JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Reguleringsstaten svekker fagbevegelsen

At ekspertkomiteer, organer og tilsyn tar over politikernes og fagorganisasjonenes oppgaver i så stort omfang er kritisk. Det skapes uklare ansvarsforhold og ofte manglende offentlighet og innsyn i utviklingsprosesser. Det innebærer at folkestyret, selve demokratiet, trues av autoritær regulering.



28.02.2012
10:07
16.12.2013 18:30

Utviklingen av revisjonssamfunnet som del av reguleringsstaten har sine konsekvenser. En av konsekvensene er en svekket fagbevegelse. Vi skal se på hvorfor.

Det finnes en nøkkeltrend eller utviklingslinje på makronivå som dikterer og stimulerer utviklingen av reguleringsstaten. Typisk i reguleringsstaten er at politikerne styrer indirekte ved vedtak om lov og regelverk som institusjoner iverksetter, og som overvåkes av rettslige organer. Fagbevegelsen er utenfor dette systemet og mister makt og påvirkningskraft. Omfattende forvaltningsrevisjon og rettslig kontroll skjer såkalt nøytralt uten interesseinnblanding. Det som overvåkes er om institusjonene iverksetter vedtakene i henhold til intensjoner og regelverk, med liten grad av offentlig innsyn. Dette er «revisjonssamfunnet».

Det gjøres i dag omfattende studier av det såkalte revisjonssamfunnet. Allerede i 1997 rapporterte M. Power i boken The Audit Society: Rituals of Verification om forvaltningsrevisjonens eksplosive vekst på alle nivåer, det vil si overvåking og kontroll av at vedtak og reguleringer følges opp og overholdes. I Norge kan Riksrevisjonen, med Jørgen Korsmo som sjef, og Kommunerevisjonen nevnes som mektige stemmer. EU har forsterket utviklingen i retning av å bli et revisjonssamfunn. EFTAs rettslige kontrollorgan, ESA, er klart knyttet til EU og EØS-avtalen, og er sentralt tilsynsorgan i overvåkingen av Norge som EØS-land, altså rettslig overvåking av de mange reguleringene som kommer fra EU og blir til norsk lov og slik skal etterfølges. Dertil kommer de mange statlige tilsynene av typen Kredittilsynet, Helsetilsynet, Mattilsynet, Teletilsynet, Datatilsynet og flere titalls andre. Utviklingen av revisjonssamfunnet henger nøye sammen med utviklingen av reguleringsstaten, og denne statsformen ekskluderer fagbevegelsen.

Reguleringsstaten forsøker å vedlikeholde og utvikle velferdsstaten innenfor rammer gitt ved lov. Det skjer i stadig økende grad etter hvert som offentlig sektor er blitt mer og mer kommersialisert og eksponert for markedet. Regjeringen vektlegger sektorvise lovintervensjoner for å skape markeder ved avregulering for sine virksomheter, men harmoniserer samtidig sin virksomhet ved hjelp av reregulering og økonomiske insitamenter, det vil si korrigering av markeder. Derfor tilveksten av de mange statlige tilsynene.

Reregulering innebærer ny og stadig mer regulering og revisjon, og springer normalt ut av politiske mål, men hvor profesjoner og ekspertkomiteer har utarbeidet forslagene til reguleringer og deres tilhørende insitamenter for realisering. Videre følger så andre ekspertorganer med ansvar for kontroll og revisjon av at regelverket etterfølges. At ekspertkomiteer, organer og tilsyn tar over politikernes og fagorganisasjonenes oppgaver i så stort omfang er kritisk. Det skapes uklare ansvarsforhold og ofte manglende offentlighet og innsyn i utviklingsprosesser, som innebærer at folkestyret, selve demokratiet, trues av autoritær regulering. Dette er normalt, men debatten om implementeringen av EUs vikarbyrådirektiv avviker fra denne tendensen. Her har fagbevegelsen tilrevet seg betydelig innflytelse som kan ende med et veto.

Den såkalte Europautredningen (NOU 2012:2) ble lagt fram i januar 2012. Den bærer navnet «Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU», og dreier seg nettopp om EØS-avtalen og det den innebærer av (autoritære) fremmede reguleringer som Norge må skrive inn i sin lovgivning. EU bestemmer, derfor er vi innenfor, men Norge er ikke medlemsland, derfor er vi likevel utenfor. EU, Den europeiske unionen, preges av svært begrensede virkemidler knyttet til budsjett. Budsjettet relatert til 500 millioner mennesker er bare litt større en det norske statsbudsjettet relatert til fem millioner mennesker. Når vi snakker om EUs ekspanderende rolle gjelder dette ikke bare Unionens territorielle ekspansjon med stadig flere medlemsland, men i like stor grad er ekspansjonen knyttet til en styringsform basert på eksplosiv regulering på stadig nye samfunnsfelt. EU har kontakt med europeisk fagbevegelse, men den er svak, fordi Unionen er hva den er.

Med andre ord, EU tilrettelegger for utvikling gjennom regulering, kontroll og revisjon, men overlater implementeringen og kostnadene til medlemslandene og deres forvaltningsnivåer og næringsliv. Innlemmelsen og implementeringen av det felles europeiske regelverket fører ikke nødvendigvis til forvaltningsmessig felles utvikling, slik det lett kan oppfattes. På grunn av ulike nasjonale forvaltningstradisjoner og styringsmodeller kan også institusjonell ulik utvikling påvises. Denne effekten kommer av det faktum at lover og regelverk som adopteres nasjonalt alltid blir gjenstand for translasjoner og fortolkninger. Denne prosessen tenderer til å skje innenfor en nasjonal forvaltningstradisjon og vurdert ut fra et nasjonalt rammeverk. Men ett utviklingstrekk har EU-tilknyttede stater felles. Statene baserer mer og mer sine styringsprinsipper på regulering etterfulgt av omfattende rettslig kontroll og revisjon, og med en fagbevegelse som svekkes. Felles utvikling på dette feltet er det som skaper revisjonssamfunnet som et felles europeisk fenomen.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 4/2012)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
28.02.2012
10:07
16.12.2013 18:30



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen