JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Reguleringsstaten svekker fagbevegelsen

At ekspertkomiteer, organer og tilsyn tar over politikernes og fagorganisasjonenes oppgaver i så stort omfang er kritisk. Det skapes uklare ansvarsforhold og ofte manglende offentlighet og innsyn i utviklingsprosesser. Det innebærer at folkestyret, selve demokratiet, trues av autoritær regulering.



28.02.2012
10:07
16.12.2013 18:30

Utviklingen av revisjonssamfunnet som del av reguleringsstaten har sine konsekvenser. En av konsekvensene er en svekket fagbevegelse. Vi skal se på hvorfor.

Det finnes en nøkkeltrend eller utviklingslinje på makronivå som dikterer og stimulerer utviklingen av reguleringsstaten. Typisk i reguleringsstaten er at politikerne styrer indirekte ved vedtak om lov og regelverk som institusjoner iverksetter, og som overvåkes av rettslige organer. Fagbevegelsen er utenfor dette systemet og mister makt og påvirkningskraft. Omfattende forvaltningsrevisjon og rettslig kontroll skjer såkalt nøytralt uten interesseinnblanding. Det som overvåkes er om institusjonene iverksetter vedtakene i henhold til intensjoner og regelverk, med liten grad av offentlig innsyn. Dette er «revisjonssamfunnet».

Det gjøres i dag omfattende studier av det såkalte revisjonssamfunnet. Allerede i 1997 rapporterte M. Power i boken The Audit Society: Rituals of Verification om forvaltningsrevisjonens eksplosive vekst på alle nivåer, det vil si overvåking og kontroll av at vedtak og reguleringer følges opp og overholdes. I Norge kan Riksrevisjonen, med Jørgen Korsmo som sjef, og Kommunerevisjonen nevnes som mektige stemmer. EU har forsterket utviklingen i retning av å bli et revisjonssamfunn. EFTAs rettslige kontrollorgan, ESA, er klart knyttet til EU og EØS-avtalen, og er sentralt tilsynsorgan i overvåkingen av Norge som EØS-land, altså rettslig overvåking av de mange reguleringene som kommer fra EU og blir til norsk lov og slik skal etterfølges. Dertil kommer de mange statlige tilsynene av typen Kredittilsynet, Helsetilsynet, Mattilsynet, Teletilsynet, Datatilsynet og flere titalls andre. Utviklingen av revisjonssamfunnet henger nøye sammen med utviklingen av reguleringsstaten, og denne statsformen ekskluderer fagbevegelsen.

Reguleringsstaten forsøker å vedlikeholde og utvikle velferdsstaten innenfor rammer gitt ved lov. Det skjer i stadig økende grad etter hvert som offentlig sektor er blitt mer og mer kommersialisert og eksponert for markedet. Regjeringen vektlegger sektorvise lovintervensjoner for å skape markeder ved avregulering for sine virksomheter, men harmoniserer samtidig sin virksomhet ved hjelp av reregulering og økonomiske insitamenter, det vil si korrigering av markeder. Derfor tilveksten av de mange statlige tilsynene.

Reregulering innebærer ny og stadig mer regulering og revisjon, og springer normalt ut av politiske mål, men hvor profesjoner og ekspertkomiteer har utarbeidet forslagene til reguleringer og deres tilhørende insitamenter for realisering. Videre følger så andre ekspertorganer med ansvar for kontroll og revisjon av at regelverket etterfølges. At ekspertkomiteer, organer og tilsyn tar over politikernes og fagorganisasjonenes oppgaver i så stort omfang er kritisk. Det skapes uklare ansvarsforhold og ofte manglende offentlighet og innsyn i utviklingsprosesser, som innebærer at folkestyret, selve demokratiet, trues av autoritær regulering. Dette er normalt, men debatten om implementeringen av EUs vikarbyrådirektiv avviker fra denne tendensen. Her har fagbevegelsen tilrevet seg betydelig innflytelse som kan ende med et veto.

Den såkalte Europautredningen (NOU 2012:2) ble lagt fram i januar 2012. Den bærer navnet «Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU», og dreier seg nettopp om EØS-avtalen og det den innebærer av (autoritære) fremmede reguleringer som Norge må skrive inn i sin lovgivning. EU bestemmer, derfor er vi innenfor, men Norge er ikke medlemsland, derfor er vi likevel utenfor. EU, Den europeiske unionen, preges av svært begrensede virkemidler knyttet til budsjett. Budsjettet relatert til 500 millioner mennesker er bare litt større en det norske statsbudsjettet relatert til fem millioner mennesker. Når vi snakker om EUs ekspanderende rolle gjelder dette ikke bare Unionens territorielle ekspansjon med stadig flere medlemsland, men i like stor grad er ekspansjonen knyttet til en styringsform basert på eksplosiv regulering på stadig nye samfunnsfelt. EU har kontakt med europeisk fagbevegelse, men den er svak, fordi Unionen er hva den er.

Med andre ord, EU tilrettelegger for utvikling gjennom regulering, kontroll og revisjon, men overlater implementeringen og kostnadene til medlemslandene og deres forvaltningsnivåer og næringsliv. Innlemmelsen og implementeringen av det felles europeiske regelverket fører ikke nødvendigvis til forvaltningsmessig felles utvikling, slik det lett kan oppfattes. På grunn av ulike nasjonale forvaltningstradisjoner og styringsmodeller kan også institusjonell ulik utvikling påvises. Denne effekten kommer av det faktum at lover og regelverk som adopteres nasjonalt alltid blir gjenstand for translasjoner og fortolkninger. Denne prosessen tenderer til å skje innenfor en nasjonal forvaltningstradisjon og vurdert ut fra et nasjonalt rammeverk. Men ett utviklingstrekk har EU-tilknyttede stater felles. Statene baserer mer og mer sine styringsprinsipper på regulering etterfulgt av omfattende rettslig kontroll og revisjon, og med en fagbevegelse som svekkes. Felles utvikling på dette feltet er det som skaper revisjonssamfunnet som et felles europeisk fenomen.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 4/2012)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
28.02.2012
10:07
16.12.2013 18:30



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

Håvard Sæbø

Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

Frykter AAP-kuttene har bidratt på selvmordsstatstikken – krever umiddelbar kartlegging

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

Tyra Lillegård mener det er helt rett av Arbeidsmandsforbundet å si opp plassene til 65 lærlinger under streiken, så disse kan tas ut i streik hvis ikke bedriften endrer sin praksis.

Tyra Lillegård mener det er helt rett av Arbeidsmandsforbundet å si opp plassene til 65 lærlinger under streiken, så disse kan tas ut i streik hvis ikke bedriften endrer sin praksis.

Martin Guttormsen Slørdal

Tillitsvalgt Tyra: – Flere lærlinger ble brukt til å sette opp nye møbler, kaste søppel og flytte ting på kontoret

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Amanda Iversen Orlich

Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

Leif Martin Kirknes

Sandra (23) kan bli en av Norges mektigste kvinner

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Marie von Krogh

Filip jobbet med å hjelpe folk tilbake i jobb. Til slutt var det han som ikke maktet mer

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

Ole Palmstrøm

Lite penger i lønnsoppgjøret for jernbaneansatte. Så mye øker lønna

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

I siste episode av serien «Sånn er Norge» refererer Harald Eia til sitt eget liv for å forklare hvorfor fagorganisering er viktig.

skjermdump, NRK TV - Sånn er Norge

Rørt Harald Eia i beste sendetid: Ber folk fagorganisere seg

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet mest fram på målinger i oktober

Leif Martin Kirknes

Regjeringen strammer inn: Utenlandske arbeidere fra røde land får ikke lenger unntak

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Lastebilsjåfører får ny lønn: – Var nok maksimalt av det vi kunne klare å få til

AAP-REGELVERKET: Er du ikke tilbake i jobb eller ferdig utredet etter tre år, faller du helt ut av systemet og må gå på sosialen.

AAP-REGELVERKET: Er du ikke tilbake i jobb eller ferdig utredet etter tre år, faller du helt ut av systemet og må gå på sosialen.

Colourbox.com

Karensperioden fra AAP skaper fortvilelse. Frp sikrer regjeringen flertallet for å beholde den

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser nye dagpengetiltak. Regjeringen glemmer krisetiltakene for arbeidsfolk, mener han.

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser nye dagpengetiltak. Regjeringen glemmer krisetiltakene for arbeidsfolk, mener han.

Jan-Erik Østlie

Fra nyttår får permitterte og arbeidsledige flere tusen kroner mindre å leve av i måneden: – En hån

Vekterstreiken har pågått siden 15. september, og fra mandag 2. november er totalt 2.390 vektere her i landet i streik.

Vekterstreiken har pågått siden 15. september, og fra mandag 2. november er totalt 2.390 vektere her i landet i streik.

Jan-Erik Østlie

NHO hevder at nytt tilbud til vekterne oppfyller alle krav. Helt feil, svarer forbundsleder

Kværner Stord er et av stedene der vektere blir tatt ut i streik fra 2. november.

Kværner Stord er et av stedene der vektere blir tatt ut i streik fra 2. november.

Håvard Sæbø

Her trappes vekterstreiken opp


Flere saker