Lars West Johnsen

Fremskrittspartiet er nå Norges suverent største parti.

På Dagsavisen/FriFagbevegelses ferske meningsmåling får partiet en oppslutning på 25,3 prosent. Nesten fem prosentpoeng foran storesøster Høyre.

Dette er den beste målingen for partiet siden januar 2011, og bekrefter det flere andre målinger har vist den siste tida: Sylvi er størst.

Det er slett ikke første gang partiet har vært på politikkens bølgetopp. Men det er lenge siden sist. Så lenge at man til tider har tenkt at Norge faktisk var immun mot høyrepopulismen sødme. Nå frister partiets saftige eple igjen norske velgere.

Ikke siden seinsommeren 2008, da Fremskrittspartiet cruiset på godt over 30 prosents oppslutning, har de blåblå kunnet smykke seg med å være Norges største parti og på toppen av meningsmålingene. Mer enn 16 år har gått, men nå har Sylvi Listhaug virkelig vind i seilene.

Tar man utgangspunkt i mars 2023, måneden da Høyre og Erna Solberg gjorde sin beste enkeltmåling til dags dato, ser man svært tydelig hvor dramatisk rollebyttet på høyresida har vært. Da fikk Solberg 36,9 prosent på vår måling. For den da ganske ferske partilederen Sylvi Listhaug var det tøffe tider: 12,2 prosent oppslutning. En tredjedel av Solbergs parti.

Dette var ikke unikt for denne måneden, men typisk for Frps nesten oppsiktsvekkende moderate og stabile oppslutning gjennom hele 2022 og 2023. Tross regjeringskriser, strømbråk og dyrtid og derfor opplegg for populistiske smasher, ble partiet målt til 12,8 i januar 2022 og 13,3 i mars 2024.

Listhaug, som hadde tatt over som partileder i mai 2021, fikk det bare ikke til. Mens Høyre og Solberg altså kunne håve inn på regjeringens nedtur. Nå er rollene snudd. Listhaug soper inn på budskap om at klimapolitikk er symbolpolitikk, at innvandrere må sendes ut og at størst av alt er lommeboka.

Høyre er tilbake på nivået fra valget 2021. All varmluft i Solbergs ballong har sivet ut, og 20,5 prosents oppslutning er blant de dårligste målingene partiet har gjort på 15 år.

Man kan trygt si at Erna ikke lenger er stjerna. Det er det Sylvi som er, og hun plukker velgere fra Høyre og Senterpartiet, samtidig som hun tiltrekker seg helt nye velgere.

Hvis situasjonen forblir som nå, blir det maktskifte i Norge. Med Sylvi Listhaug som statsminister. Erna Solbergs selvironiske vitsing om at hun gjerne blir finansminister, vil ikke være like morsom i september neste år.

Det er skrevet bindsterkt om partileder Jonas Gahr Støres utfordringer og utsatte posisjon. Men heller ikke Høyre, som de siste par årene har tapt mer enn hver tredje velger, kan lukke øynene for at partieier Solberg ikke lenger gir ønsket effekt.

Folk er lei Erna. Og etter 20 år som partileder, kan tida være moden for en forandring i Høyre.

Solberg var uangripelig på stødige 30 prosent. På 20 er situasjonen en annen. Kan noen av partiets løytnanter ta steget fram, vil noen våge å utfordre dronningen nå mens hun er på vei ned? Høyres landsmøte i mars neste år kan bli mer spennende enn det lenge så ut til. Målinger har en tendens til å virke selvforsterkende, og nå spinner spiralen sørover for Solberg. 18 prosent på nyåret for Erna og det vil tvinge seg fram dannet baksnakk i Høyre.

Våger Høyre å gå til valg med Erna som framtidas løsning, eller vil Høyre endre for å bevare i beste konservative ånd? Velgerne har det siste halvåret satt Sylvi og Erna ved siden av hverandre − og gått for Sylvi. Høyre kan fort ha minst like dårlig tid som Arbeiderpartiet hvis partiet ikke skal måtte spille andrefiolin i en Frp-regjering. Det er ikke en tanke mange i Høyre liker å dvele lenge ved.

Denne duellen mellom damene til høyre er samtidig statsminister Jonas Gahr Støres beste mulighet på lenge.

Utsikten lillavelgeren har til enda flere år med Erna – når de får tenkt seg om, har de glemt verken koronamiddagen på Geilo, aksjeskandalen fra i fjor eller liker tanken på at hun skal måtte dilte etter Frp og Listhaug − kan fort gjøre det vondt å stemme Høyre.

Råpopulisten Sylvi eller en Erna på felgen? Da er kanskje ikke Jonas så ille likevel?

Vår måling gir ellers ikke mange tomler opp for Støres regjeringsprosjekt. Borgerlig side har nå 101 mandater og har snudd maktbalanse fra valget i 2021 helt på hodet. Det eneste man kan peke på som positivt for Arbeiderpartiet, er at målingen ikke er like ille som andre denne uka, og viser at oppslutningen ikke ble for brutalt rammet av partiets mange kontroverser de siste par ukene. Det var mye støy rundt Støre, men også stor uro rundt Trond Giskes seier i Trøndelag og Hadia Tajiks nederlag i Oslo.

Det har vært mye person og lite politikk en stund. Mye mann og lite ball.

Det som er fortrøstningsfullt for en sliten regjering, er det Støre har norsk rekord i å si: Det er bare målinger. Og det er det fortsatt. Det er også stadig sånn at de to høyrepartiene hadde en enda større samlet oppslutning tilbake i mai. Høyrebølgens høyvannsmerke ligger fortsatt bak oss. Og statsministerduellen på høyresiden vil kunne skape helt nye dynamikk.

Men oddsen for at statsministeren etter valget heter Jonas, stiger stadig.