Men på hvilken måte dette skal skje, er ennå ikke bestemt, opplyser Utenriksdepartementet.

– Vi kommer helt sikkert til å bidra på en eller annen måte, sier kommunikasjonssjef Ragnhild Imerslund til NTB.

Hun presiserer at det vil være opp til den påtroppende regjeringen til Erna Solberg å fatte en politisk beslutning i saken.

Solberg ville fredag selv ikke kommentere saken.

– Dette vil vi først kunne ta stilling til etter regjeringsskiftet neste uke og når vi har fått oversikt over saken, sier hennes kommunikasjonssjef Sigbjørn Aanes.

– Les også: Jubel også i utlandet

Tildelingen av Nobels fredspris til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) kan gjøre det vanskeligere for Norge å si nei til å ta imot Syrias kjemiske våpen, mener eksperter.

– Jeg mener Norge skal ta imot Syrias kjemiske våpen, fordi det er riktig moralsk, og fordi det kan gjøres på en sikker måte dersom vi bare tar oss god tid, sier våpenekspert og risikoanalytiker Jørn Siljeholm til NTB.

– Les også: – Har gjort verden tryggere

Forskningsleder Bjørn Arne Johnsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tror også det nå blir vanskeligere for Norge å si nei til å ta imot de kjemiske våpnene.

- Det er ikke så urimelig å anta at det kanskje blir vanskeligere, Norge er nok under ekstra press nå, sier Johnsen til NTB.

Han er ikke redd for at politiske hensyn og viljen til å stå i bresjen for et slikt prestisjeprosjekt vil komme til å overskygge faglige vurderinger når en beslutning om Norges endelige rolle skal tas.

– Les også: Vil ha kjemikaliene bort nå

Seniorforsker Henrik Thune i NUPI har på sin side advart mot at Norge tar på seg oppgaven med å destruere kjemiske våpen. Nå minner han om at det ikke skal være noen kobling mellom fredsprisen og norsk utenrikspolitikk.

- For Norge vil det være fornuftig utenrikspolitisk å markere at det ikke er noen sammenheng, det var også grunnargumentet som ble brukt overfor Kina i 2010, sier Thune, og viser til Kinas kraftige reaksjon på tildelingen av Nobels fredspris til dissidenten Liu Xiaobo.

– Les også: – Vi har alle et ansvar

Forsvaret og andre berørte myndigheter er satt i sving for å vurdere hva Norge kan bidra med, og det pågår nå et intenst arbeid for å kartlegge mulighetene innen fristen 15. november.

- Det pågår en veldig god prosess i fagmiljøene, og det som kommer til å legges fram for en ny regjering vil være veldig gjennomarbeidet, sier Johnsen, som har grunn til å feire ekstra mye over årets fredspristildeling ettersom han selv har jobbet i OPCW i flere år.

FFI-forskeren legger ikke skjul på at han tror Norge er skikket til å håndtere de syriske våpnene, ettersom mye ifølge ham tyder på at Syrias lagre i størst grad består av ublandede kjemikalier fremfor stridsklare våpen fylt med kjemikalier.

– Særlig ansvar

Ifølge Imerslund var det Norge som spilte inn muligheten for FNs sikkerhetsråd om å bruke den internasjonale konvensjonen mot kjemiske våpen som grunnlag for en felles resolusjon mot Syria, etter angrepet i august der så mange som 1.400 mennesker kan ha blitt drept av nervegassen sarin.

FNs sikkerhetsråd vedtok 27. september enstemmig at Syrias kjemiske våpen skal plasseres under internasjonal kontroll og deretter ødelegges.

– Vi føler et særlig ansvar, sier Imerslund.

Dialog med FN

Sist helg ble det kjent at Norge er i dialog med FN om hvordan Norge best kan bidra. Avtroppende statsminister Jens Stoltenberg sier til NTB at det ennå ikke er tatt en politisk beslutning i saken.

– Men noen land må jo gjøre jobben. Det kan ikke være sånn at alle land ønsker å destruere Syrias kjemiske våpen, men ingen vil gjøre jobben, sier Stoltenberg.

– Flere land skal bidra på ulike måter. Norge skal ikke gjøre dette alene, sier han til NTB.

Uavklart

Det er fortsatt mange spørsmål som ikke er avklart, påpeker Imerslund.

– Vi kartlegger sammen med relevante fagmiljøer hva vi kan bidra med. Vi er i en prosess sammen med FN og andre medlemsland der vi ser på hvordan vi best kan bidra, sier hun.

Imerslund vil foreløpig ikke antyde noe om hvor lang tid prosessen vil ta.

– Vi er fortsatt i en tidlig fase. Før det tas en beslutning, må det gjøres grundige avveininger. Dette vil en ny regjering måtte ta stilling til, sier Imerslund og føyer til at den påtroppende regjeringen er blitt holdt løpende orientert om prosessen.

1.000 tonn

Det antas at Syria har om lag 1.000 tonn kjemiske våpen, som inneholder store mengder nervegass og sennepsgass.

I helgen begynte våpeneksperter fra FN å destruere en del av våpnene inne i Syria. Men deler av arsenalet må fraktes ut av landet og ødelegges andre steder.

Ifølge vedtaket i OPCW skal Syria ha destruert alle sine kjemiske våpen i løpet av første halvdel av 2014.

Utenriksminister Espen Barth Eide påpeker overfor NTB at Norge kan bidra på andre måter enn å ta imot og ødelegge våpen på norsk jord.

– Dersom man konkluderer med nei til å ta imot våpen, kan man jo heller se om man bidrar med penger eller inspektører, sier Eide. (ANB-NTB)

Men på hvilken måte dette skal skje, er ennå ikke bestemt, opplyser Utenriksdepartementet.

– Vi kommer helt sikkert til å bidra på en eller annen måte, sier kommunikasjonssjef Ragnhild Imerslund til NTB.

Hun presiserer at det vil være opp til den påtroppende regjeringen til Erna Solberg å fatte en politisk beslutning i saken.

Solberg ville fredag selv ikke kommentere saken.

– Dette vil vi først kunne ta stilling til etter regjeringsskiftet neste uke og når vi har fått oversikt over saken, sier hennes kommunikasjonssjef Sigbjørn Aanes.

– Les også: Jubel også i utlandet

Tildelingen av Nobels fredspris til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) kan gjøre det vanskeligere for Norge å si nei til å ta imot Syrias kjemiske våpen, mener eksperter.

– Jeg mener Norge skal ta imot Syrias kjemiske våpen, fordi det er riktig moralsk, og fordi det kan gjøres på en sikker måte dersom vi bare tar oss god tid, sier våpenekspert og risikoanalytiker Jørn Siljeholm til NTB.

– Les også: – Har gjort verden tryggere

Forskningsleder Bjørn Arne Johnsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tror også det nå blir vanskeligere for Norge å si nei til å ta imot de kjemiske våpnene.

- Det er ikke så urimelig å anta at det kanskje blir vanskeligere, Norge er nok under ekstra press nå, sier Johnsen til NTB.

Han er ikke redd for at politiske hensyn og viljen til å stå i bresjen for et slikt prestisjeprosjekt vil komme til å overskygge faglige vurderinger når en beslutning om Norges endelige rolle skal tas.

– Les også: Vil ha kjemikaliene bort nå

Seniorforsker Henrik Thune i NUPI har på sin side advart mot at Norge tar på seg oppgaven med å destruere kjemiske våpen. Nå minner han om at det ikke skal være noen kobling mellom fredsprisen og norsk utenrikspolitikk.

- For Norge vil det være fornuftig utenrikspolitisk å markere at det ikke er noen sammenheng, det var også grunnargumentet som ble brukt overfor Kina i 2010, sier Thune, og viser til Kinas kraftige reaksjon på tildelingen av Nobels fredspris til dissidenten Liu Xiaobo.

– Les også: – Vi har alle et ansvar

Forsvaret og andre berørte myndigheter er satt i sving for å vurdere hva Norge kan bidra med, og det pågår nå et intenst arbeid for å kartlegge mulighetene innen fristen 15. november.

- Det pågår en veldig god prosess i fagmiljøene, og det som kommer til å legges fram for en ny regjering vil være veldig gjennomarbeidet, sier Johnsen, som har grunn til å feire ekstra mye over årets fredspristildeling ettersom han selv har jobbet i OPCW i flere år.

FFI-forskeren legger ikke skjul på at han tror Norge er skikket til å håndtere de syriske våpnene, ettersom mye ifølge ham tyder på at Syrias lagre i størst grad består av ublandede kjemikalier fremfor stridsklare våpen fylt med kjemikalier.

– Særlig ansvar

Ifølge Imerslund var det Norge som spilte inn muligheten for FNs sikkerhetsråd om å bruke den internasjonale konvensjonen mot kjemiske våpen som grunnlag for en felles resolusjon mot Syria, etter angrepet i august der så mange som 1.400 mennesker kan ha blitt drept av nervegassen sarin.

FNs sikkerhetsråd vedtok 27. september enstemmig at Syrias kjemiske våpen skal plasseres under internasjonal kontroll og deretter ødelegges.

– Vi føler et særlig ansvar, sier Imerslund.

Dialog med FN

Sist helg ble det kjent at Norge er i dialog med FN om hvordan Norge best kan bidra. Avtroppende statsminister Jens Stoltenberg sier til NTB at det ennå ikke er tatt en politisk beslutning i saken.

– Men noen land må jo gjøre jobben. Det kan ikke være sånn at alle land ønsker å destruere Syrias kjemiske våpen, men ingen vil gjøre jobben, sier Stoltenberg.

– Flere land skal bidra på ulike måter. Norge skal ikke gjøre dette alene, sier han til NTB.

Uavklart

Det er fortsatt mange spørsmål som ikke er avklart, påpeker Imerslund.

– Vi kartlegger sammen med relevante fagmiljøer hva vi kan bidra med. Vi er i en prosess sammen med FN og andre medlemsland der vi ser på hvordan vi best kan bidra, sier hun.

Imerslund vil foreløpig ikke antyde noe om hvor lang tid prosessen vil ta.

– Vi er fortsatt i en tidlig fase. Før det tas en beslutning, må det gjøres grundige avveininger. Dette vil en ny regjering måtte ta stilling til, sier Imerslund og føyer til at den påtroppende regjeringen er blitt holdt løpende orientert om prosessen.

1.000 tonn

Det antas at Syria har om lag 1.000 tonn kjemiske våpen, som inneholder store mengder nervegass og sennepsgass.

I helgen begynte våpeneksperter fra FN å destruere en del av våpnene inne i Syria. Men deler av arsenalet må fraktes ut av landet og ødelegges andre steder.

Ifølge vedtaket i OPCW skal Syria ha destruert alle sine kjemiske våpen i løpet av første halvdel av 2014.

Utenriksminister Espen Barth Eide påpeker overfor NTB at Norge kan bidra på andre måter enn å ta imot og ødelegge våpen på norsk jord.

– Dersom man konkluderer med nei til å ta imot våpen, kan man jo heller se om man bidrar med penger eller inspektører, sier Eide. (ANB-NTB)