Hennika Lillo-Stenberg

Dagsavisen

– Det kan bety at mange ikke sitter igjen med én krone ekstra, hvis kommunene velger å avkorte. Da er spørsmålet hvor mye de får i supplerende økonomisk sosialhjelp i forhold til det som blir trukket fra, sier Elisabeth Thorsen, leder i AAP-aksjonen, til Dagsavisen.

Regjeringen og SV kom tirsdag denne uka fram til et budsjettforlik for statsbudsjettet 2023. En engangsutbetaling på 3000 kr til uføre på minstesats er en av tiltakene i den såkalte «dyrtidspakka» til dem som har aller minst.

Nå utfordrer nestleder i Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) på at regjeringen må hindre at pengene blir trukket fra.

– Det er viktig å få ramma dette inn på en måte som gjør at folk faktisk får de ekstra pengene som vi nå har blitt enige om at de skal få. Jeg vet at det er mange som er bekymra for å få i den ene enden, og miste i den andre, sier Bergstø til Dagsavisen.

Kan avkortes

SV ville egentlig heve minstesatsen til uføre og mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) permanent, i likhet med flere lokale Ap-politikere. Det fikk de ikke gjennomslag for.

Årsaken til at de vil heve satsene er at svært mange uføretrygdede og AAP-mottakere er nødt til å søke supplerende økonomisk sosialhjelp i tillegg til trygden.

Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig støtte du kan få hvis du ikke kan forsørge deg selv. De kommunale Nav-kontorene vurderer alle dine inntekter og nødvendige utgifter for å leve, før de lander på en individuell vurdering av hvor mye du kan få.

Sosialhjelp er, til forskjell fra andre stønader som dagpenger og sykepenger, behovsprøvd ut ifra husholdningen – ikke individets – behov. Det vil si at husholdningens samlede økonomiske situasjon, inkludert alle inntekter, stønader, materielle verdier og oppsparte midler, tas i betraktning før rett til sosialhjelp utløses.

I Debatten på NRK tirsdag utfordret programleder Fredrik Solvang SV-leder Audun Lysbakken på om engangsutbetalingen til uføre kunne bli trukket fra i inntektsberegningen for sosialhjelp.

– Dette er en engangsutbetaling som en skal få. Nå skal jeg passe meg for å si noe feil. Det har vært mange timer forhandlinger, og jeg er litt redd nå for å gå inn i detaljene, svarte Lysbakken.

Han gjentok flere ganger at pengene ville komme fram til folk, på spørsmål om utbetalingen ville bli avkortet. SV har hittil fått sikret at det settes av 370 millioner til engangsutbetalingen i statsbudsjettet.

Kommentar: «Når det gjelder noe så viktig som økonomien til folk, skal vi politikere ikke gi feil informasjon»

Opp til kommunene

Fagavdelingen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet svarer i en epost at det er opp til kommunene å vurdere om denne engangsutbetalingen skal avkortes, eller beholdes av dem som søker økonomisk sosialhjelp.

Engangsutbetalingen vil regnes som en inntekt, og NAV-kontoret skal i utgangspunktet ta hensyn til alle former for inntekter som «tjenestemottaker» har tilgang til.

– Dette omfatter som utgangspunkt også engangsutbetalingen til uføre på en minstesats. NAV-kontoret har imidlertid både rett og plikt til å utøve skjønn ved utmåling av stønaden. NAV-kontoret skal foreta konkrete og individuelle vurderinger av tjenestemottakers helhetlige situasjon og faktiske behov. NAV-kontoret skal utrede hjelpebehovet i samarbeid med vedkommende, skriver departementet.

Dette mener Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen må endres på umiddelbart.

– Partileder Audun Lysbakken sa på Debatten på NRK at denne engangsutbetalingen skal nå ut til de uføre på minstesats. Mener du regjeringen og SV har forpliktet seg til å sørge for at det skjer?

– Ja. Det må gå ut en krystall klar melding til kommunene om at denne engangsutbetalingen ikke kan avkortes. Hvis det ikke skjer er det kommunene som får ekstra penger, og ikke de uføre, sier hun.

Les også: Snart øker trygdene. Se hele lista her

Utfordrer på Stortinget

Partiene inngikk budsjettforliket tirsdag denne uka, og statsbudsjettet skal vedtas i Stortinget før jul, mandag 19. desember. Diskusjonene på Stortinget startet torsdag denne uka.

Når Dagsavisen snakker med SV-nestleder Kirsti Bergstø, er hun på vei til talerstolen for å utfordre arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) om engangsutbetalingen til uføre på minstesats.

– Arbeidsministeren skal ha et innlegg i finansdebatten på Stortinget nå, og jeg skal utfordrere henne på dette gjennom en replikk. Så jobber vi i SV videre for å få ramma inn at disse midlene ikke skal bli trukket fra andre ytelser, sier hun.

Bostøtten er sikra

Ifølge departementet er det allerede sikret at engangsutbetalingen skal være skattefri, og dermed vil det ikke påvirke hvor mye uføre får i bostøtte. Departementet uttaler til FriFagbevegelse at utbetalingen vil skje så raskt som mulig, tidligst 1. februar 2023.

Ifølge Nav er det 87.500 personer registrert med minsteytelse. For en person som er gift eller har samboer, er minstesatsen for uføretrygdede på 254.168 kroner i året før skatt, mens den for enslige er på 276.463 kroner i året.

Mye lest: Gudmund kjempet alene og vant over Nav