Kjell Werner

Stadig flere synes det koster for mye å være organisert.

Tallenes tale er klar: Andelen blant de yrkesaktive som mener det er for dyrt å være medlem i en fagforening stiger dramatisk.

I 2010 var det 14 prosent som var av den oppfatning. I år har andelen steget til 28 prosent, altså en dobling på 13 år.

Dette er noe av det vi kan lese i arbeidslivsbarometeret som YS offentliggjør under Arendalsuka tirsdag morgen.

Det er 15. år på rad at Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) måler tilstanden for arbeidslivet i den yrkesaktive befolkningen her til lands.

Arbeidslivsbarometeret viser både positive og negative trekk. La oss ta det positive først: Over 80 prosent av de spurte sier de er positivt innstilt til medlemskap i en fagforening. Og arbeidstakere under 30 år er mest positive.

Men så har vi altså pila som viser lavtrykket i barometeret: 28 prosent av de spurte synes det er for dyrt å være medlem av en fagforening. «Dette er signaler som vi må ta på dypeste alvor», sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til FriFagbevegelse. Han mener at fagbevegelsen har en jobb å gjøre med å spre budskapet om verdien av å være fagorganisert.

Flere synes det er for dyrt å være fagorganisert: – Signaler som vi må ta på dypeste alvor

La oss ta noen eksempler på hva som betales i kontingent. Medlemmene i Fagforbundet betaler 1,2 prosent av brutto lønn i kontingent. Det samme gjelder for Utdanningsforbundet. Det bør nevnes at Fagforbundet nylig satte ned kontingenten fra 1,45 til 1,2 prosent. Prisverdig vil nok mange si. I Fellesforbundet varierer kontingenten mellom 1,5 og 2,1 prosent av brutto lønn, avhengig av hvilken lokal forening man er medlem i.

Det hører med i regnestykket at det gis skattefradrag for fagforeningskontingent, og dette godet har ikke kommet av seg selv – men som et resultat av politisk kamp. Borgerlige regjeringer har jevnt over strittet imot, mens Ap-ledede regjeringer har stått på fagbevegelsens side i denne kampen. Under Erna Solbergs åtte år som statsminister sto fagforeningsfradraget stille på samme kronebeløp. Dermed ble verdien av fradraget svekket år for år, som følge av at lønningene steg.

Men høsten 2021 tok Jonas Gahr Støre over som statsminister. Ap/Sp-regjeringen lovet å doble skattefradraget for fagforeningskontingent. Og dette løftet er allerede innfridd, slik at fagorganiserte arbeidstakere nå kan trekke fra 7.700 kroner når selvangivelsen leveres inn. Det hører med til historien at arbeidsgiverne har et lignende fradrag, som automatisk følger lønnsutviklingen. Dermed oppsto det en skjevhet i arbeidsgivernes favør da Erna Solberg styrte landet. Denne skjevheten har Støre & co. klokelig rettet opp.

Politikerne har absolutt et ansvar for å legge forholdene bedre til rette for et organisert arbeidsliv. Men vi kommer ikke unna at fagbevegelsen må gå i seg selv for å få enda flere medlemmer. Det er et faresignal at stadig flere arbeidstakere synes det er for dyrt å være medlem av en fagforening. Samtidig er det et problem at mange tror de oppnår samme lønns- og arbeidsvilkår uansett. 43 prosent tror i realiteten at de kan være gratispassasjerer, skal vi tro arbeidslivsbarometeret til YS.

En høy grad av organisering, både blant arbeidstakerne og hos arbeidsgiverne, er en forutsetning for at den norske samfunnsmodellen kan virke etter sin hensikt. Det er på sin plass å minne om at Erna Solbergs regjering hadde som uttalt politikk å anerkjenne at mange arbeidstakere velger å være uorganisert. Og daværende Frp-leder Siv Jensen gikk våren 2013 til frontalangrep på det organiserte arbeidslivet. Hun hevdet med styrke at den norske modellen sto i veien for det norske folk.

Fagbevegelsens største utfordring finnes i privat sektor, hvor organisasjonsgraden i snitt er på rundt 40 prosent. I offentlig sektor er det over 80 prosent av de ansatte som er med i en fagforening. Det er samtidig et tankekors at organisasjonsgraden blant arbeidsgiverne har økt betydelig de siste 40 årene.

Fagbevegelsen må bli mer effektiv og vurdere strengt hvor topptung organisasjonen behøver å være for å tjene medlemmenes interesser. Kontingenten må ikke bli for dyr. På den annen side må fagbevegelsen være sterk nok til å hevde seg i samfunnskampen. Faglige rettigheter kommer ikke av seg selv.