Stig H. Christensen (LO-Aktuelt)

LO-Aktuelt har både ringt Lidl og sendt e-post til administrerende direktør Alexander Sonnenmoser, uten at mannen har vist noen interesse for å uttale seg om arbeidsforholdene i Lidl-butikkene. Dermed fortsetter Lidl sin linje med ikke å uttale seg til pressen.

Psykisk tortur LO-Aktuelt har også snakket med en rekke ansatte i Lidl om arbeidsforholdene. Nesten alle understreker at de ikke vil stå fram med navn eller bilde. De frykter sparken med øyeblikkelig virkning. Flere forteller at de har blitt tvunget til å skrive under på at de har begått feil, selv om de innerst inne mener at så ikke er tilfelle. En ansatt forteller dette om hva en kollega opplevde:

- Distriktssjefen sørget for å få henne til å skrive under på at hun hadde begått feil, men det var først etter at han hadde skreket, truet og presset henne i flere timer. Hun orket ikke mer og skrev dermed under.

- Mener du dette kan kalles psykisk tortur?

- Ja, absolutt.

Fra flere andre butikker får vi bekreftet at det psykiske presset er stort. En av de ansatte sier det slik:

- Hele konseptet bygger på frykt. Her blir vi kontrollert i alle ledd.

Som fryktet Dette bildet stemmer med det inntrykket som festet seg på forhånd om Lidl i Tyskland og andre steder i Europa. En knallhard ledelse som hater fagforeninger, var inntrykket mange satt igjen med etter utallige artikler med negativ presseomtale. Den neste fasen, da kjeden skulle etablere seg i Norge, besto i at Lidl var villige til å snakke med Handel og Kontor. HK skulle få dele ut vervebrosjyrer på arbeidsplassene. Det var fritt fram for dem som ville organisere seg, et bilde som senere er nyansert av mange.

- Dette er bare tull, sa en distriktssjef til en ansatt etter at det var delt ut HK-materiell i butikken. Deretter kastet han brosjyrene i papirkurven. Det synes klart at ledelsen mange steder motarbeider fagforeningen. Flere har måttet skrive under på en form for taushetserklæring:

- Vi har skrevet under på at vi ikke skal fortelle noe om bedriftsinterne forhold, både mens vi er ansatt og etterpå. I en annen butikk får vi klar beskjed om at Lidl ikke tåler tillitsvalgte som sier ifra om kritikkverdige forhold. Skriftlige meldinger som informerer om hvem som er tillitsvalgte har gått rett i papirkurven. En ansatt i en Lidl-butikk på Østlandet sier det slik:

- Det er lov å organisere seg, men Lidl stikker kjepper i hjulene.

Fra et annet sted i landet får vi denne meldingen:

- Du må sette hardt mot hardt for i det hele tatt å få igjennom noe som helst. Det blir veldig slitsomt i lengden.

En yngre ansatt forteller at de har tariffavtale og tarifflønn:

- Men det er veldig mange brudd på tariffavtalen. De gir blaffen i konsekvensene.

- Lidl har så mye penger at de kan sette på et kobbel av advokater for å forsvare sine handlinger, sa en butikksjef til en kvinnelig ansatt.

Vær beredt! Inntrykket av at de ansatte til enhver tid må stå til disposisjon for butikken støttes opp av mange LO-Aktuelt har snakket med.

- Jeg fikk beskjed om at det ikke var aktuelt å tenke på fritid. Du skulle hele tiden kunne stille på kort varsel. Samtidig har det vært flust med overtid. Det ble for mye, jeg ble rett og slett sjuk av det, sier en av de ansatte.

En annen forteller at det psykiske ubehaget med å være på jobb ble så stort at hun måtte sykemelde seg.

- Her blir du både truet og trakassert, er hennes korte kommentar.

Andre igjen forteller om at de er beordret til å jogge inne i butikklokalene. Vanlig gange var ikke bra nok. I neste samtale får vi høre at en tysk sjef klappet i hendene for å markere takten i arbeidet. Da sjefen senere observerte at to kolleger snakket med hverandre, skilte han dem umiddelbart. Slikt skal man ikke ha noe av i Lidl. Atter en annen sier det slik:

- Sjefen hilste ikke på oss, men fotfølge oss – det kunne han gjøre. Hele tiden.

”Det første halve året var det aldri noen turnuslister. Det var vårt ansvar å ringe Lidl på en fridag for å spørre om vi skulle jobbe dagen etter”

Alle vil vekk Selv de som er minst kritiske til Lidl av de LO-Aktuelt har snakket med, ønsker seg over i annen jobb.

- Alle her søker seg vekk, men det er ikke så lett å få jobb på stedet, sier en Lidl-ansatt. Da vi spør en annen kvinne om hun ønsker seg vekk, er svaret:

- Jeg har søkt andre jobber siden jeg begynte her. Det gjør de andre også. ”Vi blir til vi finner noe annet”, er omkvedet. En kvinne har 128 kroner timen og klager ikke på lønna. Likevel vil hun vekk:

- Det er alltid noen sjuke og dermed få folk på jobb. Da må vi stille på kort varsel. Jeg orker ikke lenger alle kvelds- og helgevaktene, sier hun.

Høyt tempo

Et av ankepunktene er høyt oppdrevet arbeidstempo og tunge løft. En person i en butikk med få ansatte forteller at to er syke på grunn av ryggproblemer. Det blir en relativt høy prosentandel. En annen sier det slik:

- Det er et veldig pes med to på jobb. Jeg begynner å kjenne smerter i ryggen som jeg aldri har hatt før. Det er mange tunge løft, og når alt skal skje så fort, rekker du ikke å tenke på at du skal løfte riktig. Atter andre snakker om over to meter høye paller med det tyngste øverst, for eksempel vannmeloner. Disse skal tømmes på svært kort tid. Ledelsen ved en butikk fikk etter hvert kjennskap til at en kvinne var gravid.

- Da de fant ut dette, påla de meg flere tunge løft!

Atter en annen sier til LO-Aktuelt at nesten en tredjedel av arbeidsstokken er sykemeldt på grunn av løfteskader.

- Det gjelder rygg, nakke, skuldre&

En ansatt reagerte over en tysk sjefs framgangsmåte og stilte spørsmål om det. Svaret var krystallklart:

- I don’t trust you, I controll you!

”Jeg stoler ikke på deg, jeg kontrollerer deg!”

Tysk bedriftskultur Flere sjefer har fått opplæring i Tyskland, i en bedriftskultur som ikke nødvendigvis harmonerer med den norske. Et sted vi får høre om har det vært et halvt dusin butikksjefer på et drøyt halvår. Noen mener distriktssjefen er problemet.

- Lidl er veldig fasinert av folk med militær bakgrunn, sier en ansatt på telefonen til LO-Aktuelt. En annen kan fortelle om at de har en veldig hyggelig butikksjef.

- Men hun slutter nå. Distriktssjefen kommer av og til innom og kutter i de ansattes timer. Det betyr at vi må løpe mer fordi samme jobb skal utføres på færre timeverk. Flere ansatte i ulike Lidl-utsalg er fornøyd med butikksjefen. Som en sier:

- Etter at vi ble kvitt et par sjefer som herset med ungdommen, gikk det bedre. En annen sier det slik:

- Det var de yngste som fikk tilbud om stillingen som butikksjef. De er vel lettere å forme. Du skal ikke tenke sjøl, men utføre ordre. Det er den sentrale styringa fra Lidls side som er verst. Hun legger til:

- Det var krangel mellom et par av oss ansatte og sjefen. Min kollega fikk en advarsel. I den tiden var det kommandorop og autoritær stil som rådet.

Mye overtid Lidl-butikkene praktiserer vareopptelling langt hyppigere enn de fleste andre kjeder, gjerne hver 14. dag. I slike tilfeller blir det ofte ekstraordinær overtid. Flere ansatte mener det er vel drøyt:

- For ikke lenge siden jobbet jeg fra 08.00 til 00.30, det vil si 16 ½ time med snaut nok en halv times matpause. En annen sier det slik:

- Når det er vareopptelling, kan jeg jobbe til kl 01.00 om natten. En kvinnelig ansatt i vest opplever de hyppige vareopptellingene som veldig overdrevet.

- De skal kontrollere alt mulig. Resultatet er at de kontrollerer oss også.

En normal arbeidsuke i Lidl ser ut til å være på 25 timer. Men det er store variasjoner. Noen kan jobbe 15 timer en uke og 35 timer neste uke. Det er lite forutsigbarhet:

- Nylig var jeg satt opp på vakt fra kl 11 til 19, men dagen før fikk jeg beskjed om at det også måtte jobbe fra 19 til 24 med vareopptelling. Det blir 13 timer, sier en frustrert kvinnelig ansatt. Hun forteller at mye må gjøres etter stengetid, fordi de ikke har tid til å ta det i arbeidstida.

- Det gjelder for eksempel lokkevarer som må pakkes opp en lørdag kveld for å være klare til mandagen.

”Pauser må stadig utsettes fordi vi aldri har tid”

Vil ikke innrømme feil

Noe som irriterer mange ansatte i Lidl er trenering av å rette opp feil fra bedriftens side.

- Jeg jobber to og en halv time mer i uka enn det jeg får betalt for. Vi har tatt det opp, men det er som å snakke for døve ører, sier en kvinne. Andre har liknende erfaringer.

- Noen har kontrakt på 25 timer i uka, men jobber i praksis 30 timer. Sykepenger skal regnes ut fra snittet de siste tre måneder, men det grunnlaget som blir sendt over til trygdekontoret er for lavt, noe som fører til at vi får for lite utbetalt, sier en annen. Selv har hun tapt tusenvis av kroner under en lengre tids sykeperiode. I løpet av en måned fikk hun betalt for 50 timer mindre enn hun hadde arbeidet. Denne feilen ble ikke rettet opp før det var gått fire måneder. En annen forteller at de fleste på hennes arbeidsplass gjerne har 10 – 15 000 kroner utestående.

- Lønningskontoret vil ikke kaste bort tiden med å snakke med oss om dette. De hører rett og slett ikke på oss.

Evig tidspress

En ansatt anklager sjefen for å kreve at de ansatte skal kunne være flere steder på en gang.

- I går var det jævli hektisk. Vi jobbet som svin, løp mellom kassene og så kommer sjefen inn og klager på at pantemaskinen ikke virker! En annen har liknende erfaringer:

- Det sies at folk lar seg presse mer i de tyske butikkene, fordi det er høy arbeidsledighet og viktig å holde på jobben. Men også vi springer så fort at vi er helt surrete når vi kommer hjem. En kvinne i østlandsområdet forteller at det skal være tempo hele veien:

- Vi skal ha et bestemt antall innslåtte varer pr minutt, og tempoet skal økes fra uke til uke.

Alle arbeidsprosesser er tidsberegna, forteller hun.

På et kurs fortalte en leder i Lidl at sykefraværet lå på 20 prosent. En ansatt sier til LO-Aktuelt at det blir en ond sirkel med hardt arbeidstempo, dårlig behandling av ansatte, utrivelige arbeidsforhold og stadige sykemeldinger.

- I en periode i sommer var halvparten enten sykemeldt eller på ferie, og ingen blir erstattet. Det sliter på de andre som får mer å gjøre!

Tåler ikke klimaet I flere butikker har det oppstått store sprekkdannelser i veggene. Alle bygningene er like.

- Vi trodde at golvet skulle sprekke opp etter vinteren, men det skjedde heldigvis ikke, sier en ansatt til LO-Aktuelt. Et annet sted var det under 10 grader inne i butikklokalene i vinter.

- Vi fikk beskjed om å kle på oss mer, men til slutt nektet vi å jobbe under slike forhold. Først da skjedde det noe.

- Butikkene er bygd opp over samme lest, men ikke tilpasset norsk klima, mener en ansatt.