De raske signaturtogene skulle få flere til å reise med tog, men i stedet gikk passasjertallene ned fordi mange ble sjøsyke av krengingen. Dette toget er avbildet i Kristiansand.
Vidar Knai / NTB
Jernbane
Oppkast, gift og milliardsprekk: Jernbaneprosjektene som sporet av
Follobanen er på ingen måte det første skandaleombruste jernbaneprosjektet her til lands. – Folk ble sjøsyke, forteller Kjell Werner Johansen ved TØI, om en av de tidligere fiaskoene.
Dagsavisen
Siden Follobanen ble stengt på grunn av tekniske problemer, kort tid etter åpningen, har både politikere og mange andre omtalt prosjektet som en skandale.
Før stengingen var det også mye som ikke gikk som planlagt.
Lekker som en sil
Follobanen skulle opprinnelig stå ferdig i desember 2021, i stedet tok det ett år til før den ble åpnet.
Regjeringens kostnadsramme for Follobanen var på 26,3 milliarder kroner i 2014. Prislappen endte i stedet på 36,8 milliarder kroner – før alle utbedringene som Bane Nor nå har måttet iverksette.
Forsinkelser, budsjettoverskridelser, tekniske feil og uforutsette problemer har også satt sitt preg på en rekke tidligere jernbaneprosjekter.
Det påpeker både Kjell Werner Johansen, som er assisterende direktør ved Transportøkonomisk institutt (TØI), og andre kilder til Dagsavisen.
Flere tiår senere må vi fortsatt leve med konsekvensene av et av de mest omtalte prosjektene – byggingen av Romeriksporten på Gardermobanen.
«Hver dag brukes 193.000 liter drikkevann for at hus ikke skal synke», kunne NRK melde så sent som i fjor sommer.
Den 14,6 kilometer lange jernbanetunnelen lekker nemlig fortsatt som en sil, snart 29 år etter at arbeidet med Gardermobanen startet. Vannet som sprøytes inn i grunnen for å kompensere for dette, skal ikke bare beskytte om lag 130 bygninger, men også veier og T-banespor i områdene Godlia, Hellerud, Ellingsrud, samt Strømmen stasjon, ifølge NRK.
Rødt vil legge ned Bane Nor: – Det er åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Giftig tetningsmiddel
Lekkasjene som førte til setningsskader og andre skader på rundt 150 hus, fikk også uheldige konsekvenser for naturen, da vannstanden i flere tjern i Østmarka sank drastisk.
«Spesielt var skaden stor ved Nordre Puttjern, der det inntraff en betydelig senkning av grunnvannstanden. Maksimaldypet var i siste halvdel av august 1997 cirka 3 meter, mot opprinnelig cirka 9 meter», heter det i en rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) fra 2005.
«Myra omkring sprakk opp og torva sank kraftig sammen. Dette kombinert med en varm og tørr sommer førte raskt til at store deler av myrvegetasjonen tørket inn og mange av plantene døde. Også et stort antall trær strøk med allerede i første fase som følge av setningsskader og utglidninger av torv ut i tjernet. Dette førte til at trærne delvis veltet ut i vannet eller utover den sammenraste myra, dels at de ble stående på skjeve», heter det videre i NINA-rapporten.
I et forsøk på å tette lekkasjene i Romeriksporten ble tetningsmiddelet Rhoca-Gil tatt i bruk. Det var et dårlig valg, fordi Rhoca-Gil inneholder det giftige og helseskadelige stoffet akrylamid. Det daværende Statens forurensningstilsyn la ned forbud mot videre bruk av Rhoca-Gil på tampen av 1997. Da hadde Rhoca-Gil allerede blitt brukt i forbindelse med en rekke tidligere tunnelprosjekter i Norge, ifølge Wikipedia.
Frederic Hauge og andre fra miljøorganisasjonen Bellona lenket seg fast ved nedkjøringen til Romeriksporten, etter at det ble kjent at Rhoca-Gil var blitt brukt for å tette lekkasjer i tunnelen.
ERIK NORRUD / NTB
Enorme ekstrakostnader
– Romeriksporten åpnet i august 1999, nesten 2 år etter planen på grunn av vannlekkasjene, forteller Rolf Ringdal, forbundsleder i Norsk Lokomotivmannsforbund.
Kostnadene ved ekstra tetting i Romeriksporten – på om lag 1,3 milliarder kroner – bidro dessuten til at prosjektet ble vesentlig dyrere enn først anslått.
– Gardermobanen hadde en kostnadsoverskridelse på nær 200 prosent, påpeker Ringdal.
I stedet for 4,6 milliarder kroner, ble sluttbeløpet derfor på nærmere 9 milliarder kroner.
Kjell Werner Johansen har også noe annet å innvende ved dette jernbaneprosjektet.
– Det som etter mitt syn var den store skandalen her, var nok at Stortinget i 1992 vedtok at Gardermobanen skulle bygges, og at investeringen skulle finansieres med billettinntekter fra Flytoget. Resultatet ble at staten gjennom ett par salderinger av gjelden i selskapet, tok hele regningen, sier Johansen.
Flere år forsinket
Et annet prosjekt Johansen har på sin liste over jernbaneprosjekter som ikke har gått som planlagt, er byggingen av dobbeltsporet mellom Lysaker og Asker, som ble åpnet i september 2011.
– Dobbeltsporet skulle gi grunnlag for en ny rutemodell med flere avganger på hele Østlandet gjennom «Ruteplan 2012» som skulle settes i drift i nettopp 2012, forteller Johansen.
– Imidlertid hadde en glemt at noen tog måtte ha plass til å snu og noen måtte parkeres om natta. Dermed måtte en bygge spor for dette blant annet på Høvik. Resultatet ble at nytt ruteopplegg ble flere år forsinket, fortsetter Johansen.
Ombyggingen og utvidelsene av Høvik stasjon tok også mer tid enn planlagt, og da stasjonen ble åpnet i desember 2015, hadde sluttsummen økt til om lag 700 millioner kroner. Fem år tidligere anslo daværende Jernbaneverket Utbygging at det ville koste under 500 millioner kroner for ny stasjon på Høvik inkludert avkjøringsrampe til E18.
Ifølge en tidligere sjef i Jernbaneverket, var anslått kostnad langt lavere enn dette i prosjektets spede begynnelse.
– Det endte på 700 millioner, men startet på 60 millioner, sier vedkommende som ikke ønsker å stå fram med navn.
Kong Harald, her sammen med Omund Ueland, daværende konsernsjef i NSB, var blant de første til å reise med krengetogene da de ble tatt i bruk i 1999. Kong Harald var også blant de første til å kjøre Follobanen.
Jan Greve / NTB
Kastet opp i pose
Store budsjettoverskridelser kan være ubehagelig nok, men direkte fysisk ubehag som rammet mange passasjerer, er også del av Norges kronglete jernbanehistorie.
– Krengetogene – Signatur for langdistanse – ble bestilt den gangen det var NSB alt sammen, og levert rundt år 2000. De skulle kunne kjøre fortere på eksisterende spor ved en krengemekanisme som skulle tåle større fart gjennom kurver. Rutetidene ble også kortet ned, men folk ble sjøsyke av krengingene, og det var ikke så populært, forteller Johansen.
I november 1999 ble dette inngående skildret i en artikkel i Aftenposten om en togtur fra Oslo til Kristiansand.
– Verst var det når toget krenget i svingene. Vi kunne ikke lese, det var nesten som å være på sjøen. Jeg holdt på å stige av før vi var framme, fortalte en av passasjerene som ble intervjuet
Hun måtte be om reisesyketabeletter fra togpersonalet, for å takle ubehaget. På en «kvalme-skala» fra én til ti, mente hun helt klart at var snakk om en åtter.
Andre reisende sprengte denne skalaen.
– Én kastet opp i en pose, mens flere så ut til å være skikkelig uvel, kunne en annen kvinne fortelle til Aftenposten om sin tur med et krengetog fra Oslo til Neslandsvatn stasjon i Telemark.
Vondt gikk til verre da et slikt signaturtog sporet av ved Nelaug stasjon i juni 2020 fordi en aksling på toget knakk, selv om den skulle hatt en levetid på 30 år. Det førte til at alle signaturtogene ble tatt ut av drift for en periode.
For daværende konsernsjef i NSB, Osmund Ueland, endte det med at han fikk sparken av NSB-styret knapt to måneder senere.
Også jernbanereformen er å betegne som en jernbaneskandale, mener Rolf Ringdal, forbundsleder i Norsk Lokomotivmannsforbund.
Bjørn A. Grimstad
Oppsplitting: Jernbanereformen til Solberg-regjeringen får slakt
Kritisk til reform
Kilder Dagsavisen har vært i kontakt med, nevner også andre eksempler på større og mindre «avsporinger» de seneste årene.
Dette er noen av dem:
I 1997 skulle NSB kutte kostnader gjennom programmet Effekt 600. Det førte til mindre kapasitet i helgene i langdistansetrafikken, men der konsekvensene var størst, var i lokaltrafikken i Oslo. Vedlikeholdet av lokaltog skulle nå skje bare i Drammen, og det førte til store utfordringer i logistikken. Mange togsett var ute av drift, og det var fullt kaos i lange perioder, med innstilte tog, tog med færre vogner og mye buss for tog.
Da sommerferien skulle starte opp i 2000, viste det seg at NSB hadde for få lokførere på Østlandet. Avganger måtte strykes på kort varsel, og ruteplanen måtte også tynnes på mer permanent basis.
I 2002 begynte nye lokaltog fra Italia av Type 72, så vidt å kjøre med passasjerer, men de måtte fort tas ut av trafikk for betydelige utbedringer. Det tok lang tid før materiellet var driftsstabilt.
I fjor utsatte Bane Nor åpningen av den nye signalsystemet ERTMS på Nordlandsbanen og Gjøvikbanen. «ERTMS skal gi færre forsinkelser og flere tog i rute», ifølge Bane Nor. Ambisjonen nå er å ta i bruk dette signalsystemet på Gjøvikbanen i november i år, og på Nordlandsbanen mot slutten av 2024.
Rolf Ringdal i Norsk Lokomotivmannsforbund mener at også jernbanereformen må nevnes i denne sammenheng.
– NSB leverte fra 2012 med stor økning og forbedringer. Jernbanereformen ble vedtatt i 2015. Det var en kostnadskrevende oppsplitting, og så langt har ingen kunnet vise til besparelser, sier Ringdal.
I stedet konstaterer han at det nå er dårligere effektivitet, mer buss for tog og dyrere billetter.
Spår Blix-suksess
De færreste problemer varer likevel evig.
– Erfaringen er alt i alt at det meste går noenlunde bra etter hvert – også for jernbanen, sier Kjell Werner Johansen.
– Etter akselbruddet på et av Signatur-togene ble det slutt på krengingen, rutetabellene ble tilbakestilt og togene har så vidt jeg vet gjort en god jobb siden da.
– Nå setter nok folk pris på at det er flere avganger enn før og lettere å ta igjen forstyrrelser i togdriften, fortsetter Johansen om Høvik stasjon og byggingen av vendespor der.
– Og i dag ser nok de fleste av oss på Romeriksporten som en suksesshistorie for jernbanen i Norge, fortsetter han.
– I ettertid er det ingen tvil om at Romeriksporten er blitt en suksess, samtykker Rolf Ringdal.
– Sånn vil man nok se på Blixtunnelen (på Follobanen) også, når det har gått seg til, tror Johansen.
Mest lest
I lønnsoppgjøret skal de største tilleggene gis til de som har lavest lønn, ifølge LO.
colourbox.com
Om lønna di er lav nok, kan du vente deg ekstra penger
Erfarne butikkansatte som Nadine Tomi får 15.600 kroner mer i året fra 1. februar.
Brian Cliff Olguin
Kraftig lønnshopp for butikkansatte FØR lønnsoppgjøret
Colourbox.com
36.000 pensjonister taper tusenvis av kroner: – Det holder bare ikke
I 20 av de 295 yrkene som er med i statistikken tjener kvinner mer enn menn.
Brian Cliff Olguin
I disse yrkene tjener kvinner mer enn menn
Bredtveit fengsel ble nok en gang åsted for selvmord sist helg.
Eirik Dahl Viggen
Fengselsbetjent etter selvmord på Bredtveit: – Dette er traumatisk
Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.
Erlend Angelo
«Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår
Roy Ervin Solstad
Nytt forslag kan få fire av fem turbussjåfører til å slutte
USIKRE TIDER: Martin Rask, Anne Sofie Ovesen, Hans-Petter Løksti, Inger Berit Ludvigsen, Eirik Føre, Martin Andreassen, Titajoa Kaeeyoo, Terje Olsen, Rita Jakobsen og Inger Andreassen håper de som ønsker å fortsette i Posten, får tilbud om ny jobb.
Alf Ragnar Olsen
Bodø-terminalen har skrumpet inn fra 80 til 13 årsverk på to år
LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
Jan-Erik Østlie
Se hvem som skal forhandle om din nye lønn
Det danske lønnsoppgjøret i 2023 ble godt for arbeiderne. (Arkivfoto).
Colourbox
Så mye øker lønna til danskene – mer enn LO ser for seg i Norge
– Det er synd at vi måtte ut i media for at de skulle bestemme seg for å gjennomføre et tilsyn, sier Joakim Johnsen.
Brian Cliff Olguin
Sjefen trakasserte Joakim og kollegaene i fylla: Nå ser Arbeidstilsynet på saken
– Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier kvinnen som nesten ble drept for det hun tror på. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.
Hanna Skotheim
Som AUF-leder talte Ina Ap-ledelsen midt imot. Nå er det krise i partiet
Selv om drikkevannsnettet er nedslitt og lekker som en sil, gjøres det nesten ingenting med problemet. Ingen mål for å redde drikkevannet er nådd siden 2014.
Bjørn A. Grimstad
Drikkevannet lekker – du kan få gigantregningen
«Mrs. Chatterjee vs. Norway» har premiere 17. mars. Bufdir forbereder seg på debatten
Skjermdump
Bollywood-film om norsk barnevernssak drar fagfolk til kinoen
Kommentar
Det er på tide å få tilbake mer åpne skattelister, skriver Kjell Werner.
Berit Roald / NTB
«Åpne skattelister er viktig for tilliten i samfunnet»
De to barnehagene ble drevet henholdsvis i andre etasje på bygningen til venstre og over garasjen til høyre. Leieforholdene ble avsluttet for over et år siden. Huseieren, som fortsatt benytter huset som bolig og også gjorde det i utleieperioden, har ikke fått kritikk i forbindelse med saken.
Bjørn A. Grimstad
Stengte «uforsvarlige» barnehager – eieren tjente millioner
Geir Ove Kulseth fikk ni stemmer flere enn motkandidat Eystein Garberg.
Leif Martin Kirknes
Geir Ove Kulseth vant en uhyre jevn lederkamp i EL og IT Forbundet
Industriarbeiderne gikk fra næringsområdet samlet og videre til et torgmøte i Raufoss sentrum.
Fellesforbundet avd. 23
500 streika mot høye strømpriser på Raufoss
Et lønnstillegg på 3.000 euro for de tyske postansatte ble oppnådd i tolvte time, etter at de DHL-ansatte organisert i fagforbundet Verdi hadde signalisert stor streikevilje og stort engasjement.
DHL
Lønnsfest for tyske postansatte – eierne blar opp for å avverge streik
Hovedtillitsvalgt for SL, Svein Olav Farstad (til venstre) og verneombud Stig Rune Lothe er begge selv lærere ved Eid ungdomsskole. Nå ber de på nytt om at basestasjonen med tre mobilantenner på taket til skolen blir fjernet.
Anders Tøsse