Alexander Loiro

Hvis man skal kunne diskutere dette på en god måte, så må man gjøre det ut fra hvilke forutsetninger som faktisk eksisterer.

I dagens Norge, så er det krav til konkurranseutsetting av kollektivtransport på vei (buss). Dette er i henhold til den europeiske kollektivtransportforordningen, som vi faktisk må forholde oss til i all den tid vi er part i EØS avtalen.

Derfor må vi ta tyren ved hornene. Vi må stå samlet i alle deler av landet og stille krav til Ruter, AtB, Skyss, Brakar, Snelandia og de andre bestillerselskapene. Og selvfølgelig opp mot fylkeskommunene.

Fagforeningene må kreve og stille krav til hvordan fremtidige anbud skal utformes, for det er oss sjåfører som vet hvor skoen trykker. Det er vi som vet hvilke busser som fungerer hvor, og det er vi som vet hvor lang til det realistisk tar og komme seg fra A til B.

I Nordland så fikk daværende Norsk Transportarbeiderforbund opprettet et dialogforum hvor partene er representert sammen med fylkeskommunen. Dette er et forum vi har hatt godt utbytte av i forbindelse med utforming av de senere anbudene som har blitt lyst ut.

Det er selvfølgelig ikke alt en får gjennomslag for, så det er fortsatt en vei og gå. Men det man har fått viser at dialog er mulig.

Pris kan og skal ikke være det som ene og alene er avgjørende for hvem som vinner et anbud. Sikkerhet og kvalitet skal gå foran.

Hadde Ruter tatt kontakt med LO-forbundene som representerer sjåførene i Oslo, så hadde ikke den siste tidens kanselleringer kommet som noen overraskelse, og man kunne sannsynligvis unngått mange problemer ved og utforme anbudet i samråd med tillitsvalgte.

Det er også viktig at man organiserer seg i de forbundene som til enhver tid har part i tariffavtalen.

Det er forståelig at det kan være forvirrende med tre forskjellige forbund under LO-paraplyen på buss, men jeg skal her forklare kort:

* LO/NHO- Privat sektor (Unibuss, Boreal, Nobina, Connect og Tide med flere). Her er det kun Fellesforbundet som har part i Tariffavtalen

* LO Stat / Spekter (VY Buss). Her har Fellesforbundet, Norsk Jernbaneforbund og Fagforbundet part i tariffavtalen. 

Illustrasjon

Det er en forutsetning at man faktisk organiserer seg på rett plass for å få innflytelse hos arbeidsgiver.

Alt går bra til slutt, og er det ikke bra, så er det ikke slutt!

Mye lest: Sjåførene får kjeft for problemer de ikke har skyld i: – Ren bløff fra Ruter