JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
 – Jeg haltet og hadde smerter hver gang jeg kom til fysioterapeuten. De nye skoene har hjulpet veldig, sier Ramin Tirna.

 – Jeg haltet og hadde smerter hver gang jeg kom til fysioterapeuten. De nye skoene har hjulpet veldig, sier Ramin Tirna.

Jan-Erik Østlie

Arbeidstøy

Vekter Ramin må bruke spesialsko på jobb, men bedriften dekker kun 1000 kroner

Smerter i venstre legg gjør at Ramin Tirna må bruke sko med ekstra støtte. Skoene koster gjerne 3000 kroner og vekteren må betale det meste selv.



02.12.2023
08:00
04.12.2023 10:49

camilla.yndestad@lomedia.no

 – Jeg hadde skikkelig flaks som kom over disse skoene på tilbud!

Ramin Tirna peker på det han har på beina: Et par svarte, lette joggesko med kraftig såle.

Han jobber som vekter i Sparebank 1-bygget ved Youngstorget i Oslo, og både går og står mye i løpet av en dag.

Det kan til tider være smertefullt, for Tirna sliter med kompartmentsyndrom, en sykdom som gjør at han ofte har vondt i venstre fot og ankel.

På grunn av smertene, har fysioterapeuten hans anbefalt sko med overpronasjonsstøtte. Skoene gir god demping og belaster foten mindre. Det er sånne sko Tirna nå har på beina.

Problemet er bare at slike «spesialsko» gjerne koster rundt 3000 kroner.

I den lokale lønns- og avtaleboka til Securitas står det at bedriften skal dekke sko for maksimalt 1000 kroner årlig for «vektere som ikke kan bruke standard fottøy pga. legemlig eller oppdragsmessige årsaker.»

Tirna skulle ønske at bedriften dekket mer.

– Det er jo vi vektere som er ute og gjør jobben, sier han.

Dette sier tariffavtalene: Hvem betaler jobbskoene dine – sjefen eller du?

Hardt inngrep i budsjettet

Det var i sommer at Tirnas fysioterapeut nevnte ideen med å prøve sko med overpronasjonsstøtte.

Tidligere brukte vekteren bare «vanlige sko», som alle vektere i Securitas får utdelt som en del av uniformen.

Tirna forteller at han kunne ha vondt resten av dagen, og gjerne flere dager etter en arbeidsdag med disse på beina.

 – Jeg haltet og hadde smerter hver gang jeg kom til fysioterapeuten. De nye skoene har hjulpet veldig. Smerten vil alltid være der, men er betraktelig redusert. Det er lettere for meg å stå og bruke foten på jobb nå enn det ville vært om jeg hadde brukt «vanlige sko», sier Tirna.

Han håper skoene han nå har på beina vil vare lenge, for å bruke mange tusen kroner på arbeidssko er et hardt inngrep i budsjettet.

– Det er belastende å tenke på. Vi får ikke tilbakebetalt pengene før etter at vi selv har kjøpt skoene, og da må vi vente til neste lønningsdag. Da jeg kjøpte disse skoene måtte jeg være veldig forsiktig med økonomien fram til neste utbetaling, sier han.

Bioingeniørene startet eget jobbsko-prosjekt: Byttet ut crocs og joggesko med arbeidssko

Har stått stille i rundt 15 år

– Du får ikke rare skoene for 1000 kroner, i alle fall ikke om du skal ha ordentlige sko. Mange av vekterne går og står veldig mye, og da må man ha sko som er gode til det formålet, sier Terje Mikkelsen.

Han er forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund for vaktbransjen, og kan fortelle at summen på 1000 kroner, som Securitas operer med, har stått stille i omtrent 15 år.

Mikkelsen er tydelig på hva han mener bør gjøres:

 – Med tanke på at summen har stått stille i så mange år, må den justeres opp.

Det var i sommer at Tirnas fysioterapeut nevnte ideen med å prøve sko med overpronasjonsstøtte.

Det var i sommer at Tirnas fysioterapeut nevnte ideen med å prøve sko med overpronasjonsstøtte.

Jan-Erik Østlie

Avarn dekker sko

Hos vakt-konkurrenten Avarn, er sko-ståa en annen.

Klubbleder for Avarn i Oslo og Viken, Gunnar Bentehaugen forteller at bedriften betaler for sko til dem som trenger det.

 – Dersom en vekter trenger en spesiell skotype, så krever bedriften en legeattest, og så dekker den som regel det skoene koster. En sjelden gang må vi kanskje krangle om det, men det er ikke ofte, sier Bentehaugen.

Han er på bransjeråd vakt i Arbeidsmandsforbundet når Arbeidsmanden tar kontakt, og kan fortelle at han også har snakket med klubbleder og hovedtillitsvalgt i Avarn i Agder om sko.

– Ingen av oss kan erindre noen saker på dette. Det er mulig tillitsvalgt må sende en e-post til en leder i ny og ne, men vi anser ikke dette som noen sak hos oss, sier han.

Sju spørsmål og svar: Hvilke sko bør jeg bruke på jobben?

– Burde heves betraktelig

Stian Tveitan er hovedtillitsvalgt i Securitas, og kan fortelle at det er en pågående sak mellom ledelsen i bedriften og tillitsvalgte om å øke satsene for kjøp av sko.

– Vi mener at beløpet som har stått i særavtalen i rundt 15 år burde heves betraktelig. Det har jo skjedd en del på den tida – prisene har nesten doblet seg.

Tveitan forteller at HR-direktøren i Securitas tilbød vekterne 1100 kroner, altså 100 kroner mer, noe de ikke var fornøyde med.

Dersom det ikke lykkes dem å få opp summen, er håpet å gjøre om teksten i særavtalen, sånn at det ikke står en spesifikk sum.

– Jeg håper at vi klarer å lande på noe som gjør at vi ivaretar den enkelte ansatte. Det viktigste er at den ansatte får de skoene som vedkommende faktisk trenger – avhengig om de koster 1000 eller 3000 kroner. Den ordningen vi har nå, er ikke god nok, sier Tveitan.

HR-direktør: Vil sende regningen til Nav

Arbeidsmanden har vært i kontakt med HR-direktør i Securitas, Inger Lovise Lunde, og stilt spørsmål om hvilke sko hun mener man får for 1000 kroner, og hvorfor hun mener at det var et godt forslag å øke sko-satsen til 1100 kroner.

Lunde svarer følgende i en e-post:

 «Securitas er av den oppfatning av at så lenge det finnes ordninger i Nav som håndterer denne type saker, er det ikke nødvendig for Securitas å finansiere».

Hovedtillitsvalgt Tveitan mener at Securitas har et tilretteleggingsansvar, og trekker fram §4-6 i Arbeidsmiljøloven om særlig tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne.

– Det er klart at den ansatte kan gå til Nav, men det er en stor papirmølle som krever ekstra ordninger og erklæringer. Å betale 2500 kroner vil være rimeligere for bedriften enn utgiftene med sykemeldinger og egenmeldinger. Vi hadde hatt et mye bedre arbeidsmiljø om bedriften hadde støttet opp om den ansatte, sier Tveitan.

Arbeidsmanden har vært i kontakt med Securitas for en kommentar, men har etter flere purringer ikke fått svar. Inger Lovise Lunde har fått spørsmål om hun ønsker å svare på uttalelsen til Tveiten, men har ikke besvart henvendelsen.

 

Spørsmål og svar: Er det greit å gå med høyhælte sko hvis man jobber i barnevernet?

Debatten går på Facebook: Hva har gravemaskinførerne nedentil?

 

02.12.2023
08:00
04.12.2023 10:49



Mest lest

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

– Lønnsmessig er jo dette som å jobbe i Nordsjøen sammenlignet med å kjøre drosje

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Erlend Angelo

Frustrerte Ringnes-arbeidere varslet ukelang streik. Da satte LO foten ned

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

Leif Martin Kirknes

Ole André fikk sparken etter Facebook-ytringer. Nå får han jobben tilbake

ORGANISATOR: Salgskonsulent i BCP Norway, Arne J. Aarum, fikk med seg de fleste av kollegene sine og søkte om tariffavtale.

ORGANISATOR: Salgskonsulent i BCP Norway, Arne J. Aarum, fikk med seg de fleste av kollegene sine og søkte om tariffavtale.

Brian Cliff Olguin

Arne fikk et tips av en kollega. Det var verdt over en million kroner i pensjon

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

Helge Rønning Birkelund

Han kjempet for et godt naboskap med Russland. Nå er Rune (69) bare fortvilet

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

Brian Cliff Olguin

Nicholay ble redningsmann da Teslaen havna i fjorden

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Brian Cliff Olguin

Anne var på toppen av karrieren. Så kom overgangsalderen

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland.

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland.

Leif Martin Kirknes

Hvis Statnett-sjefen fikk velge, hadde strømstøtten blitt fjernet

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

André Kjernsli

Vålerenga-spiller og tillitsvalgte Thomas: – Jeg får betalt for å leke

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

Leif Martin Kirknes

Staten har ikke kontroll på lønnsutgiftene sine, mener forbundsleder

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Martin Guttormsen Slørdal

Magne og Wirginia bruker kunstig intelligens for å avsløre skurker

UT AV VESTBREDDEN: UNI Global Union-leder Christy Hoffman vil ha Oljefondet ut av okkuperte områder.

UT AV VESTBREDDEN: UNI Global Union-leder Christy Hoffman vil ha Oljefondet ut av okkuperte områder.

Brian Cliff Olguin

20 millioner arbeidere fra 150 land med Palestina-krav til Oljefondet

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

Erlend Angelo

Heller ikke i 2024 blir ny AFP en del av lønnsoppgjøret

BLENDET: Da Emil Kjærvik var seks år så han et uforklarlig, blendende lys på den lyse sommerhimmelen. Siden har han vært fascinert av UFOer og det uforklarlige.

BLENDET: Da Emil Kjærvik var seks år så han et uforklarlig, blendende lys på den lyse sommerhimmelen. Siden har han vært fascinert av UFOer og det uforklarlige.

Håvard Sæbø

Hva var det blennende lyset Emil så? Hittil har ingen kunnet forklare

Erling Slyngstad-Hægeland

Badeklubb på jobb: – Gøy at vi kan møtes uten klær


Flere saker