Kjell Werner

2023 ble et rekordår for DNB. Norges største bank fikk et overskudd på over 50 milliarder kroner.

Aksjonærene får et utbytte på nær 25 milliarder. En tredel av dette går dermed til staten, som jo eier 34 prosent i selskapet.

Dette er et stort tankekors i en tid hvor mange nordmenn sliter med å få endene til å møtes. Ekstra tøft er det for dem som har store lån å betale på. Rentefesten i DNB står i en grell kontrast til dette.

Mange stiller spørsmål ved om det er noe mål for staten å skumme fløten av bankvirksomhet. Alternativet er at private eiere får disse pengene i stedet. Staten mister i tilfelle kontrollen slik at DNBs hovedkontor kan forsvinne ut av landet. Vi bør ha tillit til at politikerne bruker statens DNB-utbytte på en måte som tjener det norske folk godt.

Siste kvartal i fjor hadde banken netto renteinntekter på 16 milliarder kroner, noe som er nær to milliarder mer enn samme periode i 2022. Netto renteinntekter er differansen mellom det banken betaler for å låne penger og det lånekunder betaler.

DNB melder at resultatene «er sterke i alle kundesegmenter». Det betyr at banken tar seg godt betalt for alle typer tjenester.

I disse tider er de fleste av oss opptatt av lånerentene. DNB har lojalt fulgt opp med å øke boliglånsrenta hver gang Norges Bank har hevet styringsrenta. Dette er som seg hør og bør, mener jeg.

Norges Bank setter opp styringsrenta for å kjøle ned norsk økonomi slik at prisstigningen avtar. Det er vi alle tjent med. Derfor ville det ha vært uklokt dersom DNB opptrådte illojalt mot Norges Bank bare for å være snill mot kundene. Dumsnill er en mer treffende beskrivelse. Alle taper dersom prisene løper løpsk.

Mer interessant er det å se hva som skjuler seg bak posten netto renteinntekter, som har steget fra 10 til 16 milliarder på to år. Her finner vi blant annet at DNB ikke setter opp innskuddsrentene like mye som utlånsrentene.

Denne renteforskjellen er for stor. Dermed tjener banken gode penger på sparekundene. Kundene i dette segmentet roper ikke høyest og blir dermed ikke lyttet til. I dag kan man få 4,8 prosent rente på et innskudd i DNB som bindes i ett år.

Det skal bli spennende å se om DNB nøler tilsvarende når rentenivået, etter alle solemerker, blir noe lavere på tampen av året. Historien viser at det er god grunn til å tvile på at innskuddskundene kommer ut som vinnere.

Da handler det nok om marginer andre veien, slik at DNB fortsatt kan gjøre det godt i alle kundesegmenter. Litt her, og litt der. Det blir fort milliarder av å melke kundene slik.

Noe av dette blir fornuftig nok investert i teknologi som kan gi enda bedre og billigere banktjenester. Men en større andel av overskuddet burde uansett komme kundene til gode. Litt her, og litt der.