Markus Hansen

Norge er kjent for å være et land med en sterk fagbevegelse. Vi er kjent for å ha et godt samarbeid mellom arbeidstakerne, arbeidsgiverne og staten – det såkalte trepartssamarbeidet. Dette har ført til gode tariffavtaler og god produktivitet i våre bedrifter. Organisasjonsgraden går likevel ned. Fler og fler ønsker å være «gratispassasjerer» og tenker at man forhandler best alene, fremfor kollektivt. Hvorfor det?

Svaret ligger blant annet i at vi har et skoleverk som fullstendig ignorerer viktigheten av fagforeninger, men det handler også om en pasifisert fagbevegelse. Passiv i form av å ikke bruke medlemmene ved å aktivisere dem. Våre tillitsvalgte har i stedet blitt mer opptatt av å skrive uenighetsprotokoller og unngå konfrontasjoner lokalt. Saker og problemer løses således på et høyere nivå, og på den måten blir man passivisert som klubb og fagforening. Samtidig som organisasjonsgraden stuper, øker angrepene på medlemmenes talspersoner. Dette er en uønsket utvikling som må snus før enda mer av de gode avtalene man har blir rasert av et NHO på offensiven. Når en bedrifts tillitsvalgt blir angrepet må samtlige medlemmer reagere – ikke bare det juridiske apparatet til LO!

Debatt: «Jeg håper renholdere heves opp fra lavtlønnsyrke etter denne pandemien», skriver Felicia

Hovedavtalen mellom LO og NHO gir tillitsvalgte et særlig vern mot sanksjoner fra arbeidsgiver, likevel blir angrepene på tillitsvalgte lite adressert av LO. NHO derimot, står ofte bak og støtter slike angrep. Det har blitt en kjent strategi fra kamporganisasjonen NHO å gå til angrep på tillitsvalgte for å skape ro i bedriftens rekker. Bedriften risikerer selvsagt omdømmetap, økonomiske tap og saksomkostninger i retten - men vil likevel vinne i det lange løp ved å skape en fryktkultur hvor bedriftsledelsen setter seg i respekt og får fjernet brysomme tillitsvalgte. «Ønsker du sparken også?»

Historiene om tillitsvalgte som opplever hets og trusler fra arbeidsgivere kommer tettere og tettere. Arbeidslivet er i endring, og man har en arbeidsgivermotpart som er på offensiven med en borgerlig regjering i ryggen. Det haster med en ny politikk, og et sterkere vern mot arbeidsgivere som bevisst motarbeider fagbevegelsen. Dette er en politisk utvikling vi må få satt en stopper for. Heldigvis er det valg til høsten, og i tillegg til å velge de riktige partiene, må fagbevegelsen ty til selvhjelp og tørre å ta kampen.

Debatt: «Hva skjedde med at VI ivaretok VÅRE syke og svake?», skriver tillitsvalgt i Nav

I Klassekampen i høst kunne vi lese om rumenske Adrian Dumitrescu som fikk sparken fordi han var en aktiv klubbleder som hadde organisert samtlige arbeidere og krevd tariffavtale. Mens han var på sommerferie med familien dukket plutselig oppsigelsen opp i mailboksen. LO har nå stevnet arbeidsgiveren for forholdet og saken kommer opp i retten i løpet av våren. Dumitrescu ble sagt opp fordi han var en aktiv tillitsvalgt. Historiene om tillitsvalgte som opplever ubehageligheter og trusler øker i omfang. Hvorfor går ikke LO knallhardt ut og sier at det blir generalstreik hvis én enkelt tillitsvalgt angripes? De tillitsvalgte er tross alt LOs viktigste ressurs og medlemsfordel – man kan ikke la dem havne i gapestokken!

Gjentatt til det kjedsommelige snakker LO på inn- og utpust om den norske modellen og hvor flott trepartssamarbeidet er, men hvor mye hjelper det våre tillitsvalgte? NHO oppfører seg som en reell kamporganisasjon og vokser i styrke. De fører kampen mot arbeidsfolk for å styrke arbeidsgivernes makt over arbeidstakere – dét er deres ideologiske mål. I min bransje fører også NHO kamp mot våre tillitsvalgte og Heismontørenes Fagforening, ved å aktivt støtte strategien med å gå etter tillitsvalgte. Dette er dessverre ikke nytt. Nevnt nedenfor er et lite knippe av fagforeningsknusingen som har blitt belyst i media de siste årene:

I 2013 ble tidligere klubbleder på Coop, Morten Aasen, forsøkt presset ut av bedriften, etter å ha jobbet der i over 18 år. Etter at Aasen trakk seg som klubbleder i desember 2011, mener han at han har blitt forfulgt og trakassert av deler av ledelsen. Han forteller at han ble forsøkt degradert og satt ned i lønn. I juni 2012 ble han sykmeldt, med depresjon og angst, på grunn av forholdene på arbeidsplassen. Aasen vant i retten til slutt, men avsluttet arbeidsforholdet i Coop.

I 2016 kunne vi lese om Evry-tillitsvalgt John Christian Hanssen som ble forsøkt sparket som heltidstillitsvalgt etter 33 år i bedriften. Tillitsvalgtjobben på heltid hadde ført til at han ikke selv hadde fått oppdatert egen faglig kompetanse, slik at den var blitt utdatert, ifølge bedriften. Dermed havnet også Hanssen selv etter hvert i faresonen som overtallig i bedriften, til tross for at 3000 ansatte hadde lavere ansiennitet. «Går du inn og gjør en seriøs jobb som tillitsvalgt er det ikke mulig å opprettholde faglig kompetanse i samme grad som de som står i linjen. Da må dette vektlegges når man foretar utvelgelse ved nedbemanning,» sa leder Esben Smistad i IKT Bransjens Fagforening.

I 2017 så vi et grovt angrep på fagbevegelsen med Sekkingstad/Norse Production-konflikten. Etter at de polske arbeiderne hadde organisert seg, og streiket seg fram til tariffavtale, valgte arbeidsgiveren etter kort tid å slå selskapet konkurs. Samme uke startet aktøren opp igjen driften, men kun med uorganiserte arbeidere. Det ble etter rettsak gitt medhold i at det er ulovlig å diskriminere fagorganiserte ved ansettelser, og tilkjente de 45 polske arbeiderne om lag 30 millioner kroner i erstatning. I tillegg måtte Sund Laks og Sund Laksepakkeri betale over 2,1 millioner kroner i saksomkostninger. Men før bedriftens ankebehandling skulle gå for lagmannsretten, ble også dette selskapet slått konkurs til arbeidernes og LOs store frustrasjon. Eierne av dette fagforeningsfiendtlige firmaet er også kjent for å gi valgkampstøtte til Høyre.

Kronikk: «Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte», skriver Jonas Bals

Sakene fortsetter, og med noen raske søk på nett om fagforeningsknusing så finner man mye – særlig i varehandelen, med grove eksempler fra blant annet Elkjøp og XXL.

I november 2020 mottok lederen av montørklubben til heismontørene, Alexander Jordnes, avskjed på dagen etter uroligheter i heisbedriften Schindler. Dette var den andre oppsigelsen av en klubbleder i selskapet på én måned. Den første var klubblederen til mellomlederne. «Vi har verken forsøkt, eller har noe ønske om, å kneble de tillitsvalgte i Schindler,» sa direktøren i selskapet den gang. NHO uttalte at de støttet bedriften i å avskjedige den tillitsvalgte for brudd på bestemmelser i Hovedavtalen.

Fagbevegelsen må gå tilbake til 1935, da aksjonsretten ble begrenset til å kun gjelde ved tariffoppgjør, og Hovedavtalen ble opprettet. Målet var at arbeidstakerne skulle få en reell innflytelse på sin egen arbeidshverdag – dette er nå i ferd med å glippe. Skal fagbevegelsens tillitsvalgte fortsette å bli redusert til et saksbehandlingsorgan, og følgelig ta imot angrep etter angrep fra NHO, kan vi se langt etter nye og flinke tillitsvalgte.