Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

Jan-Erik Østlie (foto)

 – Jeg hadde skikkelig flaks som kom over disse skoene på tilbud!

Ramin Tirna peker på det han har på beina: Et par svarte, lette joggesko med kraftig såle.

Han jobber som vekter i Sparebank 1-bygget ved Youngstorget i Oslo, og både går og står mye i løpet av en dag.

Det kan til tider være smertefullt, for Tirna sliter med kompartmentsyndrom, en sykdom som gjør at han ofte har vondt i venstre fot og ankel.

På grunn av smertene, har fysioterapeuten hans anbefalt sko med overpronasjonsstøtte. Skoene gir god demping og belaster foten mindre. Det er sånne sko Tirna nå har på beina.

Problemet er bare at slike «spesialsko» gjerne koster rundt 3000 kroner.

I den lokale lønns- og avtaleboka til Securitas står det at bedriften skal dekke sko for maksimalt 1000 kroner årlig for «vektere som ikke kan bruke standard fottøy pga. legemlig eller oppdragsmessige årsaker.»

Tirna skulle ønske at bedriften dekket mer.

– Det er jo vi vektere som er ute og gjør jobben, sier han.

Dette sier tariffavtalene: Hvem betaler jobbskoene dine – sjefen eller du?

Hardt inngrep i budsjettet

Det var i sommer at Tirnas fysioterapeut nevnte ideen med å prøve sko med overpronasjonsstøtte.

Tidligere brukte vekteren bare «vanlige sko», som alle vektere i Securitas får utdelt som en del av uniformen.

Tirna forteller at han kunne ha vondt resten av dagen, og gjerne flere dager etter en arbeidsdag med disse på beina.

 – Jeg haltet og hadde smerter hver gang jeg kom til fysioterapeuten. De nye skoene har hjulpet veldig. Smerten vil alltid være der, men er betraktelig redusert. Det er lettere for meg å stå og bruke foten på jobb nå enn det ville vært om jeg hadde brukt «vanlige sko», sier Tirna.

Han håper skoene han nå har på beina vil vare lenge, for å bruke mange tusen kroner på arbeidssko er et hardt inngrep i budsjettet.

– Det er belastende å tenke på. Vi får ikke tilbakebetalt pengene før etter at vi selv har kjøpt skoene, og da må vi vente til neste lønningsdag. Da jeg kjøpte disse skoene måtte jeg være veldig forsiktig med økonomien fram til neste utbetaling, sier han.

Bioingeniørene startet eget jobbsko-prosjekt: Byttet ut crocs og joggesko med arbeidssko

Har stått stille i rundt 15 år

– Du får ikke rare skoene for 1000 kroner, i alle fall ikke om du skal ha ordentlige sko. Mange av vekterne går og står veldig mye, og da må man ha sko som er gode til det formålet, sier Terje Mikkelsen.

Han er forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund for vaktbransjen, og kan fortelle at summen på 1000 kroner, som Securitas operer med, har stått stille i omtrent 15 år.

Mikkelsen er tydelig på hva han mener bør gjøres:

 – Med tanke på at summen har stått stille i så mange år, må den justeres opp.

Det var i sommer at Tirnas fysioterapeut nevnte ideen med å prøve sko med overpronasjonsstøtte.

Jan-Erik Østlie

Avarn dekker sko

Hos vakt-konkurrenten Avarn, er sko-ståa en annen.

Klubbleder for Avarn i Oslo og Viken, Gunnar Bentehaugen forteller at bedriften betaler for sko til dem som trenger det.

 – Dersom en vekter trenger en spesiell skotype, så krever bedriften en legeattest, og så dekker den som regel det skoene koster. En sjelden gang må vi kanskje krangle om det, men det er ikke ofte, sier Bentehaugen.

Han er på bransjeråd vakt i Arbeidsmandsforbundet når Arbeidsmanden tar kontakt, og kan fortelle at han også har snakket med klubbleder og hovedtillitsvalgt i Avarn i Agder om sko.

– Ingen av oss kan erindre noen saker på dette. Det er mulig tillitsvalgt må sende en e-post til en leder i ny og ne, men vi anser ikke dette som noen sak hos oss, sier han.

Sju spørsmål og svar: Hvilke sko bør jeg bruke på jobben?

– Burde heves betraktelig

Stian Tveitan er hovedtillitsvalgt i Securitas, og kan fortelle at det er en pågående sak mellom ledelsen i bedriften og tillitsvalgte om å øke satsene for kjøp av sko.

– Vi mener at beløpet som har stått i særavtalen i rundt 15 år burde heves betraktelig. Det har jo skjedd en del på den tida – prisene har nesten doblet seg.

Tveitan forteller at HR-direktøren i Securitas tilbød vekterne 1100 kroner, altså 100 kroner mer, noe de ikke var fornøyde med.

Dersom det ikke lykkes dem å få opp summen, er håpet å gjøre om teksten i særavtalen, sånn at det ikke står en spesifikk sum.

– Jeg håper at vi klarer å lande på noe som gjør at vi ivaretar den enkelte ansatte. Det viktigste er at den ansatte får de skoene som vedkommende faktisk trenger – avhengig om de koster 1000 eller 3000 kroner. Den ordningen vi har nå, er ikke god nok, sier Tveitan.

HR-direktør: Vil sende regningen til Nav

Arbeidsmanden har vært i kontakt med HR-direktør i Securitas, Inger Lovise Lunde, og stilt spørsmål om hvilke sko hun mener man får for 1000 kroner, og hvorfor hun mener at det var et godt forslag å øke sko-satsen til 1100 kroner.

Lunde svarer følgende i en e-post:

 «Securitas er av den oppfatning av at så lenge det finnes ordninger i Nav som håndterer denne type saker, er det ikke nødvendig for Securitas å finansiere».

Hovedtillitsvalgt Tveitan mener at Securitas har et tilretteleggingsansvar, og trekker fram §4-6 i Arbeidsmiljøloven om særlig tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne.

– Det er klart at den ansatte kan gå til Nav, men det er en stor papirmølle som krever ekstra ordninger og erklæringer. Å betale 2500 kroner vil være rimeligere for bedriften enn utgiftene med sykemeldinger og egenmeldinger. Vi hadde hatt et mye bedre arbeidsmiljø om bedriften hadde støttet opp om den ansatte, sier Tveitan.

Arbeidsmanden har vært i kontakt med Securitas for en kommentar, men har etter flere purringer ikke fått svar. Inger Lovise Lunde har fått spørsmål om hun ønsker å svare på uttalelsen til Tveiten, men har ikke besvart henvendelsen.

Spørsmål og svar: Er det greit å gå med høyhælte sko hvis man jobber i barnevernet?

Debatten går på Facebook: Hva har gravemaskinførerne nedentil?