Reguleringsstaten svekker fagbevegelsen
At ekspertkomiteer, organer og tilsyn tar over politikernes og fagorganisasjonenes oppgaver i så stort omfang er kritisk. Det skapes uklare ansvarsforhold og ofte manglende offentlighet og innsyn i utviklingsprosesser. Det innebærer at folkestyret, selve demokratiet, trues av autoritær regulering.
Utviklingen av revisjonssamfunnet som del av reguleringsstaten har sine konsekvenser. En av konsekvensene er en svekket fagbevegelse. Vi skal se på hvorfor.
Det finnes en nøkkeltrend eller utviklingslinje på makronivå som dikterer og stimulerer utviklingen av reguleringsstaten. Typisk i reguleringsstaten er at politikerne styrer indirekte ved vedtak om lov og regelverk som institusjoner iverksetter, og som overvåkes av rettslige organer. Fagbevegelsen er utenfor dette systemet og mister makt og påvirkningskraft. Omfattende forvaltningsrevisjon og rettslig kontroll skjer såkalt nøytralt uten interesseinnblanding. Det som overvåkes er om institusjonene iverksetter vedtakene i henhold til intensjoner og regelverk, med liten grad av offentlig innsyn. Dette er «revisjonssamfunnet».
Det gjøres i dag omfattende studier av det såkalte revisjonssamfunnet. Allerede i 1997 rapporterte M. Power i boken The Audit Society: Rituals of Verification om forvaltningsrevisjonens eksplosive vekst på alle nivåer, det vil si overvåking og kontroll av at vedtak og reguleringer følges opp og overholdes. I Norge kan Riksrevisjonen, med Jørgen Korsmo som sjef, og Kommunerevisjonen nevnes som mektige stemmer. EU har forsterket utviklingen i retning av å bli et revisjonssamfunn. EFTAs rettslige kontrollorgan, ESA, er klart knyttet til EU og EØS-avtalen, og er sentralt tilsynsorgan i overvåkingen av Norge som EØS-land, altså rettslig overvåking av de mange reguleringene som kommer fra EU og blir til norsk lov og slik skal etterfølges. Dertil kommer de mange statlige tilsynene av typen Kredittilsynet, Helsetilsynet, Mattilsynet, Teletilsynet, Datatilsynet og flere titalls andre. Utviklingen av revisjonssamfunnet henger nøye sammen med utviklingen av reguleringsstaten, og denne statsformen ekskluderer fagbevegelsen.
Reguleringsstaten forsøker å vedlikeholde og utvikle velferdsstaten innenfor rammer gitt ved lov. Det skjer i stadig økende grad etter hvert som offentlig sektor er blitt mer og mer kommersialisert og eksponert for markedet. Regjeringen vektlegger sektorvise lovintervensjoner for å skape markeder ved avregulering for sine virksomheter, men harmoniserer samtidig sin virksomhet ved hjelp av reregulering og økonomiske insitamenter, det vil si korrigering av markeder. Derfor tilveksten av de mange statlige tilsynene.
Reregulering innebærer ny og stadig mer regulering og revisjon, og springer normalt ut av politiske mål, men hvor profesjoner og ekspertkomiteer har utarbeidet forslagene til reguleringer og deres tilhørende insitamenter for realisering. Videre følger så andre ekspertorganer med ansvar for kontroll og revisjon av at regelverket etterfølges. At ekspertkomiteer, organer og tilsyn tar over politikernes og fagorganisasjonenes oppgaver i så stort omfang er kritisk. Det skapes uklare ansvarsforhold og ofte manglende offentlighet og innsyn i utviklingsprosesser, som innebærer at folkestyret, selve demokratiet, trues av autoritær regulering. Dette er normalt, men debatten om implementeringen av EUs vikarbyrådirektiv avviker fra denne tendensen. Her har fagbevegelsen tilrevet seg betydelig innflytelse som kan ende med et veto.
Den såkalte Europautredningen (NOU 2012:2) ble lagt fram i januar 2012. Den bærer navnet «Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU», og dreier seg nettopp om EØS-avtalen og det den innebærer av (autoritære) fremmede reguleringer som Norge må skrive inn i sin lovgivning. EU bestemmer, derfor er vi innenfor, men Norge er ikke medlemsland, derfor er vi likevel utenfor. EU, Den europeiske unionen, preges av svært begrensede virkemidler knyttet til budsjett. Budsjettet relatert til 500 millioner mennesker er bare litt større en det norske statsbudsjettet relatert til fem millioner mennesker. Når vi snakker om EUs ekspanderende rolle gjelder dette ikke bare Unionens territorielle ekspansjon med stadig flere medlemsland, men i like stor grad er ekspansjonen knyttet til en styringsform basert på eksplosiv regulering på stadig nye samfunnsfelt. EU har kontakt med europeisk fagbevegelse, men den er svak, fordi Unionen er hva den er.
Med andre ord, EU tilrettelegger for utvikling gjennom regulering, kontroll og revisjon, men overlater implementeringen og kostnadene til medlemslandene og deres forvaltningsnivåer og næringsliv. Innlemmelsen og implementeringen av det felles europeiske regelverket fører ikke nødvendigvis til forvaltningsmessig felles utvikling, slik det lett kan oppfattes. På grunn av ulike nasjonale forvaltningstradisjoner og styringsmodeller kan også institusjonell ulik utvikling påvises. Denne effekten kommer av det faktum at lover og regelverk som adopteres nasjonalt alltid blir gjenstand for translasjoner og fortolkninger. Denne prosessen tenderer til å skje innenfor en nasjonal forvaltningstradisjon og vurdert ut fra et nasjonalt rammeverk. Men ett utviklingstrekk har EU-tilknyttede stater felles. Statene baserer mer og mer sine styringsprinsipper på regulering etterfulgt av omfattende rettslig kontroll og revisjon, og med en fagbevegelse som svekkes. Felles utvikling på dette feltet er det som skaper revisjonssamfunnet som et felles europeisk fenomen.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 4/2012)
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer