Tor Erik Danielsen

Når fastlegenes takster for sykmelding nå endres, er tanken at det skal gjøre gradert sykmelding mer attraktivt enn full.

Intensjonen er god: flere bør få beholde kontakten med jobben mens de blir friske. Vi vet fra Nav at de som holder én fot innenfor arbeidslivet, oftere kommer helt tilbake enn de som blir lenge borte.

Men en gradert sykmelding er bare et tall — helt til arbeidsplassen klarer å gjøre den praktisk.

Legen kan skrive 60 prosent på et skjema. Men legen kan ikke bygge om turnusen, flytte arbeidsoppgaver, skjerme en barnehageansatt fra de tyngste løftene eller avgjøre hvem som tar resten av vakten.

En takst flytter noen kroner. Den flytter ikke en eneste arbeidsoppgave.

Nye takster: Så mye tjener legene på å ikke sykmelde deg

Hva som faktisk endres

For arbeidsgivere betyr gradert sykmelding dette: Den ansatte er ikke helt borte, men heller ikke helt tilbake.

De mest omtalte tallene i den nye ordningen er 5 kroner ved full sykmelding, 25 kroner ved gradert og 50 kroner når sykmelding unngås. I tillegg kommer nye takster som skal støtte mer dialog om arbeid og tilrettelegging.

Gradert blir normalen; full sykmelding blir unntaket legen må forklare.

Lege og forsker Ina Lill Skurtveit Grung advarte i FriFagbevegelse denne uka mot å knytte honoraret til utfallet av legens vurdering. Hun har et poeng.

Men spørsmålet er ikke om takster kan påvirke praksis. Spørsmålet er om de løser det som faktisk gjør gradering vanskelig. Og det gjør de ikke.

Her blir gradering vanskelig

Du er leder på et lager. Eller på et sykehjem, i en barnehage, på en skole. En av medarbeiderne dine er delvis sykmeldt og kan jobbe redusert. Hva nå?

Du må finne ut hvilke oppgaver hun kan gjøre i dag. Hvilke som må vente. Hvem som tar resten. Du må justere forventninger uten at hele driften velter,  samtidig som du har en avdeling å drive.

Det er her det stopper. Ikke fordi arbeidsgivere ikke bryr seg; de aller fleste vil gjerne. Men de mangler konkret hjelp til å gjøre sykmeldingsprosenten om til en fungerende arbeidsdag.

Og forskjellen mellom bransjene er stor. På et kontor kan du flytte oppgaver mellom dager og skjerme den som trenger det. I en barnehage, på et sykehjem, i en klasse er det mye vanskeligere.

Belastningen er ofte størst akkurat der gradering er vanskeligst å få til.

Belønnes for færre sykmeldinger: – Får legen til å se ut som en bonusjeger

Gapet i sykefraværsdebatten

Her ligger gapet få snakker høyt nok om. Staten kan ønske mer gradering. Legen kan skrive den ut. Men arbeidsplassen må gjennomføre den.

Systemet honorerer vurderingen, mens arbeidsplassen bærer gjennomføringen. Og det er der både kostnaden, risikoen og usikkerheten lander.

Skal de nye takstene bli mer enn et regnestykke, må arbeidsgivere og ansatte få konkret hjelp til å tilrettelegge.

Ikke flere sjekklister, men praktiske svar på: Hva kan endres? Hva koster det? Hvem gjør det, og når er det på plass?

Den uavhengige parten i rommet

Det er her bedriftshelsetjenesten (BHT) hører hjemme — og det er verdt å være presis på hva slags rolle det er.

BHT er ikke arbeidsgivers forlengede arm, og heller ikke den ansattes advokat. Tjenesten er lovpålagt nettopp som en fri og uavhengig fagaktør mellom partene.

Det er den uavhengigheten som gjør at BHT kan stå i rommet der interessene spriker: arbeidsgiver vil ha drift, den ansatte vil ha vern og trygghet — og oversette mellom dem, uten at noen taper ansikt.

Og det er i den oversettelsen gradering faktisk avgjøres: i overgangen fra det medisinske til det praktiske. Legen leverer en vurdering og en prosent. Noen må gjøre det om til konkrete arbeidsoppgaver som er gjennomførbare i dag.

Dette ansvaret bør ligge hos en uavhengig tredjepart.

Nav beskriver oppfølgingsplanen nettopp som et felles verktøy: et sted å skrive ned arbeidsoppgaver, tilretteleggingsmuligheter og tiltak — som kan deles med fastlege og Nav.

Legen trenger den informasjonen fra arbeidsplassen, ikke bare en diagnose og en prosent. Det er i samspillet at gradering blir til en arbeidsdag.

Hvor er taksten for forebygging?

Og så et spørsmål tilbake til dem som har laget ordningen:

Den nye taksten betaler legen i det øyeblikket sykmeldingen skrives. Men hva er taksten for alt som skjer før legekontoret? Det systematiske arbeidsmiljøarbeidet, den tidlige tilretteleggingen, samtalen som gjør at en ansatt slipper å bli sykmeldt i det hele tatt?

Vi finansierer øyeblikket beslutningen tas. Vi underfinansierer alt som kunne gjort beslutningen unødvendig.

Det dyreste fraværet er sjelden det som graderes på legekontoret, men det som kunne vært forebygd på arbeidsplassen måneder i forveien.

Skal vi ta sykefraværet på alvor, må satsingen flyttes dit problemene oppstår.

Det neste steget tas på jobben

Jeg har sett arbeidsplasser som får dette til. Som bruker gradert sykmelding ikke som et pålegg, men som en mulighet.

Som sier til den ansatte: «Vi trenger deg ikke fullt ut akkurat nå. Men vi har ikke tenkt å miste deg heller. Her er det vi kan få til.»

Det fungerer ikke alltid. Men det fungerer langt oftere enn der ingen prøver.

Takstene fra 1. juli kan vri legenes vurderinger. Men nærværet avgjøres ikke av hva legen får betalt. Det avgjøres av om noen på jobben gjør jobben med å tilrettelegge — og om de har en uavhengig fagpart å gjøre det sammen med.

Hvis ikke blir 5, 25 og 50 kroner bare nye tall i en gammel floke: en sykmeldingsprosent på papiret, uten en arbeidsdag som faktisk fungerer.