JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
«Unisex» løser ikke utfordringen, skriver Liselotte Aune Lee. (Illustrasjonsfoto)

«Unisex» løser ikke utfordringen, skriver Liselotte Aune Lee. (Illustrasjonsfoto)

Petter Pettersen

Kronikk

«Det er nye tider i bygg og anlegg nå»

Etter å ha fulgt jenters ferd inn på bygg- og anleggsområdet ser det ut til at vi har en jobb å gjøre; i skole og arbeid, som tillitsvalgte, vernetjeneste, tilsyn og som beslutningstakere. 
22.09.2022
14:07
27.09.2022 10:40
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

For yrker med personlig verneutstyr og uniform må vi få flomlys på utfordringer for funksjonalitet og sikkerhet for alle. 

Mange møter jenter og kvinner med tilpasningsvilje og -evne, men det handler om mye mer enn garderober. For trygt og komfortabelt personlig verneutstyr er det ikke bare størrelsen som teller. Det handler om kompetanse og sikkerhet.

Det handler også om å få nok fagarbeidere for å løse samfunnets behov. Mer mangfold i yrkeslivet gir flere kloke hoder, flere hender og bedre løsninger.

«Unisex» løser ikke utfordringen. Personlig verneutstyr, som så mye annet i samfunnet, er basert på størrelsene og egenskapene til den mannlige befolkning fra enkelte vestlige land – en slags «standard-Ken».

Det fører til at de fleste kvinner (og mange menn) bruker utstyr som mangler både funksjonalitet og sikkerhet. Rett og slett fordi de ikke ligner «Ken». I USA forskes det f.eks. på verneutstyr for kvinner i brannvesenet, hvor det vises til at kvinner er mer utsatt for skade og død fordi de ikke har tilpasset bekledning og utstyr (Meredith McQuerry, Florida State University).

Arbeidstakerne trenger verneutstyr som passer for at det skal brukes, for at det skal kunne arbeides i og for at det skal forebygge skade, sykmeldinger, død, og gjøre det mulig å gjøre en god jobb uansett kjønn og kropp.

Aktuelt: Fire av ti medlemsbedrifter mangler arbeidstøy tilpassa kvinner

Men er det nødvendig å være så vanskelig, da?! Vi har jo bukser?! De får dem på?

Trades Union Congress, Prospect med flere fant i en undersøkelse i 2016 at 57 prosent av kvinnene som deltok, sa at verneutstyret noen ganger eller betydelig hemmet deres arbeid. Mange mente at det ikke var egnet til formålet. Særlig bukser ble nevnt, hvor 41 prosent av kvinnene sa at de ikke var egnet.

Problemet var verst i nødetatene, der bare 5 prosent av kvinnene sa at deres personlige verneutstyr aldri hemmet arbeidet deres.

Det handler om å gjøre en god jobb. Det handler også om å få gode fagarbeidere som ruster oss for framtida. Da har vi ikke råd til å ekskludere 50 prosent av rekrutteringsgrunnlaget vårt. 

Tvert imot må vi se på hva som skal til for at vi skal få flere gode søkere til nettopp vårt fag. Når man er ny på en skole eller en arbeidsplass er ikke det første du gjør å klage på at buksa er for lang, jakka er for trang eller hanskene for store. Du tar det du får utdelt. Men klær og utstyr som ikke passer ordentlig hindrer oss i å gjøre jobben og det kan være et betydelig helse- og sikkerhetsproblem for en selv og for kolleger og brukere.

Det kan påvirke opplevelsen av å mestre, og det kan påvirke om man vurderer yrket framover. Og la oss være ærlige; hvis «unisex» tok utgangspunkt i damemodeller av verneutstyr, og tømrer Ove måtte bruke damehansker og damebukse var det Aksel fikk hadde vi fort fått en egen herrekolleksjon på plass.

Fordi det ikke passer.

Hvis personlig verneutstyr ikke passer, er ubehagelig eller forårsaker helseproblemer, øker det sannsynligheten for at det ikke er i bruk, og når det er i bruk øker det risiko for skade.

For store hansker gir problemer med å gripe og å holde, for trange eller for lange bukser gir problemer med å bevege seg eller f.eks. større sjanse for skade ved søl, varme og stråling. Når kvinner bruker vernesko beregnet for menn vil mange jenter «svømme» i skoen fordi den er for bred. Det øker sannsynlighet for å snuble og hindrer å kunne være trygg, stødig og presis i arbeidet. 

«Rørleggersprekk» er ikke først og fremst et kosmetisk problem, men kan være en indikasjon på at det er delt ut feil utstyr som hemmer fagarbeideren i jobben. Når utstyr for hodet er laget ut fra en «Ken» betyr det at det ikke passer de fleste kvinner, men også at det ikke passer mange menn, for eksempel menn som tilhører andre etniske grupper.

En gjennomsnitts-kvinne har smalere og kortere hender enn «Ken» slik at verktøy kan ha feil grep, upassende plassering og funksjonalitet kan gå tapt.

Mye lest: Først da vikaren ble brannskadd, fikk kvinnene tilpassa arbeidstøy

Fallsikringsseler, belter og kroppspanser må passe godt, men forskjeller i ulike mål kan påvirke måten stroppene passer på. Hemme bevegelser og nødvendige arbeidsoperasjoner og utgjøre en betydelig risiko hvis det ikke er godt tilpasset.

I flere sektorer betyr det risiko for alvorlig skade, for eksempel hvor man blir mer eksponert for stikkskade, varme og annet. Men som flere kvinner tørt bemerket; «jeg kan i hvert fall bruke det til å varme hendene om vinteren».

De gode nyhetene er at det bør være enkelt å gjøre noe med og det vil gagne mange. Ikke bare kvinner, men også alle menn som heller ikke har bekledning og annet som passer godt nok.

Skoler og virksomheter som jobber med ungdom kan ta en posisjon, gå foran og sikre at deres elever og lærlinger lærer ved eksempel og ved handling – ved å vise dem at det er viktig med god tilpassing, det er viktig å velge leverandører som kan gi godt tilpasset personlig verneutstyr for alle og det går an å si fra om at «buksa ikke passer». 

Faktisk bør du gjøre det. At du får buksa «på» er ikke det samme som at den «passer». Ofte er det mest hensiktsmessig å få mulighet til å prøve ulike modeller før du velger. Fordi da får du utstyr til å gjøre en god jobb, og det er derfor du er der.

Venner du deg til å jobbe med godt utstyr kjenner du forskjellen. Du setter ikke hjelmen på hodet for å oppfylle en forskrift, men for å beskytte fagarbeideren.

Ansvaret ligger på oss alle. Å velge leverandører som sikrer alle ansatte godt tilpasset utstyr, samarbeide med ansatte, tillitsvalgte og leverandører om de spesifikasjonene som er nødvendig for å utvikle personlig verneutstyr for alle.

Framfor alt bruke personlig verneutstyr – som passer. Og som jeg overhørte hos en lokal utstyrsleverandør: «Kan dere bestille det? Det pleier de ikke å spørre om. Det er nye tider i bygg og anlegg nå.»

Mye delt: Eramet får ikke tak i tilpassa arbeidstøy. Ingen kvinnemodeller tilfredsstiller sikkerhetskravet

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.09.2022
14:07
27.09.2022 10:40



Mest lest

INSPIRASJON: Roy Samdahl håper kolleger i andre matbutikker går til anskaffelse av beskyttelseshansker.

INSPIRASJON: Roy Samdahl håper kolleger i andre matbutikker går til anskaffelse av beskyttelseshansker.

Katharina Dale Håkonsen

Kiwi-ansatte gruet seg til å håndtere panten. Så fant Roy en løsning

De som tjener over tre millioner kroner må betale 95.900 kroner mer i skatt neste år.

De som tjener over tre millioner kroner må betale 95.900 kroner mer i skatt neste år.

Martin Guttormsen Slørdal

Høytlønte må betale 95.000 kroner mer i skatt. Slik påvirker endringene deg

Ole Martin Wold

Nav strammet inn bruken av hjemmekontor. Da byttet Elise jobb

Lavere makspris på barnehage og dyrere snus er noe av det regjeringen vil få på plass neste år.

Lavere makspris på barnehage og dyrere snus er noe av det regjeringen vil få på plass neste år.

NTB-Annika Byrde/Erlend Aas/Gorm Kallestad

Slik påvirker statsbudsjettet lommeboken din

SPORLØS: Finn Arctander var på sykkeltur med kona da hun forsvant.

SPORLØS: Finn Arctander var på sykkeltur med kona da hun forsvant.

Kathrine Geard

Finn (75) snudde ryggen til kona et øyeblikk. Det ble starten på en enorm leteaksjon

Sissel M. Rasmussen

Olav Rune og kollegaene jobber i kulda for å unngå permitteringer

VARSKU: Om ikkje LO-leiinga kjem på banen i straumpriskrisa, kan konsekvensen bli utmeldingar frå LO og partiflukt frå Arbeidarpartiet. Det er åtvaringa frå klubbleiarane Rune Sundt Larsen og Bent Andersen i Kongsberg-industrien.

VARSKU: Om ikkje LO-leiinga kjem på banen i straumpriskrisa, kan konsekvensen bli utmeldingar frå LO og partiflukt frå Arbeidarpartiet. Det er åtvaringa frå klubbleiarane Rune Sundt Larsen og Bent Andersen i Kongsberg-industrien.

Tormod Ytrehus

– LO-leiinga høyrer ikkje på grasrota og tillitsvalde, men følger partipisken

Ingun Alette Mæhlum

Dilani (34) og familien har vært innestengt i kirka i åtte år

Kommentar

Hadia Tajik har god grunn til å smile. Regjeringens pensjonspolitikk virker, skriver Kjell Werner.

Hadia Tajik har god grunn til å smile. Regjeringens pensjonspolitikk virker, skriver Kjell Werner.

Håvard Sæbø

«Tajik har grunn til å smile. Pensjon fra første krone er en suksess»

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

Hanna Skotheim

Hagen til rusavhengige i Oslo kan forsvinne

Piloter i selskapet Pegasus ønsker tariffavtale. (Illustrasjonsfoto)

Piloter i selskapet Pegasus ønsker tariffavtale. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

De flyr milliardærer og statsministeren. Nå krever pilotene tariffavtale

STATSBUDSJETT: Forbundsleder Kjersti Barsok i NTL har fortsatt store forventninger til statsbudsjettet, selv om regjeringen har varslet at de må spare.

STATSBUDSJETT: Forbundsleder Kjersti Barsok i NTL har fortsatt store forventninger til statsbudsjettet, selv om regjeringen har varslet at de må spare.

Ole Palmstrøm

Dette forventer NTL av statsbudsjettet

Debatt

Laksebaronene er ikke redd for næringens fremtid, men for fremtiden til sine egne lommebøker, skriver Henrik Drivenes.

Laksebaronene er ikke redd for næringens fremtid, men for fremtiden til sine egne lommebøker, skriver Henrik Drivenes.

André Kjernsli

«Matkøene blir større, og listen over milliardærer blir lengre»

Kontroller på byggeplasser er bare en liten del av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Nå har regjeringa lagt fram en omfattende handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Kontroller på byggeplasser er bare en liten del av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Nå har regjeringa lagt fram en omfattende handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Håvard Sæbø

Kampen mot sosial dumping: Her er regjeringens nye tiltak

REISEKUTT: Statsansatte skal reise for 700 millioner kroner mindre neste år. Det bekymrer flere NTL-tillitsvalgte.

REISEKUTT: Statsansatte skal reise for 700 millioner kroner mindre neste år. Det bekymrer flere NTL-tillitsvalgte.

Katharina Dale Håkonsen

Kutt i reiser provoserer tillitsvalgte i staten: – Tar ikke hensyn til samfunnsoppdraget

NEDBEMANNING: – Vi er en utsatt bransje, der konkurrentene også sliter, sier Bendik Hansen, styreleder i Flyr kabinforening.

NEDBEMANNING: – Vi er en utsatt bransje, der konkurrentene også sliter, sier Bendik Hansen, styreleder i Flyr kabinforening.

Gulled Jibril

Flyr må permittere: – Vi tenker på våre kolleger som mottar varsler, sier tillitsvalgt

Utvalget som har jobbet med forslag til nytt navn på Norsk Tjenestemannslag: F.v.: Fredrik Oftebro, Martin Kvalvik, Mansoor Hussain, Henny K. A. Navarsete, Bjørn Halvorsen, Marit Martinsen Dahle, Sven Ivar Skodjevåg, Torgeir Homme og Tove Lise Granli.

Utvalget som har jobbet med forslag til nytt navn på Norsk Tjenestemannslag: F.v.: Fredrik Oftebro, Martin Kvalvik, Mansoor Hussain, Henny K. A. Navarsete, Bjørn Halvorsen, Marit Martinsen Dahle, Sven Ivar Skodjevåg, Torgeir Homme og Tove Lise Granli.

Tonje Karenina Pettersen/NTL

Navnedebatten i NTL: Nye forslag på bordet

Kronikk

De aller rikeste, som Kjell Inge Røkke, betaler omtrent 11 prosent skatt av inntekten sin, skriver Tiril Halvorsen og Trine Østereng.

De aller rikeste, som Kjell Inge Røkke, betaler omtrent 11 prosent skatt av inntekten sin, skriver Tiril Halvorsen og Trine Østereng.

Lise Åserud / NTB

«Det er ikke rikfolk som betaler mest skatt i Norge»

Nå må vi tenke på hvordan de ansatte har det, mener Renathe Remes Øen.

Nå må vi tenke på hvordan de ansatte har det, mener Renathe Remes Øen.

Hanna Skotheim

Skandale i barnevernet: – De ansatte er i sjokk, sier hovedtillitsvalgt

NHO-sjef Ole Erik Almlid og LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad

NHO-sjef Ole Erik Almlid og LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad

Jan-Erik Østlie

Dette sier LO og NHO om Støre-regjeringens første budsjett