Liselotte Aune Lee, leder av Hovedutvalg for Næring og Reiseliv (HNR) i Vestfold og Telemark

For yrker med personlig verneutstyr og uniform må vi få flomlys på utfordringer for funksjonalitet og sikkerhet for alle. 

Mange møter jenter og kvinner med tilpasningsvilje og -evne, men det handler om mye mer enn garderober. For trygt og komfortabelt personlig verneutstyr er det ikke bare størrelsen som teller. Det handler om kompetanse og sikkerhet.

Det handler også om å få nok fagarbeidere for å løse samfunnets behov. Mer mangfold i yrkeslivet gir flere kloke hoder, flere hender og bedre løsninger.

«Unisex» løser ikke utfordringen. Personlig verneutstyr, som så mye annet i samfunnet, er basert på størrelsene og egenskapene til den mannlige befolkning fra enkelte vestlige land – en slags «standard-Ken».

Det fører til at de fleste kvinner (og mange menn) bruker utstyr som mangler både funksjonalitet og sikkerhet. Rett og slett fordi de ikke ligner «Ken». I USA forskes det f.eks. på verneutstyr for kvinner i brannvesenet, hvor det vises til at kvinner er mer utsatt for skade og død fordi de ikke har tilpasset bekledning og utstyr (Meredith McQuerry, Florida State University).

Arbeidstakerne trenger verneutstyr som passer for at det skal brukes, for at det skal kunne arbeides i og for at det skal forebygge skade, sykmeldinger, død, og gjøre det mulig å gjøre en god jobb uansett kjønn og kropp.

Aktuelt: Fire av ti medlemsbedrifter mangler arbeidstøy tilpassa kvinner

Men er det nødvendig å være så vanskelig, da?! Vi har jo bukser?! De får dem på?

Trades Union Congress, Prospect med flere fant i en undersøkelse i 2016 at 57 prosent av kvinnene som deltok, sa at verneutstyret noen ganger eller betydelig hemmet deres arbeid. Mange mente at det ikke var egnet til formålet. Særlig bukser ble nevnt, hvor 41 prosent av kvinnene sa at de ikke var egnet.

Problemet var verst i nødetatene, der bare 5 prosent av kvinnene sa at deres personlige verneutstyr aldri hemmet arbeidet deres.

Det handler om å gjøre en god jobb. Det handler også om å få gode fagarbeidere som ruster oss for framtida. Da har vi ikke råd til å ekskludere 50 prosent av rekrutteringsgrunnlaget vårt. 

Tvert imot må vi se på hva som skal til for at vi skal få flere gode søkere til nettopp vårt fag. Når man er ny på en skole eller en arbeidsplass er ikke det første du gjør å klage på at buksa er for lang, jakka er for trang eller hanskene for store. Du tar det du får utdelt. Men klær og utstyr som ikke passer ordentlig hindrer oss i å gjøre jobben og det kan være et betydelig helse- og sikkerhetsproblem for en selv og for kolleger og brukere.

Det kan påvirke opplevelsen av å mestre, og det kan påvirke om man vurderer yrket framover. Og la oss være ærlige; hvis «unisex» tok utgangspunkt i damemodeller av verneutstyr, og tømrer Ove måtte bruke damehansker og damebukse var det Aksel fikk hadde vi fort fått en egen herrekolleksjon på plass.

Fordi det ikke passer.

Hvis personlig verneutstyr ikke passer, er ubehagelig eller forårsaker helseproblemer, øker det sannsynligheten for at det ikke er i bruk, og når det er i bruk øker det risiko for skade.

For store hansker gir problemer med å gripe og å holde, for trange eller for lange bukser gir problemer med å bevege seg eller f.eks. større sjanse for skade ved søl, varme og stråling. Når kvinner bruker vernesko beregnet for menn vil mange jenter «svømme» i skoen fordi den er for bred. Det øker sannsynlighet for å snuble og hindrer å kunne være trygg, stødig og presis i arbeidet. 

«Rørleggersprekk» er ikke først og fremst et kosmetisk problem, men kan være en indikasjon på at det er delt ut feil utstyr som hemmer fagarbeideren i jobben. Når utstyr for hodet er laget ut fra en «Ken» betyr det at det ikke passer de fleste kvinner, men også at det ikke passer mange menn, for eksempel menn som tilhører andre etniske grupper.

En gjennomsnitts-kvinne har smalere og kortere hender enn «Ken» slik at verktøy kan ha feil grep, upassende plassering og funksjonalitet kan gå tapt.

Mye lest: Først da vikaren ble brannskadd, fikk kvinnene tilpassa arbeidstøy

Fallsikringsseler, belter og kroppspanser må passe godt, men forskjeller i ulike mål kan påvirke måten stroppene passer på. Hemme bevegelser og nødvendige arbeidsoperasjoner og utgjøre en betydelig risiko hvis det ikke er godt tilpasset.

I flere sektorer betyr det risiko for alvorlig skade, for eksempel hvor man blir mer eksponert for stikkskade, varme og annet. Men som flere kvinner tørt bemerket; «jeg kan i hvert fall bruke det til å varme hendene om vinteren».

De gode nyhetene er at det bør være enkelt å gjøre noe med og det vil gagne mange. Ikke bare kvinner, men også alle menn som heller ikke har bekledning og annet som passer godt nok.

Skoler og virksomheter som jobber med ungdom kan ta en posisjon, gå foran og sikre at deres elever og lærlinger lærer ved eksempel og ved handling – ved å vise dem at det er viktig med god tilpassing, det er viktig å velge leverandører som kan gi godt tilpasset personlig verneutstyr for alle og det går an å si fra om at «buksa ikke passer». 

Faktisk bør du gjøre det. At du får buksa «på» er ikke det samme som at den «passer». Ofte er det mest hensiktsmessig å få mulighet til å prøve ulike modeller før du velger. Fordi da får du utstyr til å gjøre en god jobb, og det er derfor du er der.

Venner du deg til å jobbe med godt utstyr kjenner du forskjellen. Du setter ikke hjelmen på hodet for å oppfylle en forskrift, men for å beskytte fagarbeideren.

Ansvaret ligger på oss alle. Å velge leverandører som sikrer alle ansatte godt tilpasset utstyr, samarbeide med ansatte, tillitsvalgte og leverandører om de spesifikasjonene som er nødvendig for å utvikle personlig verneutstyr for alle.

Framfor alt bruke personlig verneutstyr – som passer. Og som jeg overhørte hos en lokal utstyrsleverandør: «Kan dere bestille det? Det pleier de ikke å spørre om. Det er nye tider i bygg og anlegg nå.»

Mye delt: Eramet får ikke tak i tilpassa arbeidstøy. Ingen kvinnemodeller tilfredsstiller sikkerhetskravet