Oppsigelse
Varsleren Alexander måtte slutte på dagen i politiet
Alexander Karlsen (41) har hatt tøffe år etter å ha varslet om uheldige forhold på jobben.
Alexander Karlsen sier at avskjeden i politiet kom helt ut av det blå.
Ole Palmstrøm
merete.jansen@lomedia.no
I januar 2016 tok Alexander Karlsen fornøyd plass ved servicedesken til Politiets IT-avdeling (PIT). Gjennom et vikariat i Oslo politidistrikt året før, hadde han fått et kjempegodt inntrykk av etaten.
– Det var skikkelig artig å jobbe der. Jeg fikk til og med være fanebærer for politiorkesteret på 17. mai, sier han.
Denne uken fikk han beskjed om å levere inn adgangskortet og alt av utstyr.
Ansettelsesrådet i PIT mente at IT-rådgiveren blant annet hadde opptrådt i strid med plikten om å være en lojal medarbeider.
Videre er han anklaget for å ha trakassert ledere og ansatte ved HR-avdelingen. Rådet viser til «store mengder varsler/klager/innsynskrav til arbeidsgiver over flere år». Disse skal ha vært en stor arbeidsbelastning for arbeidsgiveren hans.
– Kom som en bombe
Karlsen sier at avskjeden kom helt ut av det blå. Dette er en mer alvorlig reaksjon enn en ordinær oppsigelse og innebærer at man må slutte umiddelbart.
I slutten av august var han innkalt til et møte med assisterende direktør i PIT og HR-avdelingen i Politidirektoratet (POD) sammen med tillitsvalgte fra Norsk Tjenestemannslag (NTL). De skulle diskutere veien videre, blant annet hvor i PIT han skulle ha tilhold. De kom ingen konklusjon i møtet, annet enn at Karlsen skulle få en skriftlig tilbakemelding fra ledelsen.
Det neste som skjer, er ifølge Karlsen at han 21. november blir kalt inn til et møte noen uker senere for å diskutere arbeidsforholdet. Brevet er et forhåndsvarsel om mulig avskjed.
– Det kom som en bombe, sier han.
Tre uker sendere smalt også døren til jobben igjen: Avskjeden var et faktum.
To runder i rettsvesenet
FriFagbevegelse har tidligere skrevet flere artikler om Alexander Karlsen og kampen han har ført i rettsvesenet etter det han oppfattet som gjengjeldelse fra arbeidsgiveren på grunn av varsling.
Første gang han varslet var i mai 2017. Det handlet om innføringen av en ny turnus med døgnkontinuerlig bemanning, som Karlsen mente var i strid med arbeidsmiljøloven.
Siden har han fulgt opp med en rekke andre varsler, blant annet om ufin lederoppførsel mot kvinnelige ansatte, brudd på arbeidstidsbestemmelsene og brudd på personvernet.
Da han etter noen år i politiet søkte om støtte til videreutdanning, fikk han avslag. Dette skjedde i to runder.
Karlsen oppfattet det som en gjengjeldelse for å ha varslet, for han registrerte at kolleger fikk godkjent tilsvarende søknader.
Siden han ikke kom noen vei internt i politiet, valgte Karlsen å gå rettens vei. Som medlem av Norsk Tjenestemannslag (NTL) fikk han hjelp fra LO-advokatene.
Det ble imidlertid tap i både tingretten og i lagmannsretten. Tingretten stilte seg tvilende til om han i det hele tatt kunne betraktes som en varsler.
Lagmannsretten slo fast at det var han for noen av varslingene. Men dommerne mente det ikke kunne bevises at han var utsatt for gjengjeldelse.
Kalle seg ikke varsler lenger
Etter disse rundene i rettsvesenet, har Karlsen konkludert med at han like godt kan slutte å påberope seg varslervern.
– Varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven gir ingen beskyttelse. Loven i seg selv er god, men man kan ikke si det samme om praktiseringen av loven i retten, sier han.
Advokat Birthe Eriksen, som jobber mye med slike saker og har skrevet doktorgrad om varsling, antyder noe lignende i et intervju med VG nylig.
Etter at Karlsen fikk forhåndsvarsel om avskjed fra politiet, sa hun: «Jeg håper inderlig at dette blir lagt merke til, både hos våre folkevalgte, vår justisminister og i hele domstolsapparatet.
Karlsen har landet på at det eneste som kan gi ham noen form for beskyttelse, er ytringsfriheten slik den er formulert i Grunnloven.
Tiltak mot SIAN
Karlsen synes det er ironisk at politiet stiller mannsterke opp for å beskytte høyreekstreme grupper som vil ytre seg, samtidig som de gir lite vern av ytringsfriheten internt. Han viser blant annet til de sterke tiltakene som er iverksatt når SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) har holdt markeringer med brenning av koranen.
Han viser også til en undersøkelse gjennomført blant ansatte i politiet, der det kom fram at nær 60 prosent av de ansatte har latt være å ytre seg fordi de fryktet konsekvenser for egen karriere.
– Hvorfor tillater politiet SIAN å spre et hatefullt budskap, men nekter sine egne ansatte å ytre seg om interne utfordringer, spør han.
Politiets Fellesforbund har både i 2016 og i 2024 advart medlemmene sine mot å ytre seg om kritikkverdige forhold i etaten.
Trodde han skulle jobbe mer
Alexander Karlsen var sykmeldt et år, men kom seg etter hvert tilbake i en deltidsjobb. Helst ville han kommet tilbake til avdelingen han tidligere var ansatt i, men han var fornøyd med å i hvert fall ha en kontorpult å gå til. Helsen og økonomien ble også bedre av å jobbe.
Tidligere har han beskrevet overfor FriFagbevegelse at det tidvis har vært tunge dager.
– Det er tungt. Å varsle er det mest ensomme jeg har opplevd hele livet. Du kan snakke med kolleger, men du står likevel alene. For du er alene om det du blir utsatt for. Det er vanskelig å forklare til andre hvordan belastningen er.
Et positivt innslag i livet har vært å komme i kontakt med en rekke andre varslere. For de er det en god del av i politiet. I februar i år startet de organisasjonen PAVO – Politiansattes varslingsombud.
Inntil nylig hadde han et håp om at andelen jobbtimer i uken kunne økes. Det var blitt snakket muntlig om en opptrapping, og han har hatt godt forhold til lederen i den nye avdelingen.
I stedet kom altså varselet om avskjed med umiddelbar virkning.
Kan havne i retten igjen
Karlsen har ikke tenkt å gi seg der. Sammen med NTL og LOs juridiske avdeling, vurderer han om det er aktuelt å gå rettens vei igjen. Denne gangen for usaklig oppsigelse.
Enn så lenge holder han det gående med de faste, daglige rutinene han har fulgt de siste årene. Trening og gode samtaler. Han legger ikke skjul på at det har vært noen tøffe år:
– Jeg unner ikke min verste fiende å stå i noe som dette!
Mye lest: Joachim ble skadet av varm olje på jobb, men fikk ikke sykelønn