Geir Seljeseth

For to uker siden pekte Storbritannias statsminister Boris Johnson ut retningen ut av pandemien. Men tegnene begynner å bli tydelig på at Brexit er i problemer. Selv om det ikke vises så godt gjennom sosial isolasjon og stengte flyplasser, så peker vegen mot en vegg av problemer. Det britiske samfunnet har gjennomgått måneder med full nedstenging og slitasjen begynner å bli stor på befolkningen på de britiske øyene.

Statsministeren la frem en fire-stegs plan for gjenåpning av samfunnet frem de neste månedene. Selvsagt med en forutsetning og at alt skulle gå fint med både smittetrykk og vaksinering. Så langt har vaksineringen i Storbritannia vært en suksesshistorie. De har vaksinert flere enn noen andre i Europa og strukket den enda mer med å øke avstanden mellom dose en og to langt utover hva Folkehelseinstituttet anbefaler.

Debatt: «Dårlige EØS-nerver i Høyre?», spør Andreas Tharaldsen

Allerede denne uka starter de med en oppmyking som forteller at de har levd langt hardere i øystaten enn hva vi snakker om av harde tiltak i Norge. Fra 8. mars så kan du igjen trene utendørs alene eller sammen med en annen og ta en kaffe i det fri men kun sammen med en annen.

Så går det steg for steg fremover frem til 17. mai. Mens vi nordmenn skal feire grunnlovsdagen skal britene kunne samles på puben igjen. Selv om smitteregimet vil bli tilstede er det nok dette som lokker aller mest hos Boris Johnsons folk.

Den massive nedstengingen har også ført til at man har hatt en unntakstilstand i politikken. Brexit har havnet i bakleksa. Foreløpig. For det begynner å piple frem problemer. Enkelthistorier som at britiske lastebilsjåfører ble fratatt skinke og ost-smørbrødene sine på den europeiske siden av kanalen, er bare småtteri mot det som begynner å komme opp i dagen. Svenske Stena Line som driver ferger over hele Europa og setter flere ferger i drift mellom Irland og fastlands-Europa. Bedrifter vil ikke drive transport mellom EU-land via et land som ikke er medlem.

Analyse: «Hvorfor skal EØS og ESA blandes inn i hvordan vi driver kommunale sykehjem og idrettsanlegg?». Stein Reegård forklarer

Forrige uke var det krisemøter i den nordirske delstatsregjeringen. En av de vesentlige punktene som skulle til for å finne en tilfredsstillende utgang på Brexit sist julaften var å sørge for en kontroll mellom Nord Irland og resten av Storbritannia. Slik skulle man unngå at man måtte bygge opp en hard grense med sjekkpunkter mellom Irland og den britiske delen nord på den grønne øya. 26. februar kom det en helt ny vri på det hele. Den nordirske landbruksministeren stoppet arbeidet med å bygge sjekkpunkter på havnene i Nord Irland.

Det er nettopp landbruksprodukter og sjømat fra Skottland, England og Wales som skape hodebry i EU. De vil ikke at det skal komme inn gjennom Nord Irland og lures over en ubevoktet grense på den irske øya. Avtalen som ble inngått mellom EU og Storbritannia mens julen senket seg over Europa, forutsatte nettopp dette. Det skulle være en overgangsperiode frem til utgangen av april. Da skulle et system være på plass, og alt skulle opp og gå i løpet av første halvår. Arbeidet startet i det nye året med oppbygging av sjekkpunkter i havnene, og prosessen startet opp med å rekruttere ansatte til det nye systemet. Helt til sist fredag. Da slo landbruksministeren fra den London-lojale DUP-partiet kontra. Stoppet arbeidet og stoppet nyansettelsene.

Analyse: «Mange jobber vil bortfalle på grunn av usikkerhet forbundet med brexit». Stein Reegård forklarer

Foreløpig har ikke reaksjonene fra Brussel vært hardere enn at de forventer at alt er på plass i løpet av første halvår. Innad i Nord Irland er det delte meninger og så langt har London og Boris Johnson svart at de ikke skjønte hva de skrev under på. En utfordring vil være forholdet til EU og hva som vil skje mellom Nord Irland og Irland i tiden som kommer. Like viktig vil det være hvordan Storbritannia vil bli møtt i de mange handelsavtalene de skal inngå i årene som kommer. Hvis de ender med at når det blir vanskelig og avtaler de skriver under blir problematiske på hjemmebane, så bare slår de kontra, så kan de få problemer med land som ligger lengre unna.

Noe godt nytt er det i alle fall i nord for Boris Johnson i disse dagene. I Skottland er det full valgkamp men det er ikke politiske spørsmål som står i hovedsetet. En full parlamentshøring er i gang om hele miseren rundt det ledende Scottish National Partys (SNP) forrige leder Alex Salmond. Behandlingen av han og beskyldningene om seksuell trakassering kan skape problemer for dagens leder Nicloa Sturgeon og hennes kamp for en ny folkeavstemming om et løsrevet Skottand. Det vil langt på vei avgjøres i det skotske parlamentsvalget 6. mai. Får SNP rent flertall går det nok ufravikelig mot en ny folkeavstemming. Meningsmålingene peker mot et flertall for løsrivelse.

Analyse: «Blir Storbritannia et forsterket skatteparadis?». Stein Reegård forklarer

Kun en tredel av britiske velgere mener i dag at Brexit-avtalen er god for Storbritannia, ifølge Edelman Trust Barometer. Det er tall som burde få Boris Johnson bekymret. Så får han håpe at når pubene åpner igjen på den norske nasjonaldagen, så kan han skylle ned pilsen med at ting er i bedring. I påvente av det så sikrer han ryggen sin med å støtte et britisk bud for å søke om fotball VM i 2030.