JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Advarer mot uføre-fellen

Finanskrisen kan føre til at flere havner utenfor arbeidslivet – for godt, frykter Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD.



09.06.2009
22:20
16.12.2013 10:30

linesch@lo-media.no

Krisen må ikke brukes som unnskyldning for å kvitte seg med personer med lange sykefravær. Flere uføre er ingen god løsning for framtiden, ifølge organisasjonen. Det er i dag flere som mottar uførestønad enn det er mottakere av arbeidsledighetstrygd i OECD-landene. Tall fra 2007 viste at mens det var 27,9 millioner på arbeidsledighetstrygd, mottok 30,2 millioner uføretrygd. I OECD uttrykkes det spesielt bekymring for utviklingen på arbeidsmarkedet for personer med psykiske lidelser, også fordi det gjelder mange unge. Ifølge organisasjonen er det 30-50 prosent mindre sannsynlig at denne gruppen får seg jobb sammenlignet med personer med fysiske helseproblemer eller funksjonshemninger.

I Norge står rundt 8-900 000 personer i yrkesaktiv alder utenfor, i utkanten av eller er midlertidig ute av arbeidslivet. For en fjerdedel av disse er psykiske lidelser en vesentlig årsak til dette.

Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse er et initiativ fra regjeringen. Strategien er et ledd i arbeidet med å hindre utstøting og lette inkludering i arbeidslivet for mennesker med psykiske helseproblemer. – Vi vet lite om arbeidsgivernes perspektiv når det gjelder ansettelse av mennesker med psykiske lidelser, men dersom arbeidsgivernes redsel for å bli påført ekstra utgifter utgjør en barriere for inkludering, vil det være av stor betydning at arbeidsgiveren får kompensasjon for disse. Økonomiske kompensasjoner for arbeidsgivere kan bygge ned hindre, men oppfølgingen som gis arbeidsgiver i tillegg til økonomisk kompetanse, er en særlig viktig forutsetning for bærekraftige ansettelser, ifølge Angelika Schaff på Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Hun har samlet kunnskap på dette feltet. Schaff er kritisk til NAVs rolle. – NAV som organisasjon har et regelverk og en måte å styre tiltaksbruken på som ofte oppleves som et hinder for fleksible og helhetlige løsninger. Det å lempe på en del byråkratiske bestemmelser kan bidra til et samarbeid som er mer innrettet på brukernes behov enn på hjelpeapparatets premisser, mener Schaff.

Avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA) er et av Norges viktigste trekk mot økende andel uføre. Avtaleperioden går ut 2009. Målet er å få ned sykefraværet, få flere eldre til å stå lenger i jobb og inkludere flere funksjonshemmede i arbeidslivet.

Sykefraværet har økt dramatisk i Norge siden begynnelsen av 80-tallet. Sykefraværet ligger dobbelt så høyt som gjennomsnittet for de andre OECD-landene. Det har vært advart mot å ha et ensidig fokus på sykefravær. Det kan støte flere over på andre velferdsordninger. Hvis målet er å få flere inn i arbeidslivet, må man se velferdsordningene i sammenheng og åpne flere dører til arbeidsmarkedet.

Men det har vært særlig fokus på sykefravær i forbindelse med IA-avtalen. Det totale sykefraværet var på 7 prosent i 4. kvartal 2008 mot 6,9 prosent i 4. kvartal i 2007. Mens Statistisk sentralbyrå (SSB) mener å se økt sykefravær i kriserammede næringer, er NHO skeptisk til å sette likhetstegn mellom krise og sykefravær. Det er for tidlig å si hvilken effekt det vil ha, mener arbeidsgiverorganisasjonen.

En undersøkelse på bakgrunn av erfaringer i svenske fylkeskommuner om hva som skjedde under krisen på 1990-tallet konkluderer imidlertid at nedskjæringer kan påvirke arbeidsmiljøet i mange år. Studien viser at gjenværende ansatte jobbet hardere for å takle den nye situasjonen. Etter fire-fem år så man effekten av det med økt sykefravær.

Tall fra før finanskrisen inntok Norge viste at flere eldre står lenger i arbeid i Norge. Da avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått i 2001, var et av delmålene å få folk til å utsette tidspunktet for pensjonering. I 2006 ble dette konkretisert til minst seks måneder.

De siste beregningene viser at forventet pensjoneringsalder for 50-åringer økte fra 63,5 år i 2001 til 64 år i 2008. Avhengig av utviklingen i 2009 anses delmål 3 i IA-avtalen som oppnådd.

Det er også flere eldre i 67- til 68-årsalderen som velger å fortsette i arbeid, samtidig som de tar ut pensjon. En viktig årsak er at de slipper avkortning på pensjonen.

Ved tidligere økonomiske nedturer har eldre arbeidstakere som mistet jobben blitt førtidspensjonert eller uføre. OECD advarer mot en slik håndtering under den nåværende finanskrisen. Det pekes på at det kun gir kortsiktig gevinst med færre arbeidsledige og lavere arbeidsledighetstrygd akkurat nå.

Funksjonshemmedes arbeidslivsdeltakelse har nærmest stått stille de senere årene. Tall fra SSB viser at funksjonshemmedes yrkesdeltakelse var på 45,3 prosent andre kvartal 2008. Samtidig sa 92 000 funksjonshemmede at de ønsket seg ut i arbeid. Tilsvarende tall året før var 46 000. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon krever en egen strategi for økt deltakelse i arbeidslivet blant funksjonshemmede.

Å beholde dagens sykelønnsordning er avgjørende for arbeidstakerorganisasjonene. Statsminister Jens Stoltenberg lovte under LO-kongressen at han skal gjøre sitt for at arbeidsgiverne fortsatt skal være med på spleiselaget som sikrer sykelønnsordningen. Og: – Det er ingen tvil om at landets arbeidstakere skal ha full lønn under sykdom, sa han.

Arbeidstakersiden har et sterkt ønske om å reforhandle IA-avtalen før stortingsvalget i september. Det fryktes at et eventuelt regjeringsskifte med Frp og H i posisjon vil falle uheldig ut for både sykelønnsordningen og IA-avtalen. I alle partiprogrammene roses imidlertid IA-avtalen. Avhengig av parti er det mer variert om hva som menes om sykelønnsordningen. SV er klinkende klare: ”Full lønn under sykdom er et viktig velferdsgode. SV vil ikke endre sykelønnsordningen”. Venstre kan leses som at de åpner for endringer i sykelønnsordningen dersom måloppnåelsen er dårligere enn forventet i IA-avtalen. Frps siste utspill om å åpne for å belønne ansatte og arbeidsgivere som har lite sykefravær med tilbakebetaling av trygdeavgifter falt dårlig ut på arbeidstakersiden. Forslaget har fått dårlig mottakelse.

LO-Aktuelt nr. 10/2009

«Sickness, Disability and Work››-prosjekt, OECD.

Psykiske lidelser og arbeidsintegrering i Skandinavia: En kunnskapsstatus, Angelika Schaff, AFI.

Handlingsprogrammer til politiske partier i Norge.

Diverse artikler.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
09.06.2009
22:20
16.12.2013 10:30



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne fikk beskjeden: «Får du jobb i Oslo, må du aldri finne på å slutte»

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Tri Nguyen Dinh

Hanne er permittert for tredje gang på to år. – Jeg har 2000 kroner igjen å leve for

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Håvard Sæbø

Klubbleder Lars Olav saksøker matgiganten Tine: – Oppfølginga gjorde meg syk

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Tonje Paulsen Solem

De ansatte har ventet på avgjørelsen i fire måneder: På tirsdag får de svar

Håvard Sæbø

Bedrifter har fått femdoblet strømregningen: Dette mener Norsk Industri-sjefen vi må gjøre nå

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

Frilanser

Svensk riksdagspolitiker mener Sverige bør skamme seg over Postnord-skandalen i Norge

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten