– Norge skal bidra
Norge ønsker å bistå FN i arbeidet med å ødelegge Syrias kjemiske våpen.
Men på hvilken måte dette skal skje, er ennå ikke bestemt, opplyser Utenriksdepartementet.
– Vi kommer helt sikkert til å bidra på en eller annen måte, sier kommunikasjonssjef Ragnhild Imerslund til NTB.
Hun presiserer at det vil være opp til den påtroppende regjeringen til Erna Solberg å fatte en politisk beslutning i saken.
Solberg ville fredag selv ikke kommentere saken.
– Dette vil vi først kunne ta stilling til etter regjeringsskiftet neste uke og når vi har fått oversikt over saken, sier hennes kommunikasjonssjef Sigbjørn Aanes.
– Les også: Jubel også i utlandet
Tildelingen av Nobels fredspris til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) kan gjøre det vanskeligere for Norge å si nei til å ta imot Syrias kjemiske våpen, mener eksperter.
– Jeg mener Norge skal ta imot Syrias kjemiske våpen, fordi det er riktig moralsk, og fordi det kan gjøres på en sikker måte dersom vi bare tar oss god tid, sier våpenekspert og risikoanalytiker Jørn Siljeholm til NTB.
– Les også: – Har gjort verden tryggere
Forskningsleder Bjørn Arne Johnsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tror også det nå blir vanskeligere for Norge å si nei til å ta imot de kjemiske våpnene.
- Det er ikke så urimelig å anta at det kanskje blir vanskeligere, Norge er nok under ekstra press nå, sier Johnsen til NTB.
Han er ikke redd for at politiske hensyn og viljen til å stå i bresjen for et slikt prestisjeprosjekt vil komme til å overskygge faglige vurderinger når en beslutning om Norges endelige rolle skal tas.
– Les også: Vil ha kjemikaliene bort nå
Seniorforsker Henrik Thune i NUPI har på sin side advart mot at Norge tar på seg oppgaven med å destruere kjemiske våpen. Nå minner han om at det ikke skal være noen kobling mellom fredsprisen og norsk utenrikspolitikk.
- For Norge vil det være fornuftig utenrikspolitisk å markere at det ikke er noen sammenheng, det var også grunnargumentet som ble brukt overfor Kina i 2010, sier Thune, og viser til Kinas kraftige reaksjon på tildelingen av Nobels fredspris til dissidenten Liu Xiaobo.
– Les også: – Vi har alle et ansvar
Forsvaret og andre berørte myndigheter er satt i sving for å vurdere hva Norge kan bidra med, og det pågår nå et intenst arbeid for å kartlegge mulighetene innen fristen 15. november.
- Det pågår en veldig god prosess i fagmiljøene, og det som kommer til å legges fram for en ny regjering vil være veldig gjennomarbeidet, sier Johnsen, som har grunn til å feire ekstra mye over årets fredspristildeling ettersom han selv har jobbet i OPCW i flere år.
FFI-forskeren legger ikke skjul på at han tror Norge er skikket til å håndtere de syriske våpnene, ettersom mye ifølge ham tyder på at Syrias lagre i størst grad består av ublandede kjemikalier fremfor stridsklare våpen fylt med kjemikalier.
– Særlig ansvar
Ifølge Imerslund var det Norge som spilte inn muligheten for FNs sikkerhetsråd om å bruke den internasjonale konvensjonen mot kjemiske våpen som grunnlag for en felles resolusjon mot Syria, etter angrepet i august der så mange som 1.400 mennesker kan ha blitt drept av nervegassen sarin.
FNs sikkerhetsråd vedtok 27. september enstemmig at Syrias kjemiske våpen skal plasseres under internasjonal kontroll og deretter ødelegges.
– Vi føler et særlig ansvar, sier Imerslund.
Dialog med FN
Sist helg ble det kjent at Norge er i dialog med FN om hvordan Norge best kan bidra. Avtroppende statsminister Jens Stoltenberg sier til NTB at det ennå ikke er tatt en politisk beslutning i saken.
– Men noen land må jo gjøre jobben. Det kan ikke være sånn at alle land ønsker å destruere Syrias kjemiske våpen, men ingen vil gjøre jobben, sier Stoltenberg.
– Flere land skal bidra på ulike måter. Norge skal ikke gjøre dette alene, sier han til NTB.
Uavklart
Det er fortsatt mange spørsmål som ikke er avklart, påpeker Imerslund.
– Vi kartlegger sammen med relevante fagmiljøer hva vi kan bidra med. Vi er i en prosess sammen med FN og andre medlemsland der vi ser på hvordan vi best kan bidra, sier hun.
Imerslund vil foreløpig ikke antyde noe om hvor lang tid prosessen vil ta.
– Vi er fortsatt i en tidlig fase. Før det tas en beslutning, må det gjøres grundige avveininger. Dette vil en ny regjering måtte ta stilling til, sier Imerslund og føyer til at den påtroppende regjeringen er blitt holdt løpende orientert om prosessen.
1.000 tonn
Det antas at Syria har om lag 1.000 tonn kjemiske våpen, som inneholder store mengder nervegass og sennepsgass.
I helgen begynte våpeneksperter fra FN å destruere en del av våpnene inne i Syria. Men deler av arsenalet må fraktes ut av landet og ødelegges andre steder.
Ifølge vedtaket i OPCW skal Syria ha destruert alle sine kjemiske våpen i løpet av første halvdel av 2014.
Utenriksminister Espen Barth Eide påpeker overfor NTB at Norge kan bidra på andre måter enn å ta imot og ødelegge våpen på norsk jord.
– Dersom man konkluderer med nei til å ta imot våpen, kan man jo heller se om man bidrar med penger eller inspektører, sier Eide. (ANB-NTB)
Kjemiske våpen ble brukt i stor skala under første verdenskrig, da de krevde over 100.000 ofre.
Sennepsgass skal ha blitt av italienske styrker under krigen i Etiopia 1935- 1936.
I andre verdenskrig ble kjemiske våpen ble ikke brukt i kamp. Tyskerne brukte imidlertid giftgass på sovjetiske krigsfanger under gassmasketester. I tillegg ble giftgass brukt i stor skala til massedrap på jøder og andre sivile.
USA brukte kjemiske våpen i Vitenam-krigen.
Nervegass ble brukt under Iran-Irak-krigen 1980- 1988. Saddam Husseins irakiske regime brukte også saringass mot sivile irakiske kurdere i landsbyen Halabja i 1988. 5.000 mennesker ble drept i dette angrepet.
Saringass ble også brukt av den japanske sekten Aum Shinrikyo i et terrorangrepet i Tokyos undergrunnsbane i 1995.
Det har vært meldt om en rekke tilfeller av bruk av kjemiske våpen under borgerkrigen i Syria. Et gassangrep i Damaskus-forstaden Mouadamiya 21. august i år skal ha drept opp mot 1.400 sivile. (Kilde: Wikipedia, NTB) (ANB-NTB)
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.
Aina Fladset
Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende
RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk
Håvard Sæbø
Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor
Kjersti Stenseng
Jan-Erik Østlie
Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer
Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.
Jan-Erik Østlie
Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen
STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.
Erlend Angelo
Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene
Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget
Sissel M. Rasmussen
Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
Kronikk
De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.
Tormod Ytrehus
«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»
Kommentar
Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»
Bent Høie
Leif Martin Kirknes
Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie
BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.
Katharina Dale Håkonsen
Rune og Svein Jonny kjemper for arbeidsplassene i den siste norske kullgruva på Svalbard
FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.
Marius Fiskum
Deni ble permittert uten dagpenger og så seg nødt til å slutte på studie: – Jeg følte på en skam
Se bildene
Kronprins Haakon møtte onsdag fem ansatte i Sporveien for å høre om hvordan de har holdt hjulene i gang i kollektivtransporten i Oslo gjennom hele koronapandemien. De ansatte var representert med en trikkefører, en servicemedarbeider, en baneansatt, en bussjåfør og en konserntillitsvalgt i Sporveien
Lise Åserud / NTB
Trikkeførere og bussjåfører fikk takk av kronprinsen for å holde hjulene i gang under pandemien
Joe Biden må være modig og handle raskt, mener fagforeningsleder i amerikansk LO, Cathy Feingold.
NTB Scanpix
Her er amerikansk fagbevegelses krav til Joe Biden
Gapet øker mellom de som tjener minst og de som tjener mest. Det haster å få snudd utviklingen, mener SV-nestleder Kirsti Bergstø. (Arkivfoto)
Ole Palmstrøm
Lavtlønte blir hengende etter. Dette vil SV gjøre for å snu utviklinga
VIL IKKJE HA LÅN: – Det er fint med stipend, men det er framleis urettferdig at vi som har betalt skatt og arbeidd ikkje får støtta vi burde fått, seier student og permittert hotellkokk Nathalie Mercadal.
Tormod Ytrehus