JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Norge skal bidra

Norge ønsker å bistå FN i arbeidet med å ødelegge Syrias kjemiske våpen.



11.10.2013
16:56
17.12.2013 00:09

Men på hvilken måte dette skal skje, er ennå ikke bestemt, opplyser Utenriksdepartementet.

– Vi kommer helt sikkert til å bidra på en eller annen måte, sier kommunikasjonssjef Ragnhild Imerslund til NTB.

Hun presiserer at det vil være opp til den påtroppende regjeringen til Erna Solberg å fatte en politisk beslutning i saken.

Solberg ville fredag selv ikke kommentere saken.

– Dette vil vi først kunne ta stilling til etter regjeringsskiftet neste uke og når vi har fått oversikt over saken, sier hennes kommunikasjonssjef Sigbjørn Aanes.

– Les også: Jubel også i utlandet

Tildelingen av Nobels fredspris til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) kan gjøre det vanskeligere for Norge å si nei til å ta imot Syrias kjemiske våpen, mener eksperter.

– Jeg mener Norge skal ta imot Syrias kjemiske våpen, fordi det er riktig moralsk, og fordi det kan gjøres på en sikker måte dersom vi bare tar oss god tid, sier våpenekspert og risikoanalytiker Jørn Siljeholm til NTB.

– Les også: – Har gjort verden tryggere

Forskningsleder Bjørn Arne Johnsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tror også det nå blir vanskeligere for Norge å si nei til å ta imot de kjemiske våpnene.

- Det er ikke så urimelig å anta at det kanskje blir vanskeligere, Norge er nok under ekstra press nå, sier Johnsen til NTB.

Han er ikke redd for at politiske hensyn og viljen til å stå i bresjen for et slikt prestisjeprosjekt vil komme til å overskygge faglige vurderinger når en beslutning om Norges endelige rolle skal tas.

– Les også: Vil ha kjemikaliene bort nå

Seniorforsker Henrik Thune i NUPI har på sin side advart mot at Norge tar på seg oppgaven med å destruere kjemiske våpen. Nå minner han om at det ikke skal være noen kobling mellom fredsprisen og norsk utenrikspolitikk.

- For Norge vil det være fornuftig utenrikspolitisk å markere at det ikke er noen sammenheng, det var også grunnargumentet som ble brukt overfor Kina i 2010, sier Thune, og viser til Kinas kraftige reaksjon på tildelingen av Nobels fredspris til dissidenten Liu Xiaobo.

– Les også: – Vi har alle et ansvar

Forsvaret og andre berørte myndigheter er satt i sving for å vurdere hva Norge kan bidra med, og det pågår nå et intenst arbeid for å kartlegge mulighetene innen fristen 15. november.

- Det pågår en veldig god prosess i fagmiljøene, og det som kommer til å legges fram for en ny regjering vil være veldig gjennomarbeidet, sier Johnsen, som har grunn til å feire ekstra mye over årets fredspristildeling ettersom han selv har jobbet i OPCW i flere år.

FFI-forskeren legger ikke skjul på at han tror Norge er skikket til å håndtere de syriske våpnene, ettersom mye ifølge ham tyder på at Syrias lagre i størst grad består av ublandede kjemikalier fremfor stridsklare våpen fylt med kjemikalier.

– Særlig ansvar

Ifølge Imerslund var det Norge som spilte inn muligheten for FNs sikkerhetsråd om å bruke den internasjonale konvensjonen mot kjemiske våpen som grunnlag for en felles resolusjon mot Syria, etter angrepet i august der så mange som 1.400 mennesker kan ha blitt drept av nervegassen sarin.

FNs sikkerhetsråd vedtok 27. september enstemmig at Syrias kjemiske våpen skal plasseres under internasjonal kontroll og deretter ødelegges.

– Vi føler et særlig ansvar, sier Imerslund.

Dialog med FN

Sist helg ble det kjent at Norge er i dialog med FN om hvordan Norge best kan bidra. Avtroppende statsminister Jens Stoltenberg sier til NTB at det ennå ikke er tatt en politisk beslutning i saken.

– Men noen land må jo gjøre jobben. Det kan ikke være sånn at alle land ønsker å destruere Syrias kjemiske våpen, men ingen vil gjøre jobben, sier Stoltenberg.

– Flere land skal bidra på ulike måter. Norge skal ikke gjøre dette alene, sier han til NTB.

Uavklart

Det er fortsatt mange spørsmål som ikke er avklart, påpeker Imerslund.

– Vi kartlegger sammen med relevante fagmiljøer hva vi kan bidra med. Vi er i en prosess sammen med FN og andre medlemsland der vi ser på hvordan vi best kan bidra, sier hun.

Imerslund vil foreløpig ikke antyde noe om hvor lang tid prosessen vil ta.

– Vi er fortsatt i en tidlig fase. Før det tas en beslutning, må det gjøres grundige avveininger. Dette vil en ny regjering måtte ta stilling til, sier Imerslund og føyer til at den påtroppende regjeringen er blitt holdt løpende orientert om prosessen.

1.000 tonn

Det antas at Syria har om lag 1.000 tonn kjemiske våpen, som inneholder store mengder nervegass og sennepsgass.

I helgen begynte våpeneksperter fra FN å destruere en del av våpnene inne i Syria. Men deler av arsenalet må fraktes ut av landet og ødelegges andre steder.

Ifølge vedtaket i OPCW skal Syria ha destruert alle sine kjemiske våpen i løpet av første halvdel av 2014.

Utenriksminister Espen Barth Eide påpeker overfor NTB at Norge kan bidra på andre måter enn å ta imot og ødelegge våpen på norsk jord.

– Dersom man konkluderer med nei til å ta imot våpen, kan man jo heller se om man bidrar med penger eller inspektører, sier Eide. (ANB-NTB)

Kjemiske våpen ble brukt i stor skala under første verdenskrig, da de krevde over 100.000 ofre.

Sennepsgass skal ha blitt av italienske styrker under krigen i Etiopia 1935- 1936.

I andre verdenskrig ble kjemiske våpen ble ikke brukt i kamp. Tyskerne brukte imidlertid giftgass på sovjetiske krigsfanger under gassmasketester. I tillegg ble giftgass brukt i stor skala til massedrap på jøder og andre sivile.

USA brukte kjemiske våpen i Vitenam-krigen.

Nervegass ble brukt under Iran-Irak-krigen 1980- 1988. Saddam Husseins irakiske regime brukte også saringass mot sivile irakiske kurdere i landsbyen Halabja i 1988. 5.000 mennesker ble drept i dette angrepet.

Saringass ble også brukt av den japanske sekten Aum Shinrikyo i et terrorangrepet i Tokyos undergrunnsbane i 1995.

Det har vært meldt om en rekke tilfeller av bruk av kjemiske våpen under borgerkrigen i Syria. Et gassangrep i Damaskus-forstaden Mouadamiya 21. august i år skal ha drept opp mot 1.400 sivile. (Kilde: Wikipedia, NTB) (ANB-NTB)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
11.10.2013
16:56
17.12.2013 00:09



Mest lest

Anne Linn Lernes er en av mange kunder som nå boikotter både Postnord og netthandelgigantene som benytter transportøren.

Anne Linn Lernes er en av mange kunder som nå boikotter både Postnord og netthandelgigantene som benytter transportøren.

Stein Inge Stølen / Privat

Kunder boikotter Postnord og Zalando etter avsløringer: – Det er skammelig

Benedicte Aas, opprinnelig fra Gjøvik men bosatt i Oslo, har fått det svært tøft på grunn av de høye strømprisene.

Benedicte Aas, opprinnelig fra Gjøvik men bosatt i Oslo, har fått det svært tøft på grunn av de høye strømprisene.

Privat

Barnehagepedagog Benedicte (36) lurer på hvordan hun skal få råd til mat

Leif Martin Kirknes

Mimir Kristjánsson skapte storm etter å ha kalt energiministeren «Komiske-Marte»

KAMP: – I stedet for å takke ansatte som påpeker alvorlige feil med systemet, prøver de nærmest å halshogge oss, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

KAMP: – I stedet for å takke ansatte som påpeker alvorlige feil med systemet, prøver de nærmest å halshogge oss, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Ole Palmstrøm

Janne Cecilie fikk sjokk da hun skjønte at sjefen hadde snoket i helseopplysningene hennes

LO-sekretær

LO-sekretær

Jan-Erik Østlie

Strømsjokket: – Vi kan prise oss lykkelige over det statlige eierskapet, sier LO-sekretær

Leif Martin Kirknes

– Vi skal ikke plage kundene, sier kraftsjefen. Dette strømselskapet er ikke som alle andre

Tonje Paulsen Solem

Anna (59) kan miste jobben hvis Norgesplaster flagges ut til Spania: – Det var sjokk og fortvilelse

Nestleder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, tror forholdene i bransjen blir verre og verre.

Nestleder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, tror forholdene i bransjen blir verre og verre.

Ole Palmstrøm

Arbeidstilsynet har ikke besøkt en renholdsbedrift siden 2019: – Dette er en katastrofe

Frilanser 3

Slik gikk det med lønna vår i 2021. Se nye tall fra SSB

En familie med to foreldre og to barn har til sammen 40 omsorgsdager i 2022.

En familie med to foreldre og to barn har til sammen 40 omsorgsdager i 2022.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sykt barn-dager: Dette er reglene for 2022

Ifølge påtalemyndigheten har de tre direktørene mottatt millionverdier i penger, oppussing av bolig, dyre biler og fri bruk av luksusbåt.

Ifølge påtalemyndigheten har de tre direktørene mottatt millionverdier i penger, oppussing av bolig, dyre biler og fri bruk av luksusbåt.

Colourbox

Tidligere velferdsdirektører tiltalt for grov korrupsjon: – Fikk penger, biler og båter, sier aktor

Tri Nguyen Dinh

Dramatisk måling: Støre og Vedum straffes knallhardt av velgerne

Kommentar

Jonas Gahr Støre var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Jonas Gahr Støre var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Håvard Sæbø

«Kameraderi i et lite land»

En handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen er nå på trappene. (Illustrasjonsfoto)

En handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen er nå på trappene. (Illustrasjonsfoto)

Stein Inge Stølen

Regjeringen til kamp mot sosial dumping: Nye regler kan berøre titusener av kjøretøy og eiere

SLITEN OG REDD: Kirsten Jakobsen jobber i en privat barnehage i Oslo. Hun har fått long covid og er livredd for ny smitterunde.

SLITEN OG REDD: Kirsten Jakobsen jobber i en privat barnehage i Oslo. Hun har fått long covid og er livredd for ny smitterunde.

Privat

Barnehagelærer Kirsten sliter med langvirkninger etter korona: – I helgene er jeg helt ødelagt

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i hjertelig samtale med eder av DEFS, europeisk fagbevegelse, Luca Vincentini. De to er enige om at det er behov for et misntelønnsdirektiv i EU. Det er de nordiske landene sterkt i mot.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i hjertelig samtale med eder av DEFS, europeisk fagbevegelse, Luca Vincentini. De to er enige om at det er behov for et misntelønnsdirektiv i EU. Det er de nordiske landene sterkt i mot.

Etienne Ansotte, EC - Audiovisual Service

Nå kommer EUs minstelønn: Her er alt du må vite

–  Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

– Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

Jan-Erik Østlie

Eksperten fikk rett da han advarte mot høye strømpriser. Nå advarer han om lavere lønninger

Jan-Erik Østlie

LO raser over historisk togkontrakt

Jan-Erik Østlie

Ny strømpakke: – Dette vil virkelig hjelpe dem som sliter, mener forbundslederen

Leif Martin Kirknes

Snart avgjøres det om Peggy Hessen Følsvik kan forlenge sin periode som LO-leder


Flere saker