Leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen er svært skuffet over svaret fra departementet. Her under redegjøringen i Stortinget i 2019, i forbindelse med trygdeskandalen som har sendt uskyldige i fengsel.
Stian Lysberg Solum / NTB
Statsbudsjettet 2023
Frykter at engangsutbetalingen til uføre kan forsvinne
Uføre på minstesats skal få en engangsutbetaling på 3000 kr. Nå frykter AAP-aksjonen at pengene havner hos kommunene i stedet.
Dagsavisen
– Det kan bety at mange ikke sitter igjen med én krone ekstra, hvis kommunene velger å avkorte. Da er spørsmålet hvor mye de får i supplerende økonomisk sosialhjelp i forhold til det som blir trukket fra, sier Elisabeth Thorsen, leder i AAP-aksjonen, til Dagsavisen.
Regjeringen og SV kom tirsdag denne uka fram til et budsjettforlik for statsbudsjettet 2023. En engangsutbetaling på 3000 kr til uføre på minstesats er en av tiltakene i den såkalte «dyrtidspakka» til dem som har aller minst.
Nå utfordrer nestleder i Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) på at regjeringen må hindre at pengene blir trukket fra.
– Det er viktig å få ramma dette inn på en måte som gjør at folk faktisk får de ekstra pengene som vi nå har blitt enige om at de skal få. Jeg vet at det er mange som er bekymra for å få i den ene enden, og miste i den andre, sier Bergstø til Dagsavisen.
Kan avkortes
SV ville egentlig heve minstesatsen til uføre og mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) permanent, i likhet med flere lokale Ap-politikere. Det fikk de ikke gjennomslag for.
Årsaken til at de vil heve satsene er at svært mange uføretrygdede og AAP-mottakere er nødt til å søke supplerende økonomisk sosialhjelp i tillegg til trygden.
Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig støtte du kan få hvis du ikke kan forsørge deg selv. De kommunale Nav-kontorene vurderer alle dine inntekter og nødvendige utgifter for å leve, før de lander på en individuell vurdering av hvor mye du kan få.
Sosialhjelp er, til forskjell fra andre stønader som dagpenger og sykepenger, behovsprøvd ut ifra husholdningen – ikke individets – behov. Det vil si at husholdningens samlede økonomiske situasjon, inkludert alle inntekter, stønader, materielle verdier og oppsparte midler, tas i betraktning før rett til sosialhjelp utløses.
I Debatten på NRK tirsdag utfordret programleder Fredrik Solvang SV-leder Audun Lysbakken på om engangsutbetalingen til uføre kunne bli trukket fra i inntektsberegningen for sosialhjelp.
– Dette er en engangsutbetaling som en skal få. Nå skal jeg passe meg for å si noe feil. Det har vært mange timer forhandlinger, og jeg er litt redd nå for å gå inn i detaljene, svarte Lysbakken.
Han gjentok flere ganger at pengene ville komme fram til folk, på spørsmål om utbetalingen ville bli avkortet. SV har hittil fått sikret at det settes av 370 millioner til engangsutbetalingen i statsbudsjettet.
Kommentar: «Når det gjelder noe så viktig som økonomien til folk, skal vi politikere ikke gi feil informasjon»
Opp til kommunene
Fagavdelingen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet svarer i en epost at det er opp til kommunene å vurdere om denne engangsutbetalingen skal avkortes, eller beholdes av dem som søker økonomisk sosialhjelp.
Engangsutbetalingen vil regnes som en inntekt, og NAV-kontoret skal i utgangspunktet ta hensyn til alle former for inntekter som «tjenestemottaker» har tilgang til.
– Dette omfatter som utgangspunkt også engangsutbetalingen til uføre på en minstesats. NAV-kontoret har imidlertid både rett og plikt til å utøve skjønn ved utmåling av stønaden. NAV-kontoret skal foreta konkrete og individuelle vurderinger av tjenestemottakers helhetlige situasjon og faktiske behov. NAV-kontoret skal utrede hjelpebehovet i samarbeid med vedkommende, skriver departementet.
Dette mener Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen må endres på umiddelbart.
– Partileder Audun Lysbakken sa på Debatten på NRK at denne engangsutbetalingen skal nå ut til de uføre på minstesats. Mener du regjeringen og SV har forpliktet seg til å sørge for at det skjer?
– Ja. Det må gå ut en krystall klar melding til kommunene om at denne engangsutbetalingen ikke kan avkortes. Hvis det ikke skjer er det kommunene som får ekstra penger, og ikke de uføre, sier hun.
Les også: Snart øker trygdene. Se hele lista her
Utfordrer på Stortinget
Partiene inngikk budsjettforliket tirsdag denne uka, og statsbudsjettet skal vedtas i Stortinget før jul, mandag 19. desember. Diskusjonene på Stortinget startet torsdag denne uka.
Når Dagsavisen snakker med SV-nestleder Kirsti Bergstø, er hun på vei til talerstolen for å utfordre arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) om engangsutbetalingen til uføre på minstesats.
– Arbeidsministeren skal ha et innlegg i finansdebatten på Stortinget nå, og jeg skal utfordrere henne på dette gjennom en replikk. Så jobber vi i SV videre for å få ramma inn at disse midlene ikke skal bli trukket fra andre ytelser, sier hun.
Bostøtten er sikra
Ifølge departementet er det allerede sikret at engangsutbetalingen skal være skattefri, og dermed vil det ikke påvirke hvor mye uføre får i bostøtte. Departementet uttaler til FriFagbevegelse at utbetalingen vil skje så raskt som mulig, tidligst 1. februar 2023.
Ifølge Nav er det 87.500 personer registrert med minsteytelse. For en person som er gift eller har samboer, er minstesatsen for uføretrygdede på 254.168 kroner i året før skatt, mens den for enslige er på 276.463 kroner i året.
Mye lest: Gudmund kjempet alene og vant over Nav
Mest lest
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim
For Benjamin er hver begravelse en eksamen
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
Marie Louise Somby/Árvu
Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh
Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene
– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.
Omar Sejnæs
Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling
Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.
Privat
Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
Spania er blant landa med lavest prisvekst i Europa. Men matprisene har økt kraftig.
Marcelo del Pozo / Reuters / NTB
Her slipper de matskatten regjeringa i Norge ikke vil fjerne
Brian Cliff Olguin