Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

Mona Sahlin vil at hele partiledelsen i det sosialdemokratiske partiet stiller sine plasser til disposisjon etter det elendige valgresultatet.

Det var en overraskende beskjed hun kom med i går ettermiddag etter et langt krisemøte i partiets sentralstyre. Den store saken som lå til behandling var valget i september da Socialdemokratiska Arbetarepartiet fikk sitt dårligste resultat på nesten 100 år. Oppslutningen om sosialdemokratene havnet på drøyt 30 prosent. Mot den bakgrunnen vedtok sentralstyret å innkalle til et ekstraordinært landsmøte som skal gå av stapelen i mai eller juni.

I forkant av sentralstyremøtet hadde flere partitopper tatt til orde for at partisekretæren og nestlederne burde ta ansvar for valgresultatet og gå av. Lederen i AUFs søsterorganisasjon SSU, Jytte Guteland, hang bjella på katten i forrige uke ved åpent å foreslå at hele partiledelsen, også Sahlin, burde vurdere sine verv. Dermed var banen åpnet for en strid som kan bli både langvarig og bitter, om personer og nødvendig politisk fornyelse.

Det uventede grepet i går fra Sahlin var at hun mener valgkomitéen som skal nedsettes i desember må få helt frie hender til å legge en ny lederkabal. Det blir i så fall første gang i historien til det svenske sosialdemokratiet at hele partiledelsen stiller sine verv til disposisjon.

Sahlin framholdt i går at det er nødvendig og at debatten om personvalg må være helt åpen. Men hun tar en stor risiko ved å kreve at hele ledelsen må følge hennes eksempel. Selv erklærte hun at hun har all den lyst og all den energi som kreves for å stå i vervet, dersom valgkomiteen går inn for det. Håpet hennes er vel at hun selv har større sjanse for å beholde partiledervervet når alle står ribbet tilbake og hun tar kommandoen.

Det er argumenter både for og mot at hun blir sittende. Hvis Sahlins plan bærer fram er det fordi sosialdemokratene i Sverige har en tradisjon for å støtte opp om sin leder, også når det stormer rundt partiskuta. Dessuten er det ingen opplagt kandidat som kan overta. Hennes nære samarbeidspartner, tidligere justisminister Thomas Bodström, hoppet av vervet som riksdagsrepresentant kort etter valget og stakk til New York med familien. Nestlederen og den tidligere finansministeren, Thomas Östroos, har ingen høy stjerne. Mange hadde store forhåpninger til Margot Wallström som har vært en respektert EU-kommissær på hele 2000-tallet. Men også hun har forlatt den politiske arenaen.

Mye taler likevel for at Mona Sahlins tid som partileder vil være ute etter vårens landsmøte. Velgerne vendte tommelen ned for henne fullstendig. I meningsmålinger før valget sa bare 18 prosent at de foretrakk Sahlin som statsminister, mens langt over 60 prosent holdt på den borgerlige Reinfeldt. Heller ikke i eget parti mente flertallet at Sahlin var den beste statsministerkandidaten. Da er grunnlaget for fornyet tillit heller dårlig.

Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

Mona Sahlin vil at hele partiledelsen i det sosialdemokratiske partiet stiller sine plasser til disposisjon etter det elendige valgresultatet.

Det var en overraskende beskjed hun kom med i går ettermiddag etter et langt krisemøte i partiets sentralstyre. Den store saken som lå til behandling var valget i september da Socialdemokratiska Arbetarepartiet fikk sitt dårligste resultat på nesten 100 år. Oppslutningen om sosialdemokratene havnet på drøyt 30 prosent. Mot den bakgrunnen vedtok sentralstyret å innkalle til et ekstraordinært landsmøte som skal gå av stapelen i mai eller juni.

I forkant av sentralstyremøtet hadde flere partitopper tatt til orde for at partisekretæren og nestlederne burde ta ansvar for valgresultatet og gå av. Lederen i AUFs søsterorganisasjon SSU, Jytte Guteland, hang bjella på katten i forrige uke ved åpent å foreslå at hele partiledelsen, også Sahlin, burde vurdere sine verv. Dermed var banen åpnet for en strid som kan bli både langvarig og bitter, om personer og nødvendig politisk fornyelse.

Det uventede grepet i går fra Sahlin var at hun mener valgkomitéen som skal nedsettes i desember må få helt frie hender til å legge en ny lederkabal. Det blir i så fall første gang i historien til det svenske sosialdemokratiet at hele partiledelsen stiller sine verv til disposisjon.

Sahlin framholdt i går at det er nødvendig og at debatten om personvalg må være helt åpen. Men hun tar en stor risiko ved å kreve at hele ledelsen må følge hennes eksempel. Selv erklærte hun at hun har all den lyst og all den energi som kreves for å stå i vervet, dersom valgkomiteen går inn for det. Håpet hennes er vel at hun selv har større sjanse for å beholde partiledervervet når alle står ribbet tilbake og hun tar kommandoen.

Det er argumenter både for og mot at hun blir sittende. Hvis Sahlins plan bærer fram er det fordi sosialdemokratene i Sverige har en tradisjon for å støtte opp om sin leder, også når det stormer rundt partiskuta. Dessuten er det ingen opplagt kandidat som kan overta. Hennes nære samarbeidspartner, tidligere justisminister Thomas Bodström, hoppet av vervet som riksdagsrepresentant kort etter valget og stakk til New York med familien. Nestlederen og den tidligere finansministeren, Thomas Östroos, har ingen høy stjerne. Mange hadde store forhåpninger til Margot Wallström som har vært en respektert EU-kommissær på hele 2000-tallet. Men også hun har forlatt den politiske arenaen.

Mye taler likevel for at Mona Sahlins tid som partileder vil være ute etter vårens landsmøte. Velgerne vendte tommelen ned for henne fullstendig. I meningsmålinger før valget sa bare 18 prosent at de foretrakk Sahlin som statsminister, mens langt over 60 prosent holdt på den borgerlige Reinfeldt. Heller ikke i eget parti mente flertallet at Sahlin var den beste statsministerkandidaten. Da er grunnlaget for fornyet tillit heller dårlig.