JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Vekterne krever høyere lønn.

Vekterne krever høyere lønn.

Tri Nguyen Dinh

Lønnsoppgjøret i vaktbransjen:

Vekterne henger etter på lønn. Dette krever de foran årets lønnsforhandlinger

Tirsdag 25. august klokken 12:00 starter vekternes lønnsforhandlinger. Kravene er blant annet høyere lønn, bedre natt- og helgetillegg og forskuttering av sykepenger.



24.08.2020
12:40
24.08.2020 12:57

ane.borrud@lomedia.no

Norsk Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel har to dager på seg til å bli enige om en ny overenskomst for vaktbransjen. Fristen er onsdag klokken 24:00, det vil si natt til torsdag.

Null er tull

– Vi vet at verden ser annerledes ut nå enn i februar. Men det er viktig at koronasituasjonen ikke blir misbrukt. Vi skal ha et godt arbeidsliv med gode arbeidsforhold på andre siden av koronaen, slår forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen, fast.

Et nulloppgjør er uaktuelt, sier Terje Mikkelsen, forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Et nulloppgjør er uaktuelt, sier Terje Mikkelsen, forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Eirik Dahl Viggen

Vekterne krever blant annet:

• å styrke medlemmenes kjøpekraft,
• å øke natt-tillegget utover 26 kroner i timen,
• å øke helgetillegget utover 46 kroner i timen, og
• at vekterne skal få sykepenger forskuttert fra arbeidsgiver.

Overhenget (se faktaramme) for vekterne fra i fjor er på 0,8 prosent, og de siste tallene for prisstigningen viser en prisvekst på 1,4 prosent. Det vil si at uten en lønnsøkning på minst 0,6 prosent, vil prisene stige mer enn inntekten øker, og kjøpekraften reduseres.

NHOs representantskap har på sin side lagt følgende føringer for lønnsforhandlingene:

• Det kan ikke gis sentrale tillegg eller høyere minstelønnssatser.

• Andre endringer som øker kostnadene, som eksempelvis skiftordninger, overtidsbetaling, reisetid, forskuttering av sykepenger mv., må utstå.

• Norsk arbeidsliv må i år vise samfunnsansvar og bidra til å få norsk økonomi ut av krisen pandemien har skapt. Dette gjelder også de lokale oppgjørene. For å sikre konkurranseevnen og trygge arbeidsplassene bør de lokale parter derfor avstå fra lokale lønnstillegg.

Et nulloppgjør vil gi nedgang i kjøpekraften. Det vil ikke Arbeidsmandsforbundet godta.

– Bare det at NHO gjør et sånt vedtak, viser at de mangler respekt for lønnsdannelsen. Dersom NHO Service og Handel står på NHO sine krav, møter de til forhandlinger uten reell forhandlingsvilje. Da er det ikke noe vits å sitte ved forhandlingsbordet, slår Mikkelsen fast.

Les også: Sjefen for Norsk Industri har sagt «null» i fem lønnsoppgjør på rad. Nå gjør han det igjen

Sakker akterut

Å få heva lønna til vekterne har vært et krav i mange år. Etter vekterstreiken i 2010 ble partene enige om å ha særskilte forhandling innen januar i 2011, 2012 og 2013, og at lønnsutviklingen i bransjen skulle heves som et ledd i arbeidet med å heve bransjens status og gjøre den i stand til å konkurrere om arbeidskraft.

– Etter streiken i 2010 gikk lønna til vekterne opp fra om lag 83 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, til 90 prosent. Nå er vi på vei ned igjen, og ligger på rundt 88 prosent, forteller Terje Mikkelsen.

Frontfaget fikk 50 øre mer i timen

Årets lønnsoppgjør i industrien endte med et generelt lønnstillegg til alle på 50 øre timen, om lag 1.000 kroner året. Lavtlønte i tekstilindustrien får også et særskilt tillegg på 1,50 kroner. Tilleggene gjelder fra 1. april. Minstelønnssatsene øker mellom 7,50 og 8,50 kroner.

– Fellesforbundet har anbefalt denne løsningen, og Norsk Industri aksepterer den. Rammen er på 1,7 prosent, sier Fellesforbundet-leder Jørn Eggum til FriFagbevegelse.

Også forskuttering av sykelønn fra bedrift til ansatte har vært en viktig sak for Fellesforbundet. I dag er det mange bedrifter som forskjellsbehandler funksjonærer og arbeidere, og forskuddsutbetaler sykepengene til funksjonærer mens arbeiderne må gå veien om Nav.

– Kravet om at bedrifter skal forskuttere sykepenger ble ikke oppnådd. Men vi har fått på plass at det skal bli slutt på forskjellsbehandling av arbeidere og funksjonærer, sier Eggum.

Norsk Industris Stein Lier-Hansen tror det kommer til å bli mye strid om forskuttering av sykepenger blant arbeidsgiverne.

– Fellesforbundet fremmet forslag om at alle bedrifter skulle forskuttere sykepenger. Det ble det ikke noe av. I stedet ble det at alle i samme bedrift skal behandles likt. Det er to problemer knyttet til det. Det ene er at dette vil skape et stort byråkrati. Det andre er at det vil tære på bedriftenes likviditet, sier Lier Hansen.

Les også: Slik ble resultatet i frontfaget: 50 øre til alle, mer til lavtlønte

Forventninger etter frontfaget

– Frontfaget legger føringer for alle andre lønnsoppgjør. Ramma er nå beregnet til å være 1,7 prosent. Hva kan vekterne forvente seg i lys av frontfaget?

– Vekternes overheng er på 0,8 prosent, det vil si at vi har 0,9 å gå på opp til 1,7 prosent, sier forbundssekretær Mikkelsen.

Han synes det er gledelig at Fellesforbundet klarte å bevege Norsk Industri vekk fra nullvisjonen.

– Vekterne har ikke lokale forhandlinger, og forventer litt utover det som frontfaget har kommet til, så vi ikke blir hengende etter, slår han fast.

– Det at lavtlønte i tekstilindustrien får et ekstra tillegg, vil det legge noen føringer for dere?

– Vi er også et lavløntyrke, og dette gir signaler om at lavtlønte skal gis noe ytterligere under årets lønnsoppgjør.

Selv om Fellesforbundet ikke kom i havn med kravet om at alle skal få forskuttering av sykepenger fra bedriften, vil Arbeidsmandsforbundet fortsatt kreve dette for vekterne.

– Etter det jeg kjenner til, er det også sånn i vaktbransjen at de høyere stillingene får forskuttert sykepenger, men ikke vekterne. Vi ønsker forskuttering for alle. Det handler om at alle skal ha en fast inntekt hver måned, uten å være avhengig av at det er rask saksbehandling hos Nav. Du skal få den samme lønna fra bedriften uansett om du er frisk eller syk.

Les også: Hotellkokk Daniel ødela kneet, men får ikke sykepenger – verken fra Nav eller jobben

I front for de lavtlønte

Det finnes to typer overenskomster. Normallønnsoverenskomster og minstelønnsoverenskomster. På minstelønnsoverenskomster er det lokale forhandlinger på hver arbeidsplass i tillegg til de sentrale forhandlingene. Det er det ikke på normallønnsoverenskomstene. Her er det faktiske lønnssatsen som står oppført i tariffavtalen som utbetales.

I Norge har vi en frontfagsmodell, der industrien forhandler først. Industrioverenskomsten er en minstelønnsoverenskomst. Nytt av i år er at vekterne er først ute av normallønnsoverenskomstene, det vil si alle dem som jobber i bransjer der det ikke er lokale forhandlinger, der brorparten tilhører serviceyrkene.

Dermed vil resultatet fra vekternes forhandlinger kunne legge føringer for resten av serviceyrkene, som et slags frontfag for service.

– Tidligere var det hotell- og restaurant som var først ute, men nå har de fått lokal forhandlingsrett, forklarer Mikkelen.

Han tror LO spurte vekterne om å være først fordi vekterne med sine 4.2000 medlemmer er et av de største overenskomstområdene mellom LO og NHO i servicesektoren.

– Kjenner dere på krav og forventninger fra andre serviceyrkene?

– Ikke så veldig. Men medlemmene våre har store forventninger til at vi skal få til gode resultater når det gjelder lønn og økt kjøpekraft. Vi gjør den jobben vi skal gjøre uansett, nemlig å få til et så bra resultat som mulig for våre medlemmer, sier forbundssekretær Mikkelsen.

Streik er mulig

Dersom partene ikke blir enige ved forhandlingsbordet 25. og 26. august, blir det brudd. Da skal Riksmekleren straks varsles, og partene skal møtes hos Riksmekleren for å prøve å finne en løsning. Blir de ikke enige her heller, kan det blir streik.

Mikkelsen mener det er fullt mulig å streike selv om samfunnet er midt i en korona-krise.

– Streik er det eneste lovlige middelet vi har i en forhandling hvis vi ikke blir enige. Men vi må selvfølgelig ha koronaen i bakhodet ved eventuelt streikeuttak, sier han.

Og fortsetter:

– Hvis vekterne er såpass viktige at de ikke kan streike uten å bli tatt ut i tvungen lønnsnemnd, så viser det hvor viktig jobb vekterne gjør, og det bør bli kompensert.

– Er det fare for streik?

– Det er det alltid. Hvis NHO Service og Handel møter med bundet mandat og ikke vil gi noen ting, da er det er mulighet for streik, avslutter Mikkelsen.

Ramme:

I et tariffoppgjør blir man enige om en økonomisk ramme for oppgjøret, det vil si den kostnadsrammen man skal holde seg innenfor ved oppgjøret.

Den økonomiske rammen innbefatter lønnstillegg, andre økonomiske tillegg som for eksempel økt ulempetillegg, og den beregnede verdien av andre goder som for eksempel lengre ferie eller kortere arbeidstid.

Den økonomiske rammen er et forhandlingsspørsmål, men baserer seg på flere komponenter, som for eksempel at regjeringen ofte legger sterke føringer for rammene for tariffoppgjørene i statsbudsjettet.

Norges Bank vedtar styringsrenten og legger dermed føringer for norsk økonomi.

I tillegg ligger tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) for oppgjørene til grunn for beregning av den økonomiske rammen. Også lønnsoverheng og beregninger for lønnsglidning beregnes inn i den økonomiske rammen.

Overheng:

Prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.

Overhenget er et element som regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.

Størrelsen på overhenget kan variere mellom områder og sektorer og variere fra år til år innen de ulike områdene/sektorene.

Det statistiske grunnlaget for beregningene varierer også mellom næringsområder og overenskomster. Størrelsen på overhenget vil derfor ofte være et tolkningsspørsmål.

Glidning

Glidning kalles også lønnsglidning. Dette er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid).

Lønnsglidningen kan blant annet omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplassene, personlige tillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid mv.

Lønnsglidning beregnes i forbindelse med forhandlinger om den økonomiske rammen ved tariffoppgjør.

Kilde: FriFagbevegelse

24.08.2020
12:40
24.08.2020 12:57

Ramme:

I et tariffoppgjør blir man enige om en økonomisk ramme for oppgjøret, det vil si den kostnadsrammen man skal holde seg innenfor ved oppgjøret.

Den økonomiske rammen innbefatter lønnstillegg, andre økonomiske tillegg som for eksempel økt ulempetillegg, og den beregnede verdien av andre goder som for eksempel lengre ferie eller kortere arbeidstid.

Den økonomiske rammen er et forhandlingsspørsmål, men baserer seg på flere komponenter, som for eksempel at regjeringen ofte legger sterke føringer for rammene for tariffoppgjørene i statsbudsjettet.

Norges Bank vedtar styringsrenten og legger dermed føringer for norsk økonomi.

I tillegg ligger tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) for oppgjørene til grunn for beregning av den økonomiske rammen. Også lønnsoverheng og beregninger for lønnsglidning beregnes inn i den økonomiske rammen.

Overheng:

Prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.

Overhenget er et element som regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.

Størrelsen på overhenget kan variere mellom områder og sektorer og variere fra år til år innen de ulike områdene/sektorene.

Det statistiske grunnlaget for beregningene varierer også mellom næringsområder og overenskomster. Størrelsen på overhenget vil derfor ofte være et tolkningsspørsmål.

Glidning

Glidning kalles også lønnsglidning. Dette er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid).

Lønnsglidningen kan blant annet omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplassene, personlige tillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid mv.

Lønnsglidning beregnes i forbindelse med forhandlinger om den økonomiske rammen ved tariffoppgjør.

Kilde: FriFagbevegelse




Mest lest

Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.

Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.

Colourbox

Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert

Hanna Skotheim

Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før

Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.

Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.

Jan Inge Haga

Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

Jan-Erik Østlie

Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.

Tormod Ytrehus

Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over

Eirik Dahl Viggen

– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått

Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Ole Palmstrøm

Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

Colourbox

Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året

Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.

Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.

Jan-Erik Østlie

Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre

REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.

REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.

Ole Martin Wold

LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Ole Palmstrøm

Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør

De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?

De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?

Hanna Skotheim

Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?

Martin Guttormsen Slørdal

Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen

Lina Winge

– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner

Brian Cliff Olguin

Uføre må kunne beholde mer av arbeidsinntekten, mener stortingsflertall

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Werner Juvik

Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere

Debatt

Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.

Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.

Håvard Sæbø

Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape

Mange har søkt om boliglån med gunstig rente hos Statens pensjonskasse. (Illustrasjonsfoto)

Mange har søkt om boliglån med gunstig rente hos Statens pensjonskasse. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox.com

Lang kø for boliglånsrente på 4-tallet


Flere saker