– De unge uføre bekymrer meg. De er ikke mange i antall, men vi har hatt en uforholdsmessig stor vekst i denne gruppen, sier Hanne Bjurstrøm til NTB.

– Men uføre blir ikke friskere av at vi tar fra dem ytelsene deres, understreker hun.

Arbeidsministeren som onsdag diskuterte økningen i antallet uføretrygdede under NHOs årskonferanse i Operaen, medgir at regjeringen står overfor en krevende utfordring.

– Vi har en stor gruppe mennesker som står utenfor arbeidslivet. Samtidig har vi den høyeste sysselsettingen i verden. Det er ingen lett jobb å få flere ut i arbeid, fordi det innebærer å gjøre det veldig mye bedre enn alle land i verden, sier hun.

Diagnoser

Tall NTB har hentet inn fra Nav viser at antallet uføre har økt fra 279.573 i 2000 til 346.239 i 2010, når man slår sammen mottakerne av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon. Blant unge i alderen 18-29 har antallet uføre økt fra 8.231 til 11.567 i samme periode.

– Den årlige tilgangen av unge uføre er tredoblet de siste 30 årene, heter det i en Nav-rapport fra 2009. Rapporten ser nærmere på de medisinske årsakene til ung uførhet, og slår fast at om lag tre av fire har en eller annen form for psykisk lidelse. Resten har somatiske sykdommer som årsak til uførheten, spesielt vanlig er cerebral parese og epilepsi.

En tilsvarende rapport fra analyseselskapet Econ Pöyry i 2009 slår fast at endringer i arbeidslivet kan forklare hvorfor det er vanskelig for unge med psykiske lidelser å skaffe seg jobb.

– Det er spesielt økte krav til kommunikative ferdigheter og sosial kompetanse i alle typer jobber som er kritisk for mange psykisk syke, anføres det.

– Ikke B-lag

Regjeringen varslet i Soria Moria II at den ville legge fram en egen strategi for å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet. Strategien sikter seg særlig inn mot personer med nedsatt funksjonsevne under 30 år samt mennesker som har vært lenge på stønad og står i fare for å bli uføre.

Ifølge Bjurstrøm vil strategien bli lagt fram i løpet av våren.

– Vi har mellom 70-80.000 funksjonshemmede som ønsker å komme i arbeid, men da må forholdene legges til rette for det. Arbeidsgiverne har et stort ansvar for dette, sier hun.

Bjurstrøm er særlig bekymret for unge under 30 år som mottar arbeidsavklaringspenger.

– De står i fare for å ende opp som livsvarige mottakere av uføretrygd, hvis vi ikke gjør noe aktivt. Vi skal ikke ta penger fra de uføre, men aktivitetskrav for å kvalifisere for arbeidslivet vil jeg ikke utelukke. Det handler om å bruke pengene på en smartere måte, sier hun.

Bjurstrøm mener hun har en annen tilnærming til uføredebatten enn NHO, som mener man må diskutere om ytelsene er for gode.

– Disse menneskene vil ikke få jobb med en gang bare vi tar fra dem ytelsene. I stedet må de falby seg for å få jobb, og da får vi et A-lag og et B-lag i arbeidslivet. Vi vil ikke ha store grupper fattige arbeidstakere i Norge, slik vi ser i for eksempel Tyskland, sier hun. (ANB-NTB)

– De unge uføre bekymrer meg. De er ikke mange i antall, men vi har hatt en uforholdsmessig stor vekst i denne gruppen, sier Hanne Bjurstrøm til NTB.

– Men uføre blir ikke friskere av at vi tar fra dem ytelsene deres, understreker hun.

Arbeidsministeren som onsdag diskuterte økningen i antallet uføretrygdede under NHOs årskonferanse i Operaen, medgir at regjeringen står overfor en krevende utfordring.

– Vi har en stor gruppe mennesker som står utenfor arbeidslivet. Samtidig har vi den høyeste sysselsettingen i verden. Det er ingen lett jobb å få flere ut i arbeid, fordi det innebærer å gjøre det veldig mye bedre enn alle land i verden, sier hun.

Diagnoser

Tall NTB har hentet inn fra Nav viser at antallet uføre har økt fra 279.573 i 2000 til 346.239 i 2010, når man slår sammen mottakerne av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon. Blant unge i alderen 18-29 har antallet uføre økt fra 8.231 til 11.567 i samme periode.

– Den årlige tilgangen av unge uføre er tredoblet de siste 30 årene, heter det i en Nav-rapport fra 2009. Rapporten ser nærmere på de medisinske årsakene til ung uførhet, og slår fast at om lag tre av fire har en eller annen form for psykisk lidelse. Resten har somatiske sykdommer som årsak til uførheten, spesielt vanlig er cerebral parese og epilepsi.

En tilsvarende rapport fra analyseselskapet Econ Pöyry i 2009 slår fast at endringer i arbeidslivet kan forklare hvorfor det er vanskelig for unge med psykiske lidelser å skaffe seg jobb.

– Det er spesielt økte krav til kommunikative ferdigheter og sosial kompetanse i alle typer jobber som er kritisk for mange psykisk syke, anføres det.

– Ikke B-lag

Regjeringen varslet i Soria Moria II at den ville legge fram en egen strategi for å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet. Strategien sikter seg særlig inn mot personer med nedsatt funksjonsevne under 30 år samt mennesker som har vært lenge på stønad og står i fare for å bli uføre.

Ifølge Bjurstrøm vil strategien bli lagt fram i løpet av våren.

– Vi har mellom 70-80.000 funksjonshemmede som ønsker å komme i arbeid, men da må forholdene legges til rette for det. Arbeidsgiverne har et stort ansvar for dette, sier hun.

Bjurstrøm er særlig bekymret for unge under 30 år som mottar arbeidsavklaringspenger.

– De står i fare for å ende opp som livsvarige mottakere av uføretrygd, hvis vi ikke gjør noe aktivt. Vi skal ikke ta penger fra de uføre, men aktivitetskrav for å kvalifisere for arbeidslivet vil jeg ikke utelukke. Det handler om å bruke pengene på en smartere måte, sier hun.

Bjurstrøm mener hun har en annen tilnærming til uføredebatten enn NHO, som mener man må diskutere om ytelsene er for gode.

– Disse menneskene vil ikke få jobb med en gang bare vi tar fra dem ytelsene. I stedet må de falby seg for å få jobb, og da får vi et A-lag og et B-lag i arbeidslivet. Vi vil ikke ha store grupper fattige arbeidstakere i Norge, slik vi ser i for eksempel Tyskland, sier hun. (ANB-NTB)