Abbas gikk også til et kraftig verbalt angrep på Israels politikk da han torsdag talte til FNs hovedforsamling og sa at tiden er i ferd med å løpe ut for en tostatsløsning.

– Til tross for all kompleksiteten ved den herskende situasjonen, sier vi til verdenssamfunnet at det fortsatt er en sjanse, kanskje den siste, til å redde tostatsløsningen og freden, sa Abbas til FNs hovedforsamling.

Han oppfordret FN til øyeblikkelig å vedta en resolusjon som kan ligge som grunnlag for å komme ut av den fastlåste situasjonen.

Anerkjennes?

Palestinerne søker på nytt FNs anerkjennelse som uavhengig stat, og denne gangen tyder mye på at de vil lykkes. Det kan imidlertid bli en pyrrhosseier.

Snart 24 år har gått siden palestinernes lovgivende forsamling, Det palestinske nasjonalrådet, proklamerte staten Palestina i områdene som ble okkupert av Israel i 1967.

Oslo-avtalen har siden gitt dem delvis selvstyre, men den militære okkupasjonen består.

Anerkjent

130 land har alt anerkjent staten Palestina innenfor grensene fra før 1967, men Norge er ikke blant dem.

Norge mener i likhet med USA, EU og Israel at en palestinsk stat må komme som et resultat av forhandlinger.

Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) understreket likevel for et drøyt år siden at palestinerne er i sin fulle rett til å søke anerkjennelse i FN, i mangel av en forhandlingsløsning.

Krymper

Den palestinske «staten» har de siste tiårene krympet raskt, i takt med at nye israelske bosetninger har skutt i været på Vestbredden.

Et intrikat nettverk av veier forbeholdt bosettere, israelernes systematiske kontroll over grensene og de knappe vannressursene gjør det stadig vanskeligere å se konturene av en uavhengig, palestinsk stat.

Sterkt frustrert over Israels manglende vilje til å stanse utvidelsen av bosetningene forlot derfor palestinerne forhandlingsbordet i 2010.

Endret strategi

Året etter gikk de til FN med krav om å få oppgradert sin observatørstatus og bli anerkjent som fullverdig medlemsstat. En slik anerkjennelse krever først tilslutning fra Sikkerhetsrådet, deretter fra to tredeler av de 193 landene i hovedforsamlingen.

Da USA truet med å bruke sin vetorett i Sikkerhetsrådet, valgte palestinerne å endre strategi.

President Mahmoud Abbas går nå direkte til FNs hovedforsamling og ber om å få oppgradert palestinernes status fra «observatør» til «stat uten medlemskap», slik Vatikanstaten i dag har.

Dette krever bare simpelt flertall i hovedforsamlingen. Verken USA eller andre har vetorett, og alt tyder derfor på at palestinerne vil vinne fram.

– Mer jevnbyrdige

Med oppgradert status som «stat» kan palestinerne blant annet bli medlem av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og bringe Israels vedvarende okkupasjon inn for denne.

– Vi vil dermed være mer jevnbyrdige, slo palestinernes mangeårige forhandlingsleder Saeb Erekat fast tidligere i måneden.

Flere sentrale FN-organisasjoner har også gjort det klart at de er beredt til å ta opp Palestina som medlem, blant dem Verdensbanken.

Straffetiltak

FNs organisasjon for vitenskap, utdanning og kultur (UNESCO) innvilget Palestina medlemskap alt i fjor, noe Norge stemte for etter å ha understreket at det ikke innebar noen formell anerkjennelse av staten Palestina fra norsk side.

USA reagerte med raseri og stanset sin pengestøtte til UNESCO, og Israel svarte med å holde tilbake palestinske skatteinntekter.

Dersom palestinerne lykkes med å få oppgradert sin status i FN, vil det trolig resultere i nye sanksjoner og straffereaksjoner fra samme hold. Hvordan omverdenen vil forholde seg til dette, er høyst uklart. (ANB-NTB)