Om arbesfolk
Var Alf Prøysen (1914-70) så snill og godslig som han så og hørtes ut som i radio og TV på 1960-tallet? Eller var han mer enn en folkelivsskildrer fra Præstvægen på Ringsaker, hvor han kom fra?
bokomslag
jan.erik@lomedia.no
Spørsmålet om Prøysens allsidighet som kunstner er temaet for antologien Alminnelige arbesfolk. Om Alf Prøysens prosaforfatterskap, redigert av Bjørn Ivar Fyksen, stipendiat i nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Hedmark. Boka inneholder fem artikler av mer litteraturvitenskapelig art og svarer bekreftende på spørsmålet om Prøysens kunst er arbeiderlitteratur. Det er særlig redaktør Fyksen som er opptatt av dette perspektivet, men også den svenske litteraturprofessoren Magnus Nilsson i sin artikkel Prøysen och arbetarlitteraturen – en produktiv kombination. Miljøet Prøysen valgte å skrive om var hans eget husmannsmiljø, fra tida før han ble kunstner. Klasseskillet på Hedmarken generelt og Rudshøgda og Ringsaker spesielt, var markert. Prøysens litteratur, inkludert lørdagsstubbene hans i Arbeiderbladet, underslo aldri dette. På bokas bakside kan vi lese at «håpet er å bidra til å gjøre et stort forfatterskap enda større». Det er en flott ambisjon ved ei bok. Og det er i hvert fall liten tvil om at denne noe akademiske antologien bør kunne utvide manges syn på Alf Prøysen.
Bjørn Ivar Fyksen (red.)
Alminnelige arbesfolk
Oplandske bokforlag 2013
Og det er i hvert fall liten tvil om at denne noe akademiske antologien bør kunne utvide manges syn på Alf Prøysen.
Flere saker
Bjørn Ivar Fyksen (red.)
Alminnelige arbesfolk
Oplandske bokforlag 2013