JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Jordans ryddepiker

Jordan blir i år det første minefrie landet i konfliktfylte Midtøsten. For unge kvinnelige mineryddere betyr arbeidspraksisen fra minefeltet enormt i det ellers mannsdominerte samfunnet.



29.06.2012
09:10
16.12.2013 19:39

nina.hanssen@lomedia.no

Det fargerike teppet er på plass i det store teltet, flaggene vaier fra veggen, talerstolen er satt opp og på bordet ligger bevisene som skal deles ut.

Bare et steinkast unna det syriske grensepasset, gjør jordanske mineryddere seg klare til fest. De skal feire at Jordan snart er minefritt, men for mange er dette også et farvelparty.

Før 1. mai var 172 mennesker engasjert av Norsk Folkehjelp i Jordan. I dag er de rundt 91 ansatte inkludert det kvinnelige mineteamet. De beholder jobben halvannet år til.

Fremdeles er det rundt 10 000 miner spredt over store områder, men de største minefeltene er klarert.

Praten går livlig på andre rad der de unge minerydderne Eman Muhamad, (28), Reema (35), Tmara (28) og Waed (29) sitter. De fargerike kvinnelige minerydderne skiller seg ut i den ellers mannstunge forsamlingen, men reiser seg stolt for å ta imot beviset på at de i flere år har jobbet for å rydde miner.

Jentene er ikke så glade i oppmerksomhet, og sniker seg stille tilbake i rekkene.

Viktig med pauser

På minefeltet derimot har kvinnene samme jobb som sine mannlige kolleger.

En helt vanlig dag i minefeltet starter klokken 06 og avsluttes rundt 14 med mange pauser underveis. Jentene forteller at de er nøye med å ta et kvarters pause etter en times intens jobbing.

Hvis solen steiker eller det er skyting fra den syriske siden, legger de ned arbeidet. Her kommer helse, miljø og sikkerhet først. Minerydderne starter alltid arbeidsdagen med en sikkerhetsorientering, etterfulgt av en inspeksjon, før de tar på seg verneutstyret og går ut i minefeltet.

Arbeidet begynner på nøyaktig samme sted som de avsluttet dagen før. Den manuelle mineryddingen støttes av tre mineryddemaskiner og ti minehunder. Siden de startet har den norske organisasjonen ryddet 173 000 miner i landet.

Ulykkesfri

Under arbeidet med mineryddingen i Jordan har det vært ett dødsfall, seks ulykker og rundt 50 mindre uhell. Minerydderen Omar Bani-Saleem ble drept da en antitankmine eksploderte ved Norsk Folkehjelps mineryddingsprosjekt på grensen mellom Jordan og Syria i 2010.

I det kvinnelige mineteamet, som består av seks mineryddere, en sjåfør og en medisinsk ansvarlig, har det aldri vært ulykker. Mikael Bold sier at de kvinnelige minerydderne er veldig grundige og nøye. Det liker ryddejentene å høre.

– Vi rydder rundt 400 miner hver uke og er svært nøye med sikkerheten. Vi tenker på konsekvensene hvis vi glemmer en mine, sier Eman Muhamed.

I likhet med de andre har hun i dag byttet ut blå minedraktene og de store sorte skoene med en oransje drakt og gullsmykke. For henne betyr det mye at de nå har svart på hvitt at de er mineryddere. Særlig tror hun det betyr mye i forhold til å få seg jobb når minearbeidet tar slutt.

Ryddepikene frykter ikke for fremtiden. Frykt er heller ikke noe de føler mens de jobber på feltet.

– Nei, vi er trygge på det vi gjør. Vi har fått grundig opplæring og fokuserer fullt og helt på arbeid, sier Tmara selvsikkert.

Meningsfylt

Mine- og eksplosivrydding har tradisjonelt vært et mannsdominert yrke, men for Norsk Folkehjelp har det vært viktig å rekruttere lokale jenter til dette opprydningsarbeidet.

Det første kvinnelige ryddeteamet til Norsk Folkehjelp ble opprettet med i Kosovo i 1999. Libanon, Sri Lanka, Sudan og Jordan er andre land med kvinneteam.

Det har etter hvert blitt akseptabelt med kvinnelige ryddere i mange kulturer. Også i Jordan. Opprinnelig meldte 38 kvinner i alderen 20-36 år sin interesse for å bidra til å fjerne landminer langs grensen til Syria.

I dag kan i alle fall 23 kvinner titulerere seg som mineryddere.

Allerede etter seks ukers kurs i manuell minerydding, startet de opprydningen og de har fått faglig påfyll underveis. Minerydderne tjener rundt 540 dinarer i måneden (cirka 587 euro), men får også helse- og ulykkesforsikring og tilbud om helsetjenester og mat i arbeidstiden.

– Vi elsker denne jobben og er fornøyd med lønna også, sier Waed (29).

– Lønns- og arbeidsforholdene er veldig gode sammenlignet med andre jobber i Jordan, sier Reema.

Hun tror kanskje at kvinnelige mineryddere er mer tålmodige ute i minefeltet.

– Vi tenker jo at vi er nødt til å være nøye. Overser vi en klasebombe, kan et barn tråkke på den. Vi ønsker jo å skape en trygg framtid for våre barn, sier firebarnsmoren Reema.

Hun er svært fornøyd med at hun kan forsørge familien.

Imponert

Ingen tvil om at det er et godt forhold mellom jentene. Også generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp lar seg imponere over de modige kvinnelige minerydderne, som både er velutdannet, godt motivert og entusiastiske.

Selv om kvinnene aldri tillater seg å prate med hverandre når de leter etter miner, går praten livlig på festen. Særlig blir stemningen god når maten blir servert. Det er ikke bare status og penger som er viktig for de jordanske folkehjelperne.

– For meg er det viktig å bidra med noe positivt for samfunnet. Det er utrolig viktig å gjøre Jordan minefritt, og det føles viktig og verdifullt å være en del av dette oppdraget, sier Eman.

De andre nikker. De vet at et minefritt Jordan vil gi mange land eiere langs grensen til Syria en ny sjanse. For bønder i området betyr mineryddingen at de nå snart kan begynne å dyrke jorden som i mange år har ligget brakk.

Hele 12 mineteam har jobbet for å rydde dette område. Ryddeprosjektet har vært støttet av Norge, Tyskland, Canada, Japan, EU, Australia, USA og FNs utviklingsfond.

Døråpner

Gjennom opplæring i Folkehjelpa har jentene lært mye engelsk og har derfor sikret seg en kompetanse som gjør at de også lettere kan få andre jobber etter at dette oppdraget er utført.

– Denne jobben er en døråpner for oss til det jordanske arbeidsmarkedet. Både arbeidsbeviset som forteller hvordan vi har jobbet og erfaringen i en norsk organisasjon gjør det lettere for oss framover, forteller Tmara.

Også faren til Eman Muhamad er minerydder og er veldig stolt av de kvinnelige kollegene.

– Kvinnetemaet jobber utrolig bra sammen. Jeg er overbevist om at kvinnelige mineryddere er bedre enn menn, sier han og er glad for at hans egen datter fikk muligheten til viktig arbeidserfaring, sier han.

Jordan grenser til Syria i nord, Irak i nord-øst, Israel og vestbredden i vest og Saudi Arabia i sørøst.

Det er 12 år siden Jordan offisielt undertegnet minekonvensjonen og forpliktet seg til å rydde miner.

Problemet med miner og blindgjengere i landet stammer fra delingen av Palestina i 1948, den arabisk-israelske konflikten i 1967–1969 og konfrontasjonen med Syria i 1975.

Kartleggingen av minene i Jordan var ikke så vanskelig som i enkelte andre land. Minefeltene var begrenset til tre hovedområder: høylandsområdet i nord, Jordandalen og Wadi Araba i sør.

Jordan blir det første landet i Midtøsten som har ryddet alle kjente og egne områder fri for anti-personellminer.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
29.06.2012
09:10
16.12.2013 19:39



Mest lest

FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.

FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.

Emmie Olivia Kristiansen

AAP dekker ikke behandlingene Christine trenger: – Myndighetene kan ikke skremme folk friske med lave stønader

Tuva Hjartholm synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Tuva Hjartholm synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Hanna Skotheim

Vernepleier Tuva: – Jeg opplever uønsket seksuell oppmerksomhet åtte av ti vakter

Profesjonsleder i FO, Hanne Glemmestad har selv vært Nav-leder. Hun sier det kan være ulik praksis fra sted til sted hvordan vedtak blir til. Hun vil ikke spekulere i hva som har skjedd i saken i Nav Indre Østfold.

Profesjonsleder i FO, Hanne Glemmestad har selv vært Nav-leder. Hun sier det kan være ulik praksis fra sted til sted hvordan vedtak blir til. Hun vil ikke spekulere i hva som har skjedd i saken i Nav Indre Østfold.

Hanna Skotheim

Advarer mot heksejakt på Nav-ansatt som ba klient kjøpe grill og drikke vann fra springen

Karina Veum ser tilbake på en tid da hun var ny i arbeidslivet og visste lite om rettighetene sine.

Karina Veum ser tilbake på en tid da hun var ny i arbeidslivet og visste lite om rettighetene sine.

Ida Bing

Karina var 18 år og ny i jobben da hun krasjet firmabilen. Så ga sjefen henne skylda

Meen Lakk og Karosseri holdt til i dette bygget da Kim Richard Larsen (innfelt) kom inn og kjøpte opp både bygget og firmaet. Fem måneder etter overtakelsen var firmaet slått konkurs.

Meen Lakk og Karosseri holdt til i dette bygget da Kim Richard Larsen (innfelt) kom inn og kjøpte opp både bygget og firmaet. Fem måneder etter overtakelsen var firmaet slått konkurs.

Tori Aarseth / Privat

Hvor havnet pengene da Aleris leide raske biler og eiendommer for titalls millioner? Nå etterforsker Økokrim

OPTIMIST: Linda Wiers Johnsen er optimist, men også sliten av all uvissheten som pandemien har ført med seg da hun ble arbeidsledig.

OPTIMIST: Linda Wiers Johnsen er optimist, men også sliten av all uvissheten som pandemien har ført med seg da hun ble arbeidsledig.

Brian Cliff Olguin

Butikkansatt Linda (53) mistet jobben under pandemien. Nå er hun lei og vurderer å bytte bransje

FJERNES I STOCKHOLM: Konduktører som gir beskjed til lokomotivføreren om at alt er klart er et vanlig syn både på norske og svenske togstasjoner. Nå foreslås det imidlertid å fjerne konduktørene fra lokaltogene i Stockholm.

FJERNES I STOCKHOLM: Konduktører som gir beskjed til lokomotivføreren om at alt er klart er et vanlig syn både på norske og svenske togstasjoner. Nå foreslås det imidlertid å fjerne konduktørene fra lokaltogene i Stockholm.

Morten Hansen

Vil kaste konduktørene ut av toget. Frykter lovløse tilstander

I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.

I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.

Tri Nguyen Dinh

«Glemt» paragraf kan hjelpe renholderen Grethe og andre arbeidsfolk

Transportselskapet Girteka Logistics anklages for å bedrive sosial dumping og lønnstyveri mot sine ansatte i en dokumentar publisert av produksjonsselskapet Laisves TV.

Transportselskapet Girteka Logistics anklages for å bedrive sosial dumping og lønnstyveri mot sine ansatte i en dokumentar publisert av produksjonsselskapet Laisves TV.

Stein Inge Stølen

IKEA renvasker dumping-anklaget transportbedrift

MISTER INNFLYTELSE: – Når en så stor del av lønnsmidlene fordeles på et nivå uten streikerett, gir det mer makt til arbeidsgiver, sier Elisabeth Steen.

MISTER INNFLYTELSE: – Når en så stor del av lønnsmidlene fordeles på et nivå uten streikerett, gir det mer makt til arbeidsgiver, sier Elisabeth Steen.

Merete Jansen

NTL Nav: – Lokale forhandlinger i staten er i mange tilfeller rene trynetillegg

Tri Nguyen Dinh

Mellomoppgjøret for 6.000 maskinførere er ferdig

KRITISK TIL LOVENDRING: Gustav Landsverk har jobbet som kokk på sjøen siden han var 16 år. Som ansatt i Kystverket har han rett og plikt til å gå av med pensjon når han er 60 år, etter dagens regelverk.

KRITISK TIL LOVENDRING: Gustav Landsverk har jobbet som kokk på sjøen siden han var 16 år. Som ansatt i Kystverket har han rett og plikt til å gå av med pensjon når han er 60 år, etter dagens regelverk.

Tri Nguyen Dinh

Skipskokken er opprørt etter at Stortinget stemte for endring av særalder-reglene: – Kan bli starten på slutten

Et flertall i bystyret i Oslo stemte for mistillit mot miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Dermed går hele byrådet av.

Et flertall i bystyret i Oslo stemte for mistillit mot miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Dermed går hele byrådet av.

Michael Brøndbo

Byrådet i Oslo går av etter mistillit mot Lan Marie Berg

IKKE SÅ LIKE SOM VI TROR: Det er en myte at holdningene til økonomisk utjevning står sterkere i Norge enn i andre land, mener Knut Halvorsen og Steinar Stjernø.

IKKE SÅ LIKE SOM VI TROR: Det er en myte at holdningene til økonomisk utjevning står sterkere i Norge enn i andre land, mener Knut Halvorsen og Steinar Stjernø.

Sissel M. Rasmussen

At Norge er et samfunn med små forskjeller, er langt på vei en myte, hevder professorer

Debatt

Renholderne skal feires med et standpunkt om at de er viktige, skriver artikkelforfatteren.

Renholderne skal feires med et standpunkt om at de er viktige, skriver artikkelforfatteren.

Ole Palmstrøm

«Vi er like mye verdt som andre arbeidere i andre bransjer», skriver Naemy Trandum Aasen

Colourbox.com

«Firerbanden» overkjører regjeringen – gir 650 millioner kroner mer til pensjonistene

Debatt

Disse fire budene som er foreslått her er ikke en fullstendig liste, men det er en begynnelse, skriver Mímir Kristjánsson.

Disse fire budene som er foreslått her er ikke en fullstendig liste, men det er en begynnelse, skriver Mímir Kristjánsson.

Ihne Pedersen

«Med dagens regjering og deres statsfobi hadde vi nok vært oljerikdommen foruten», skriver Mímir Kristjánsson

Ole Palmstrøm/Colorbox.com

Noen elsker det, andre hater det. Seks ansatte viser fram sin nye arbeidsplass

MOBILISERER: Jørn Eggum (til venstre) og Richard Storevik sier at Fellesforbundets handlingsplan er forpliktende, og at den vil bli oppdatert etter hvert som de høster flere erfaringer.

MOBILISERER: Jørn Eggum (til venstre) og Richard Storevik sier at Fellesforbundets handlingsplan er forpliktende, og at den vil bli oppdatert etter hvert som de høster flere erfaringer.

Eivind Senneset

Fellesforbundet ruster seg til kamp mot høyreekstreme: – Kan ikke sitte stille og se på, sier Jørn Eggum

VIL STILLE: Geir Ove Kulseth har jobbet som forbundssekretær i EL og IT Forbundet siden 2017 og er utdannet elektriker.. Han kom dit etter fire og et halvt år som organisasjonssekretær i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag.

VIL STILLE: Geir Ove Kulseth har jobbet som forbundssekretær i EL og IT Forbundet siden 2017 og er utdannet elektriker.. Han kom dit etter fire og et halvt år som organisasjonssekretær i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag.

Privat

– Jeg tror vi må legge ned en ordentlig innsats for å bli flere medlemmer i forbundet


Flere saker