Kjell Werner

13 timer på overtid ble det enighet i lønnsoppgjøret, i det såkalte frontfaget.

Industriarbeiderne i Fellesforbundet får lønnstillegg på rundt 4,4 prosent. Dette vil gi merkbar økning i kjøpekraften, dersom prognosene om en prisstigning på 3,2 prosent holder stikk. 

Riksmekler Mats Ruland klarte til slutt å finne kompromissene som Fellesforbundet og Norsk Industri kunne godta. Dermed kunne streikevestene pakkes bort.

Partene ble enige om et generelt tillegg på 6,50 kroner timen og ytterligere 4 kroner for de lavest lønte. I tillegg ble det enighet om at bedriftene forpliktes til å forskuttere sykepenger i inntil fire måneder.

«Dette lønnsoppgjøret sikrer en solid forbedring for økonomien, forutsigbarheten og tryggheten til norske arbeidsfolk», sier Fellesforbundets leder Christian Justnes. Han er fornøyd med resultatet.

Sjefen i Norsk Industri, Harald Solberg, virker mindre fornøyd. Den avtalte rammen på 4,4 prosent lønnsøkning er nemlig etter arbeidsgivernes mening for høy.

Solberg mener også at det er gitt et høyere sentralt tillegg enn ønskelig. Norsk Industri ville altså at en større andel av potten burde vært forbeholdt lokale forhandlinger og dermed den enkelte bedrifts lønnsevne.

Fellesforbundet har gått i front og satt standarden for LO-familien og den øvrige delen av fagbevegelsen.

Dette synes å være et rimelig godt oppgjør som gir arbeidstakere flest økt kjøpekraft, altså at lønningene stiger mer enn prisene. Rammen på 4,4 prosent er nå satt som en norm for etterfølgende oppgjør i privat og offentlig sektor.

Utfordringen ligger i den store usikkerheten for økt inflasjon som er skapt etter at USA gikk til krig mot Iran.

Dersom årets prisstigning her til lands blir høyere enn anslaget på 3,2 prosent, blir det mindre til overs når arbeidstakerne gjør opp status. Skylda må i tilfelle plasseres hos Donald Trump.

Poenget er nemlig at lønnstilleggene i frontfaget skal basere seg på industribedriftenes lønnsomhet og evne til å takle utenlandske konkurrenter.

Prisstigning, og for den saks skyld rentesignalene fra Norges Bank, er faktorer forhandlerne skal se bort fra. Vi kan like det eller ikke. 

Det handler om å unngå en lønns- og prisspiral hvor både bedriftseiere og ansatte blir tapere. Og i neste omgang går norske industribedrifter dukken.

Dette bør være et tankekors også for aktørene i de påfølgende lønnsoppgjørene. Det vil bære galt av sted dersom offentlig sektor blir lønnsledende. 

Forhandlerne i frontfaget har vist kollektiv fornuft og funnet samlende kompromisser som begge parter kan leve godt med. Det samme må være målsettingen i de neste lønnskampene utover våren.

Alternativet er en alles kamp mot alle. Da går alle til slutt tapende ut.