Relasjonenes betydning i sosialt fengselsarbeid
KRONIKK: I et høyst komplisert arbeid, som endringsarbeid overfor mennesker er, kreves det flere menneskelige kvalifikasjoner hos de som jobber innen fengslets sosialfaglige felt. En viktig egenskap er evnen og muligheten til å skape relasjoner.
Professor og sosionom Kari Killén sier i Fontene nr. 5/2010 at sosialt arbeid har vært rammet at flere ulykker. Der blant annet ”kjernen i sosialt arbeid, relasjonen til klienten, tapte til fordel for systemperspektiver og kognitive metoder.
I stedet for en balansert helhet fikk faget en uheldig slagside: For mye samfunn og for lite individ”.
Små enheters fordeler
I kriminalomsorgen er det den innsatte som er klienten og fengselsansatte som har hovedansvaret for å skape de nødvendige relasjonene i endringsarbeidet. En empirisk undersøkelse av Hammerlin og Mathiassen viser at nærhet mellom fengselsbetjentene og innsatte er spesielt viktig for å skape gode relasjoner, og det fungerer best i små anstalter. De innsatte sier at de blir kjente med fengselsbetjentene på en annen måte enn i store fengsler. Fengselsbetjentene blir også kjente med de innsattes familier fordi det er så få fanger å forhode seg til. ”Relasjonen skal bygge på gjensidig respekt og omsorg innenfor en ramme for nærhet og grenser som begge anerkjenner” . I sosiokulturelle prosesser tar mennesket opp i seg et enormt forråd av andres erfaringer . Derfor er både størrelsen på det sosiokulturelle fangefellesskapet og fengselsbetjentenes evner til å skape relasjoner, være en god rollemodell, vise respekt og omsorg viktig i rehabiliteringsarbeidet.
Den signifikante andre
I vårt endringsarbeid mener jeg at fengselsbetjenten, og spesielt kontaktbetjenten, har en viktig rolle. Forskning gjennom mange år har vist at den såkalte ”signifikante andre” som er en spesielt nær person som forelder og søsken, men også en lærer eller en annen nær omsorgsperson, har stor betydning i sosialisering . Denne teorien viser at en fengselsbetjent med spesiell profesjonell relasjon til en innsatt også kan bli en ”betydningsfull andre”. Det jeg ikke kan si noe sikkert om er hvilke betydning fengselsbetjentens dobbeltrolle (kontrollør og hjelper) har å bety for dannelsen av gode relasjoner. Det går nok ikke an å sammenlikne foreldrenes umiddelbare kjærlighet til sine barn med en fengselsbetjents relasjon til innsatte, selv om begge rollene innehar kontroll og hjelpefunksjon. Men fengselsbetjentrollens betydning må kunne sammenlignes med lærerens. Begge yrkesrollene gjennomfører pedagogisk veiledning og oppdragelse.
Evner og muligheter
Erfaring gjennom mange år i fengselsvesenet har vist meg at noen fengselsbetjenter har en unik evne til å skape gode relasjoner selv om de har en kontrollfunksjon og en hjelpefunksjon. I mine intervjuer av 10 fengselsbetjenter kom det frem et unisont ønske om å kunne hjelper innsatte til et rus og kriminalitetsfritt liv, men muligheten var ikke de beste på grunn av lite bemanning og mange rutiner som måtte følges opp. Denne arbeidssituasjonen skapte frustrasjon og manglende motivasjon, selv om hjelperidentiteten var sterk . For å ha mulighet til å nå målsettingen om rehabilitering, må kriminalomsorgen tilrettelegge for fengselsbetjentenes faglige utvikling slik at de kan få utnyttet sine evner i tillegg til profesjonelle arbeidsbetingelser. I praksis betyr det en tilrettelegging som gir mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom bruk av evne, kompetanse og nok personalressurser.
Høgskoleutdanning og relasjon
De som kjenner meg vet at jeg er en forkjemper for høgskoleutdanning. Jeg har mange ganger fått spørsmål om jeg mener at høgskoleutdanning vil løse alle problemer i kriminalomsorgen. Mitt svar er et klart nei. Dersom en skal tro på Killén sin teori om en balansert helhet i sosialt arbeid, blir økt utdanning viktig. Det vil være både teoretisk og erfaringsmessig naivt å tro at høgskoleutdanning for fengselsbetjenter i seg selv vil gi evner til å skape gode relasjoner. Likevel vil en høgskoleutdanning gi utvidet sosialfaglig og sikkerhetsfaglig kunnskap og kompetanse til fengselsbetjentene . Selv om eksterne spesialister har betydning i rehabiliteringsarbeidet, er det fengselsbetjentene med hjelper- og kontrollfunksjonen som sannsynligvis har de beste muligheter til å skape den nære signifikante relasjonen som Killén etterlyser i det sosialfaglige arbeidet. Ved å gi fengselsbetjenten høgskoleutdanning på lik linje med sosionomer, barnevernspedagoger, politi og vernepleiere blir fengselsbetjentyrket en profesjon, og kan i større grad enn i dag knytte teori, evne og praksis sammen i en helhetlig relasjonsbygging.
Døgnbasert omsorg
Denne relasjonsbyggingen vil øke mulighetene for rehabilitering dersom arbeidsforholdene ligger til rette med tid og bemanningsmessige muligheter. I en slik utvikling vil vi i fremtiden se en fengsels- og kontaktbetjent med høyere faglig og menneskelig kompetanse enn i dag. Denne fremtidige fengsels/kontaktbetjenten kan gjennom praktisk yrkesmessig tilrettelegging jobbe bedre pedagogisk, psykologisk, sosialfaglig og sikkerhetsfaglig i dannelsen av de relasjonene som er nødvendig i et godt rehabiliteringsarbeid. På sikt vil denne utviklingen kunne rette på de ulykkene som Killén viser til hvor kjernen i sosialfaglige arbeid er relasjonen. En viktig sluttkommentar er at fengselsbetjenten er den personen som har den døgnbaserte (kriminal) omsorgen for innsatte og dermed har de beste mulighetene til å skape de relasjonene som er betydningsfulle i rehabiliteringsarbeidet.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin