Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Det fargerike teppet er på plass i det store teltet, flaggene vaier fra veggen, talerstolen er satt opp og på bordet ligger bevisene som skal deles ut.

Bare et steinkast unna det syriske grensepasset, gjør jordanske mineryddere seg klare til fest. De skal feire at Jordan snart er minefritt, men for mange er dette også et farvelparty.

Før 1. mai var 172 mennesker engasjert av Norsk Folkehjelp i Jordan. I dag er de rundt 91 ansatte inkludert det kvinnelige mineteamet. De beholder jobben halvannet år til.

Fremdeles er det rundt 10 000 miner spredt over store områder, men de største minefeltene er klarert.

Praten går livlig på andre rad der de unge minerydderne Eman Muhamad, (28), Reema (35), Tmara (28) og Waed (29) sitter. De fargerike kvinnelige minerydderne skiller seg ut i den ellers mannstunge forsamlingen, men reiser seg stolt for å ta imot beviset på at de i flere år har jobbet for å rydde miner.

Jentene er ikke så glade i oppmerksomhet, og sniker seg stille tilbake i rekkene.

Viktig med pauser

På minefeltet derimot har kvinnene samme jobb som sine mannlige kolleger.

En helt vanlig dag i minefeltet starter klokken 06 og avsluttes rundt 14 med mange pauser underveis. Jentene forteller at de er nøye med å ta et kvarters pause etter en times intens jobbing.

Hvis solen steiker eller det er skyting fra den syriske siden, legger de ned arbeidet. Her kommer helse, miljø og sikkerhet først. Minerydderne starter alltid arbeidsdagen med en sikkerhetsorientering, etterfulgt av en inspeksjon, før de tar på seg verneutstyret og går ut i minefeltet.

Arbeidet begynner på nøyaktig samme sted som de avsluttet dagen før. Den manuelle mineryddingen støttes av tre mineryddemaskiner og ti minehunder. Siden de startet har den norske organisasjonen ryddet 173 000 miner i landet.

Ulykkesfri

Under arbeidet med mineryddingen i Jordan har det vært ett dødsfall, seks ulykker og rundt 50 mindre uhell. Minerydderen Omar Bani-Saleem ble drept da en antitankmine eksploderte ved Norsk Folkehjelps mineryddingsprosjekt på grensen mellom Jordan og Syria i 2010.

I det kvinnelige mineteamet, som består av seks mineryddere, en sjåfør og en medisinsk ansvarlig, har det aldri vært ulykker. Mikael Bold sier at de kvinnelige minerydderne er veldig grundige og nøye. Det liker ryddejentene å høre.

– Vi rydder rundt 400 miner hver uke og er svært nøye med sikkerheten. Vi tenker på konsekvensene hvis vi glemmer en mine, sier Eman Muhamed.

I likhet med de andre har hun i dag byttet ut blå minedraktene og de store sorte skoene med en oransje drakt og gullsmykke. For henne betyr det mye at de nå har svart på hvitt at de er mineryddere. Særlig tror hun det betyr mye i forhold til å få seg jobb når minearbeidet tar slutt.

Ryddepikene frykter ikke for fremtiden. Frykt er heller ikke noe de føler mens de jobber på feltet.

– Nei, vi er trygge på det vi gjør. Vi har fått grundig opplæring og fokuserer fullt og helt på arbeid, sier Tmara selvsikkert.

Meningsfylt

Mine- og eksplosivrydding har tradisjonelt vært et mannsdominert yrke, men for Norsk Folkehjelp har det vært viktig å rekruttere lokale jenter til dette opprydningsarbeidet.

Det første kvinnelige ryddeteamet til Norsk Folkehjelp ble opprettet med i Kosovo i 1999. Libanon, Sri Lanka, Sudan og Jordan er andre land med kvinneteam.

Det har etter hvert blitt akseptabelt med kvinnelige ryddere i mange kulturer. Også i Jordan. Opprinnelig meldte 38 kvinner i alderen 20-36 år sin interesse for å bidra til å fjerne landminer langs grensen til Syria.

I dag kan i alle fall 23 kvinner titulerere seg som mineryddere.

Allerede etter seks ukers kurs i manuell minerydding, startet de opprydningen og de har fått faglig påfyll underveis. Minerydderne tjener rundt 540 dinarer i måneden (cirka 587 euro), men får også helse- og ulykkesforsikring og tilbud om helsetjenester og mat i arbeidstiden.

– Vi elsker denne jobben og er fornøyd med lønna også, sier Waed (29).

– Lønns- og arbeidsforholdene er veldig gode sammenlignet med andre jobber i Jordan, sier Reema.

Hun tror kanskje at kvinnelige mineryddere er mer tålmodige ute i minefeltet.

– Vi tenker jo at vi er nødt til å være nøye. Overser vi en klasebombe, kan et barn tråkke på den. Vi ønsker jo å skape en trygg framtid for våre barn, sier firebarnsmoren Reema.

Hun er svært fornøyd med at hun kan forsørge familien.

Imponert

Ingen tvil om at det er et godt forhold mellom jentene. Også generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp lar seg imponere over de modige kvinnelige minerydderne, som både er velutdannet, godt motivert og entusiastiske.

Selv om kvinnene aldri tillater seg å prate med hverandre når de leter etter miner, går praten livlig på festen. Særlig blir stemningen god når maten blir servert. Det er ikke bare status og penger som er viktig for de jordanske folkehjelperne.

– For meg er det viktig å bidra med noe positivt for samfunnet. Det er utrolig viktig å gjøre Jordan minefritt, og det føles viktig og verdifullt å være en del av dette oppdraget, sier Eman.

De andre nikker. De vet at et minefritt Jordan vil gi mange land eiere langs grensen til Syria en ny sjanse. For bønder i området betyr mineryddingen at de nå snart kan begynne å dyrke jorden som i mange år har ligget brakk.

Hele 12 mineteam har jobbet for å rydde dette område. Ryddeprosjektet har vært støttet av Norge, Tyskland, Canada, Japan, EU, Australia, USA og FNs utviklingsfond.

Døråpner

Gjennom opplæring i Folkehjelpa har jentene lært mye engelsk og har derfor sikret seg en kompetanse som gjør at de også lettere kan få andre jobber etter at dette oppdraget er utført.

– Denne jobben er en døråpner for oss til det jordanske arbeidsmarkedet. Både arbeidsbeviset som forteller hvordan vi har jobbet og erfaringen i en norsk organisasjon gjør det lettere for oss framover, forteller Tmara.

Også faren til Eman Muhamad er minerydder og er veldig stolt av de kvinnelige kollegene.

– Kvinnetemaet jobber utrolig bra sammen. Jeg er overbevist om at kvinnelige mineryddere er bedre enn menn, sier han og er glad for at hans egen datter fikk muligheten til viktig arbeidserfaring, sier han.