Nina Hanssen

Nina.hanssen@lomedia.no

– Vi har gjort det umulig å snakke om 22. juli uten at det blir vondt og vanskelig. Nå må vi lære av dette, slik at de neste ti årene blir fredeligere, sier journalist og forfatter Stian Bromark.

Vi møter Bromark på Youngstorget bare et steinkast unna kontorlokalene til forlaget Res Publica, der han jobber som redaktør.

Denne uka er det han selv som utgir bok, sin andre om 22. juli, og som har fått tittelen «Ingen fred å finne, 22. juli–10 år etter». Tittelen har han hentet fra et essay av journalist og motstandsmann Sigurd Evensmo.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik: – Terroren har preget oss mer enn vi har klart å erkjenne

Urolig over utviklingen

– Tittelen på den siste boken fanger uroen over samfunnsutviklingen, de psykiske arrene og de opprivende samfunnsdebattene som har sørget for at 22. juli har forblitt et åpent sår, sier han.

Foran oss sitter en alvorlig mann som reflekterer over at det aldri har vært lett å skrive om 22. juli, verken som journalist på jobb for Dagsavisen, eller som forfatter. Likevel skinner Bromarks brennende samfunnsengasjement og omsorg for dem som er rammet gjennom i det han sier og gjør.

Som skribent har han lenge undret seg over at det aldri ble tatt noen skikkelig oppgjør med politisk høyreekstremisme og terrorisme etterpå.

– AUF har i altfor stor grad blitt overlatt til seg selv og har måttet rydde opp i mange av skadevirkningene av terrorangrepet på egen hånd. De har stått på for å få 22. juli inn i skolepensum, et permanent 22. juli senter i regjeringskvartalet, et demokrativerksted på Utøya og ikke minst har de fått gjennomgå i debatten og rettssaken om minnesmerket. Heldigvis har nå både LO og Arbeiderpartiet kommet mer på banen, sier han.

Men det er ifølge Bromark fortsatt store motsetninger og mye polarisering i samfunnet.

– Noen erkjenner ikke at vi har rasisme i Norge, mens andre synes dette er det største problemet vi har. Kampen står på midtbanen. Derfor må folk på den moderate høyresiden forstå at det betyr noe hvilke ord man bruker om andre mennesker og om angrepet, sier han.

Mye lest: Netthets mot AUF-ere: Jannike får høre at hun skulle vært drept på Utøya

Var selv AUF-er

Etter videregående skole meldte Bromark seg inn i Oslo AUF og hadde flere verv før han viet sitt yrkesliv til journalistikken. I dag har han ingen partitilknytning og jobber til vanlig som forlagsredaktør og redaktør i Agenda Magasin, men er fagorganisert i LO-forbundet Arbeiderbevegelsens Presseforbund, APF.

Bromark ga ut sin første bok om terrorangrepet i forkant av rettssaken i 2012. Og han dekte selv rettssaken for Dagsavisen, sammen med kollega Hege Ulstein.

I sin nye bok belyser han det faktum at samfunnsdebatten påvirker den psykiske helsen til de som er rammet. Han skriver om ti turbulente år, der mange sliter med å komme videre.

– Historiene som folk forteller, har likhetstrekk med samfunnet. Norge har heller ikke bearbeidet 22. juli på et godt vis, sier han.

Vendepunkt

Stian Bromark mener debatten fikk et vendepunkt med Sylvi Listhaugs Facebook-innlegg i 2018, der hun hevdet at Arbeiderpartiet setter terroristenes rettigheter foran nasjonens sikkerhet.

– Hvis det er nivået, tenkte mange AUF-ere da, så må vi trappe opp og begynne å snakke om «elefanten i rommet»–nemlig Fremskrittspartiets rolle i innvandringsdebatten. Og både AUF, Raymond Johansen og flere begynte å snakke om at 22. juli var et angrep på verdiene våre og oppfordret til å ta oppgjør med fremmedfrykt og rasisme.

Innsikt: Dette er det nye ytre høyre: Høyt utdannet, godt voksen og med god inntekt

Lite kunnskap om PTSD

Bromark har både vær-varsom-plakaten, etikken og ikke minst respekten for sine kilder i ryggmargen når han skriver.

Gjennom kildene han snakker med, statistikk fra Utøya-studiene og referanser fra annen litteratur, får leserne grundig innsikt i hvordan dette påvirker menneskene i tiden etterpå.

Vi blir også kjent med hvor lite kunnskap det var om posttraumatisk stresslidelse (PTSD) da terroren rammet i 2011. Slik det også var da terrorangrep rammet USA.

Ifølge Bromark kan langtidseffektene være svært omfattende og nærmest uoverskuelig når det gjelder psykisk helse.

– Jeg har blant annet intervjuet forskeren Grete Dyb, som har ledet de unike Utøyastudiene ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hun forteller at mange kan slite mer med traumer i dag enn i tiden rett etter 22. juli, sier han.

Og her får leserne også høre flere av kildenes personlige erfaringer med helsevesenet og hvordan de blir møtt i skole eller arbeidssituasjon.

– Mange av dem hadde mye sinne og frustrasjon i seg. For ungdommene på Utøya var jo ikke tilfeldige ofre. De ble angrepet på grunn av det de tror på. For dem var det både personlig og politisk, sier han.

Vil ha oppgjør: Hele arbeiderbevegelsen må ta et politisk oppgjør med høyreekstremismen, mener AUF-lederen

Tabubelagt

Bromark tror mange har kviet seg for å be om hjelp fordi psykiske plager er tabubelagt, samtidig som de ikke ville vise gjerningsmannen at de var preget. Det var litt annerledes for dem som overlevde terroren i regjeringskvartalet, mener han.

Mange av dem var tilfeldige ofre. Blant annet kommer vi tett på personalsjefen i Y-blokken, Nille Lauvås, som var på jobb den dagen bomba gikk av.

– En av dem som har klart seg best av de jeg har intervjuet, er den tidligere jusstudenten Eivind Dahl Thoresen, som jobbet i OBOS. Han er fortsatt redd for lyder, men var så glad for å overleve at dette ga han styrke og personlig vekst. Han forteller at alle følelsene ble forsterket, og at han i dag setter større pris på venner og familie, framfor en karriere, forteller Bromark.

Fikk du med deg denne? Bjørn Thomas ble med i Vigrid som 16-åring. Terrorangrepet 22. juli ble et vendepunkt

Håper at unge forstår

Bromark tror Notakers bok ville vært veldig tykk om den skulle ha dekt hendelsene fram til i dag.

– Den forteller om marsjordrene fra Youngstorget og trekker fram at det ikke var tilfeldig at Raymond Johansen først snakket høyt om dette i et psykologisk tidsskrift etter at Jens Stoltenberg hadde dratt til Nato i Brussel.

Bromark mener det nå er flere som er kritiske.

– Se bare på den unisone reaksjonen da professor Ole Gjems-Onstad i en kronikk i Stavanger Aftenblad skrev at Arbeiderpartiet og AUF misbrukte 22. juli politisk nå nylig. I en TV-debatt mellom AUF-leder Astrid Hoem og Gjems-Onstad kommenterte leder av Unge Høyre at professoren var på bærtur og satte fram konspirasjonsteorier. Denne støtten fra deler av høyresiden lover bra for fremtiden, sier forfatteren.

Han ønsker ikke å si at Arbeiderpartiet har vært for feige til å ta debatten, men synes likevel de har vært tause for lenge. Nå håper han det snart er slutt på ti års berøringsangst og at de som trenger hjelp, får det.

Noe av det verste Stian Bromark vet, er folk som er likegyldig eller sier de er lei av å høre om 22. juli. Selv blir han aldri lei av å skrive om det, men håper neste bok kan handle om hvordan vi fant freden sammen etter terroren. Da må det kanskje gå ti år til?