JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

AFP-saken avgjøres på LO-kongressen

AFP er blitt en svært viktig del av pensjonen for veldig mange.

AFP er blitt en svært viktig del av pensjonen for veldig mange.

Colourbox

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
I mai 2025 er målet å lande et kompromiss om AFP-ordningen som alle forbundene kan stille seg bak. Fagforbundets inntog i ordningen er en «game changer».

tore.ryssdalsnes@lomedia.no

«AFP, merk dere denne forkortelsen», var LO-leder Leif Haraldseths ord til forsamlingen i Folkets Hus på Youngstorget da han 25. april 1988 skulle forsvare resultatet av årets lønnsforhandlinger.

En del av lønnstillegget var denne gangen gitt i form av en ny tidligpensjon som skulle sikre en bedre pensjon for de såkalte «sliterne» - altså de som ikke kunne stå i arbeid helt til de ble 67 år.

Tidligpensjonen skulle gi denne gruppa en verdig avgang – de skulle slippe å bli uføretrygda. 

AFP-ordningen ble deretter forbedret flere ganger fram til 1998 da det ble vedtatt at man kan gå av med AFP fra fylte 62 år. AFP-ordningen har blitt endret flere ganger. Den største endringen skjedde i 2011 da ordningen ble lagt om fra en sliterordning for tidligpensjon fra 62 til 67 år, til å bli en livsvarig ordning for alle som jobber i en bedrift med tariffavtale.

Endringen ble gjort i forbindelse med den store pensjonsreformen, og ytelsen ble gjort livsvarig for å motivere flere til å stå lenger i jobb. 

Ordningen omfatter stadig flere, men med endringer oppstår det som oftest også nye skjevheter – det som på stammespråket kalles for «hull» i ordningen. Det er ganske strenge regler for hvem som kan få AFP.

Det er derfor ganske mange som faller ut av ordningen på slutten av yrkeslivet, for eksempel hvis de mister jobben. Man må blant annet jobbe sju av de ni årene i perioden man er 53-62 år for å få AFP. 

AFP er blitt en svært viktig del av pensjonen for veldig mange. Den utgjør flere titusen kroner årlig så lenge man lever. For å sikre flere tilgang til AFP, og altså å tette såkalte «hull» i ordningen, så har LO jobbet i flere år sammen med arbeidsgiverne i NHO med det de kaller en reformert AFP-ordning.

Av flere årsaker er den nye AFP-ordningen fortsatt ikke vedtatt, og da Fellesforbundets landsmøte i oktober sa nei til forslaget om en reformert AFP, så ble det heller ikke forhandlet om ny AFP under årets lønnsoppgjør. 

En reformert AFP ville gitt tilleggspensjon til langt flere, siden man ville opparbeide seg rettigheter til en andel av AFP hvert år man jobber i en bedrift med tariffavtale. Siden flere skulle få AFP, ville det enten bli reduserte utbetalinger til de fleste, eller det måtte tilføres mye ekstra penger i ordningen.

Hovedgrunnen til at Fellesforbundets landsmøte sa nei til skissen for den nye AFP-ordningen var at mange medlemmer i Fellesforbundet ville fått mindre utbetalt fra AFP-ordningen enn de gjør nå. «Vi vet hva vi har, ikke hva vi får», var et gjentakende argument i debatten. 

Dermed er det den gamle ordningen som fortsatt gjelder. Og frontene er skarpe. På den ene siden står altså Fellesforbundet som har vedtatt å si nei til det nye forslaget til AFP. De har utarbeidet et alternativ som skal tette noen av «hullene». De vil særlig hindre at så mange faller ut av ordningen like før pensjonsalder. ELogIT Forbundet har sagt at de vil samarbeide med Fellesforbundet, og at de syns Fellesforbundets forslag er spennende. 

På den andre siden står særlig de forbundene som har ganske få medlemmer som står i jobb til de er 62. Arbeidsmandsforbundet og HK er blant de forbundene som ønsker seg en ordning der du tjener opp AFP hele yrkeslivet, slik at du får en andel AFP som en tilleggspensjon avhengig av hvor mange år du har jobbet i en AFP-bedrift.

Ordningen endres da fra å være en kvalifiseringsordning som den er nå med mange formelle krav som må oppfylles, til å bli en opptjeningsordning der man får AFP avhengig av inntektsnivå, stillingsprosent og hvor mange år man har tjent opp AFP. Altså omtrent på samme måte som folketrygden og de fleste tjenestepensjonsordninger er bygget opp. 

Årets tariffoppgjør har handlet om lønn, lønn og lønn. Neste stoppested for en mulig ny AFP-ordning er LO-kongressen i mai neste år. Det store målet for LO-ledelsen er at det store flertallet av delegater fra alle LOs forbund kan samle seg om hvordan de ønsker at en ny AFP-ordning skal se ut. Det er langt fram dit, men det er noen faktorer som tilsier at dette kan lykkes. 

Den viktigste grunnen er at ansatte i offentlig sektor fra 1. januar skal over på en AFP-ordning som ligner på ordningen som er i privat sektor. Dette er en endring som vil omfatte rundt èn million arbeidstakere. Fagforbundet er det klart største forbundet i offentlig sektor, og de melder seg nå på i AFP-debatten

Fagforbundet vil ifølge nestleder Odd Haldgeir Larsen jobbe for en ordning som sørger for at flere kan være sikre på å få AFP i framtida. Fagforbundet er ikke på linje med Fellesforbundets vedtak om å si nei til forslaget om en reformert AFP. 

– Vi står bak LO-kongressens hovedlinje om behovet for å gjøre noe med AFP. Vi er avhengig av å få utvikla ordninga slik at den omfatter flest mulig av medlemmene våre, sier Larsen.

Dette endrer spillet rundt AFP-ordningen. Tidligere har Fellesforbundet vært soleklart største forbund i ordningen, og langt på vei diktert hva slags ordning LO skulle jobbe for. Nå kommer Fagforbundet og de andre forbundene i offentlig sektor inn med et ønske om en ny AFP-ordning som sikrer flere den viktige tilleggspensjonen. 

På LO-kongressen har de to store, Fagforbundet og Fellesforbundet, flertall alene. Det betyr at mange saker avgjøres av at de to blir enige. Når de to er uenige blir det et spørsmål om hvilke andre uenigheter de må lande. Forholdet mellom klima og olje har vært en slik sak, der man har landet kompromisser de siste kongressene, gjennom at Fagforbundet og Fellesforbundet har funnet en balanse mellom utvikling av oljebransjen og hensyn til natur og klima. 

Hva slags kompromiss som blir mulig om AFP på kongressen avhenger mye av hvilke andre saker de må bli enige om. Ingen av aktørene ønsker å avgjøre LO-fellesskapets standpunkt gjennom en kampvotering, så målet vil være å finne et kompromiss som ivaretar flest mulig syn. 

Det er klare politiske skiller mellom rød og blå side når det kommer til AFP. Statsminister Jonas Gahr Støre bekreftet nylig at Ap står fast ved at de vil bidra med en tredel av finansieringen til AFP, også om det blir framforhandlet en dyrere ordning, så sant partene har kommet fram til en «bærekraftig modell som også motiverer folk til å bli stående i arbeid». 

På borgerlig side ønsker Venstre å avvikle ordningen, mens Frp vil gjøre det til en ordning for alle, ikke bare de som har tariffavtale. Høyre har et standpunkt om at fagbevegelsen og arbeidsgiverne må betale økningen, hvis AFP blir dyrere.

På grunn av dette har det vært jobbet for at det skulle komme en ny AFP-ordning på plass før stortingsvalget i 2025. Det rekker man ikke, men for å stå sterkest mulig i forhandlinger med alle typer regjeringer, kommer LO til å jobbe hardt for å få et mest mulig samlende vedtak på kongressen i mai. 

Med Fagforbundets inntog i ordningen øker sjansen for at tradisjonen i arbeiderbevegelsen med brede kompromisser i vanskelige saker kan oppnås også i AFP-saken på kongressen til våren.  

Warning
Annonse
Annonse