Line Scheistrøen/LO-Aktuelt

linesch@lo-media.no

Krisen må ikke brukes som unnskyldning for å kvitte seg med personer med lange sykefravær. Flere uføre er ingen god løsning for framtiden, ifølge organisasjonen. Det er i dag flere som mottar uførestønad enn det er mottakere av arbeidsledighetstrygd i OECD-landene. Tall fra 2007 viste at mens det var 27,9 millioner på arbeidsledighetstrygd, mottok 30,2 millioner uføretrygd. I OECD uttrykkes det spesielt bekymring for utviklingen på arbeidsmarkedet for personer med psykiske lidelser, også fordi det gjelder mange unge. Ifølge organisasjonen er det 30-50 prosent mindre sannsynlig at denne gruppen får seg jobb sammenlignet med personer med fysiske helseproblemer eller funksjonshemninger.

I Norge står rundt 8-900 000 personer i yrkesaktiv alder utenfor, i utkanten av eller er midlertidig ute av arbeidslivet. For en fjerdedel av disse er psykiske lidelser en vesentlig årsak til dette.

Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse er et initiativ fra regjeringen. Strategien er et ledd i arbeidet med å hindre utstøting og lette inkludering i arbeidslivet for mennesker med psykiske helseproblemer. – Vi vet lite om arbeidsgivernes perspektiv når det gjelder ansettelse av mennesker med psykiske lidelser, men dersom arbeidsgivernes redsel for å bli påført ekstra utgifter utgjør en barriere for inkludering, vil det være av stor betydning at arbeidsgiveren får kompensasjon for disse. Økonomiske kompensasjoner for arbeidsgivere kan bygge ned hindre, men oppfølgingen som gis arbeidsgiver i tillegg til økonomisk kompetanse, er en særlig viktig forutsetning for bærekraftige ansettelser, ifølge Angelika Schaff på Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Hun har samlet kunnskap på dette feltet. Schaff er kritisk til NAVs rolle. – NAV som organisasjon har et regelverk og en måte å styre tiltaksbruken på som ofte oppleves som et hinder for fleksible og helhetlige løsninger. Det å lempe på en del byråkratiske bestemmelser kan bidra til et samarbeid som er mer innrettet på brukernes behov enn på hjelpeapparatets premisser, mener Schaff.

Avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA) er et av Norges viktigste trekk mot økende andel uføre. Avtaleperioden går ut 2009. Målet er å få ned sykefraværet, få flere eldre til å stå lenger i jobb og inkludere flere funksjonshemmede i arbeidslivet.

Sykefraværet har økt dramatisk i Norge siden begynnelsen av 80-tallet. Sykefraværet ligger dobbelt så høyt som gjennomsnittet for de andre OECD-landene. Det har vært advart mot å ha et ensidig fokus på sykefravær. Det kan støte flere over på andre velferdsordninger. Hvis målet er å få flere inn i arbeidslivet, må man se velferdsordningene i sammenheng og åpne flere dører til arbeidsmarkedet.

Men det har vært særlig fokus på sykefravær i forbindelse med IA-avtalen. Det totale sykefraværet var på 7 prosent i 4. kvartal 2008 mot 6,9 prosent i 4. kvartal i 2007. Mens Statistisk sentralbyrå (SSB) mener å se økt sykefravær i kriserammede næringer, er NHO skeptisk til å sette likhetstegn mellom krise og sykefravær. Det er for tidlig å si hvilken effekt det vil ha, mener arbeidsgiverorganisasjonen.

En undersøkelse på bakgrunn av erfaringer i svenske fylkeskommuner om hva som skjedde under krisen på 1990-tallet konkluderer imidlertid at nedskjæringer kan påvirke arbeidsmiljøet i mange år. Studien viser at gjenværende ansatte jobbet hardere for å takle den nye situasjonen. Etter fire-fem år så man effekten av det med økt sykefravær.

Tall fra før finanskrisen inntok Norge viste at flere eldre står lenger i arbeid i Norge. Da avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått i 2001, var et av delmålene å få folk til å utsette tidspunktet for pensjonering. I 2006 ble dette konkretisert til minst seks måneder.

De siste beregningene viser at forventet pensjoneringsalder for 50-åringer økte fra 63,5 år i 2001 til 64 år i 2008. Avhengig av utviklingen i 2009 anses delmål 3 i IA-avtalen som oppnådd.

Det er også flere eldre i 67- til 68-årsalderen som velger å fortsette i arbeid, samtidig som de tar ut pensjon. En viktig årsak er at de slipper avkortning på pensjonen.

Ved tidligere økonomiske nedturer har eldre arbeidstakere som mistet jobben blitt førtidspensjonert eller uføre. OECD advarer mot en slik håndtering under den nåværende finanskrisen. Det pekes på at det kun gir kortsiktig gevinst med færre arbeidsledige og lavere arbeidsledighetstrygd akkurat nå.

Funksjonshemmedes arbeidslivsdeltakelse har nærmest stått stille de senere årene. Tall fra SSB viser at funksjonshemmedes yrkesdeltakelse var på 45,3 prosent andre kvartal 2008. Samtidig sa 92 000 funksjonshemmede at de ønsket seg ut i arbeid. Tilsvarende tall året før var 46 000. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon krever en egen strategi for økt deltakelse i arbeidslivet blant funksjonshemmede.

Å beholde dagens sykelønnsordning er avgjørende for arbeidstakerorganisasjonene. Statsminister Jens Stoltenberg lovte under LO-kongressen at han skal gjøre sitt for at arbeidsgiverne fortsatt skal være med på spleiselaget som sikrer sykelønnsordningen. Og: – Det er ingen tvil om at landets arbeidstakere skal ha full lønn under sykdom, sa han.

Arbeidstakersiden har et sterkt ønske om å reforhandle IA-avtalen før stortingsvalget i september. Det fryktes at et eventuelt regjeringsskifte med Frp og H i posisjon vil falle uheldig ut for både sykelønnsordningen og IA-avtalen. I alle partiprogrammene roses imidlertid IA-avtalen. Avhengig av parti er det mer variert om hva som menes om sykelønnsordningen. SV er klinkende klare: ”Full lønn under sykdom er et viktig velferdsgode. SV vil ikke endre sykelønnsordningen”. Venstre kan leses som at de åpner for endringer i sykelønnsordningen dersom måloppnåelsen er dårligere enn forventet i IA-avtalen. Frps siste utspill om å åpne for å belønne ansatte og arbeidsgivere som har lite sykefravær med tilbakebetaling av trygdeavgifter falt dårlig ut på arbeidstakersiden. Forslaget har fått dårlig mottakelse.

LO-Aktuelt nr. 10/2009