeren.

Han understreker også at vekterne i dag har strenge krav til kontroll og obligatorisk utdanning, og at de derfor er godt rustet for slike jobber.

Les også: Yngve passer på at Europa får gass, men er oppgit over media

Flere velger å gå fra boten sin

I dag er det nærmest utelukkende innleide vaktselskap som gjennomfører billettkontroll.

Ifølge pressemeldingen tyder tall fra transportselskapene på at flere velger å gå fra boten sin fordi de vet at de ikke kommer til å bli stoppet av vekterne. Tall fra Ruter viser at det i perioden 2018 og fram til i dag er 550.000 personer som er tatt i billettkontroll.

– Det er uheldig. Vi kommer ikke unna at det å ta kollektivtransport koster penger, og alle må gjøre opp for seg, sier samferdselsminister Nygård.

Vurderer høringsinnspillene

Forslaget om «Tilbakeholdsrett for innleide billettkontrollører» hadde høringsfrist 21. oktober, og ifølge kommunikasjonsenheten i samferdselsdepartementet blir det nå jobbet med å oppsummere og vurdere høringsinnspillene.

Det vil altså ta litt tid før vi vet mer om lovforslaget vil gå igjennom, men ut fra høringssvarene å dømme, er det delte meninger.

Norsk Arbeidsmandsforbund er positive til forslaget. Forbundssekretær Terje Mikkelsen trekker fram at forbundet, sammen med NHO Service og Handel, bransjen, politiet og øvrige aktører, har vært svært delaktig i utformingen av læreplaner og opplæringsløp innenfor vekterbransjen.

 – Vi har i fellesskap fått på plass en viktig og god utdanning, med blant annet et stort søkelys på rammeverk, kommunikasjon, konflikthåndtering, maktbruk og tilbakeholdsrett, sier Mikkelsen.

ER POSITIV: Terje Mikkelsen i Norsk Arbeidsmandsforbund. 

Ane Børrud

Fagforbundet støtter derimot ikke forslaget. De er enige i beskrivelsen av at vekterbransjen i dag i hovedsak er seriøs, men mener derimot at kontrollvirksomhet er et varig behov som transportselskapene har ansvaret for.

 – Vi mener prinsipielt at folk skal være ansatt for dem de jobber for, og ikke leies inn, skriver rådgiver i Fagforbundet, Torgeir Holm, i høringssvaret.

Politiets Fellesforbund er heller ikke positive til forslaget. De mener at den foreslåtte lovendringen vil føre til at ansvarsforholdet pulveriseres bort fra det ansvarlige selskapet til en tredjepart. På sikt frykter de en mer privatisert maktbruk som de mener samfunnet ikke er tjent med.

– Vil føle meg mer hørt

For Martin Martinsen vil en lovendring bety mye.

– Jeg vil føle meg mer hørt. Jeg håper for vår del at vi får tilbakeholdsrett. Jeg tror det vil hjelpe, ikke bare oss i Securitas, men også for eksempel hos Sporveien. Da blir det likt uansett hvem som utfører billettkontrollen, sier han.

Martinsen skjønner at flere er skeptiske, blant annet Politiets Fellesforbund, men tror ikke at en lovendring vil by på flere sammenstøt og mer jobb for politiet.

 – Erfaringsmessig er det ikke sånn. Da vi hadde tilbakeholdsrett før, ble det færre telefoner til politiet, sier han.

 Mye lest: – Julebordet fikk meg til å føle at jeg ikke var verdt noe, sier innleide Seweryn