Gir færre jobber enn ventet
Bruttopensjonene til de offentlig ansatte gjør at regjeringen må justere ned forventningene om hvor mange nye jobber pensjonsreformen vil skape, hevder pensjonsforsker.
einar.fjellvik@lomedia.no
Pensjonsreformen, som ble gjennomført fra årsskiftet, har to hovedformål; å gjøre pensjonssystemet mer økonomisk bærekraftig og å stimulere flere til å jobbe lengre.
Tidligere har det vært anslått at reformen ville øke sysselsettingen i 2050 med 7,5 – 8 %.
– Overdrevent optimistisk, er dommen pensjonsforskeren Axel West Pedersen feller over disse prognosene i en ny rapport, utarbeidet av Institutt for samfunnsstudier på oppdrag fra NHO.
Overfor FriFagbevegelse.no understreker West Pedersen at det er svært vanskelig å beregne sysselsettingseffekten av en slik reform. Han vil derfor ikke si noe eksakt om hvor mye effekten må nedjusteres.
– Men det er absolutt snakk om en betydelig nedjustering, sier han.
I rapporten trekker West Pedersen særlig fram tre forhold som han mener vil svekke sysselsettingseffekten:
LAST NED: Hele rapporten i pdf-format
Minstepensjonen
Denne er trappet kraftig opp de siste årene. Det betyr at det blir flere lavlønte som ikke vil kunne oppnå særlig mer enn minstepensjon, selv om de jobber litt mer eller venter noen år med å pensjonere seg.
Ifølge West Pedersens beregninger må man opp i en jevn inntekt på 350 000 kroner i 40 år (evt 326 000 kroner i 43 år) for å oppnå en pensjon som er merkbart høyere enn den garanterte minstepensjonen.
Skattereglene
De nye, og sterkt progressive, skattereglene for pensjonister bidrar til inntektsutjevning, men de gjør også at høytlønte ikke vil kunne se fram til høyere pensjon om de arbeider mer eller lengre.
West Pedersen konkluderer med at påstanden om at vi nå har fått et pensjonssystem der det er en sterk sammenheng mellom inntekten man har som yrkesaktiv og størrelsen på pensjonen bare gjelder fullt ut for folk med årsinntekt mellom 326 000 og 540 000 kroner. Beregningen gjelder for enslige.
Bruttopensjonene
Det tredje momenter West Pedersen trekker fram er videreføringen av den gamle AFP-ordningen og ordningen med bruttopensjoner i offentlig sektor. «For de ansatte i offentlig sektor – som utgjør nærmere en tredel av hele arbeidsstyrken – har derfor omleggingen av opptjeningsreglene i Folketrygden begrenset betydning», skriver West Pedersen i sin rapport.
Ifølge West Pedersen er dette det momentet som klarest taler for en kraftig nedjustering av sysselsettingseffekten av pensjonsreformen.
– Mellom en fjerdedel og en tredel av arbeidsstyrken er jo unntatt fra de reglene som skal stimulere folk til å bli stående lengre i arbeid, påpeker pensjonsforskeren overfor FriFagbevefgelse.no
