Mange arbeidsinnvandrere går glipp av rettigheter som vi andre tar for gitt, skriver Fafo-forskerne. (Illustrasjonsfoto)
Ole Palmstrøm
Kronikk
«For mange er fagbevegelsen, slik den fungerer i Norge, ukjent»
Bare 24 prosent av de bosatte arbeidsinnvandrerne fra Sentral- og Øst-Europa er fagorganisert. For ansatte i privat sektor synker andelen til 21 prosent. Hva gjør fagbevegelsen med det?
Tirsdag leverte Arbeidsinnvandringsutvalget sin utredning til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.
Utvalget engasjerte Fafo til å finne ut hvordan det står til med organisasjonsgraden blant arbeidsinnvandrerne.
Å få flere arbeidsinnvandrere til å fagorganisere seg er viktig for å ivareta den norske arbeidslivsmodellen også i årene framover. Og, ikke minst, for å sikre østeuropeiske arbeidstakere samme betingelser som norske arbeidstakere har.
Lav organisasjonsgrad har vært et gjentakende tema og skapt bekymring i årene med stor arbeidsinnvandring etter den store EU-utvidelsen i 2004.
I Norge er den totale andelen fagorganiserte på rundt 50 prosent, en andel som har holdt seg stabil gjennom mange år. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike deler av arbeidslivet.
Totalt varierer organisasjonsgraden for hele den norske arbeidsstokken fra 85 prosent blant statsansatte til 19 prosent av arbeidstakerne innenfor overnatting og servering.
Følger mønsteret
Arbeidsinnvandrere følger i stor grad mønsteret til arbeidstakere med norsk bakgrunn.
Det vil si at i de delene av arbeidslivet som har høy organisasjonsgrad generelt, er det også mange arbeidsinnvandrere som velger å organisere seg. For eksempel er 65 prosent av de østeuropeiske arbeidsinnvandrerne som er ansatt i offentlig sektor fagorganisert.
Utfordringen er at arbeidsinnvandrere er overrepresentert i bransjer med generelt lav organisasjonsgrad og tariffavtaledekning.
I bransjer med stor arbeidsinnvandring, som bygg og anlegg, industri, forretningsmessig tjenesteyting (som blant annet inkluderer bemanningsbransjen og renhold) og transport, er organisasjonsgraden for arbeidsinnvandrere dessuten 10-20 prosentpoeng lavere enn for arbeidstakere uten innvandringsbakgrunn.
I handel, overnatting og servering er det derimot ikke særlig forskjell mellom gruppene, selv om det er en fattig trøst. Her er organisasjonsgraden nemlig lav for alle grupper.
Mye lest: Da Lina kom til Norge og fikk jobb, ville ingen snakke med henne
Botid har betydning
Sammen med hvor lenge man har bodd i Norge, er erfaringen at når arbeidsinnvandrerne innlemmes i den organiserte delen av arbeidslivet, blir mange også fagorganisert.
Tallene viser at sannsynligheten for å bli organisert øker, ikke overraskende, med antall år med bosetting i Norge, både for menn og kvinner.
I denne sammenhengen må det påpekes at våre tall kun omfatter arbeidsinnvandrere som har bosatt seg her.
Det er all grunn til å tro at det er en enda lavere andel fagorganiserte blant de mange som pendler fra hjemlandet (ikke-bosatte). Denne gruppa vil trolig se på oppholdet som midlertidig, og ha mindre interesse for å melde seg inn i en fagforening.
Fra arkivet: Da pakistanerne kom i 1971, fryktet nordmenn for jobbene. Her er Ahmads historie
Blir ikke spurt
Blant uorganiserte arbeidstakere generelt, er den viktigste begrunnelsen at man ønsker å forhandle lønn selv, eller at man får de samme fordelene uten å være organisert.
Dette er sikkert også med på å forklare hvorfor arbeidsinnvandrere unnlater å organisere seg.
En spørreundersøkelse blant bosatte polske og litauiske arbeidsinnvandrere gjennomført av Fafo i 2021, viste imidlertid at fagbevegelsen kan ha mye å hente.
Nesten 30 prosent av arbeidsinnvandrerne som var på arbeidsplasser med tillitsvalgte i privat sektor svarte at de ikke hadde blitt spurt om å bli medlem.
For mange er fagbevegelsen, slik den fungerer i Norge, ukjent. Det er derfor ekstra viktig med godt vervearbeid.
Svekket arbeidslivsmodell?
Hvis vi ser på alle arbeidsinnvandrere, inkludert de som kommer fra andre land enn Sentral- og Øst-Europa, er andelen fagorganiserte om lag 20 prosent lavere enn samlet organisasjonsgrad.
En sentral forklaring er trolig at mange arbeidsinnvandrere ikke ender opp i faste og langsiktige kontrakter i virksomheter med tariffavtale og tillitsvalgte.
De integreres med andre ord ikke fullt ut i det norske arbeidslivet, og kan gå glipp av rettigheter som vi andre tar for gitt.
Vår arbeidslivsmodell er avhengig av at et tilstrekkelig antall arbeidstakere og arbeidsgivere er organiserte for å oppnå høy tariffavtaledekning og en koordinert lønnsdannelse.
Lokalt partssamarbeid er dessuten basert på et oppegående tillitsvalgtapparat, som også kan opptre som «vaktbikkjer» når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår.
At færre deltar svekker forutsetningene for å hindre lavlønnskonkurranse, sikre forsvarlige arbeidsbetingelser og medbestemmelse for arbeidstakere som trenger fagbevegelsen aller mest.
Dette illustrerer også av at det særlig er i bransjer med mange arbeidsinnvandrere at allmenngjøring av tariffavtaler og andre myndighetstiltak er iverksatt.
Verving av arbeidsinnvandrere er derfor noe som bør komme langt opp på fagbevegelsens prioriteringsliste.
Oppgaven med å vise fram betydningen av fagorganisering og tariffavtaler går dessuten også til arbeidsgiverne!
Mest lest
Ole Martin Kolberg, FOs hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune, og Kine Kvamme Andersen er bekymret for hvordan kommunen skal klare å rekruttere nye vernepleiere.
Simen Aker Grimsrud
60 ansatte i kommunen må begynne i turnus: – Veldig mange søker seg bort
Roar må alltid være på vakt når han prepper løyper i Oslo-marka.
Sissel M. Rasmussen
Roar er en trygghet å ha i skogen, selv om livredning ikke står i stillingsbeskrivelsen
– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.
Jan-Erik Østlie
Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter
Martin Guttormsen Slørdal
Engelskmenn med jobb og familie trenger gratis mat for å overleve
Hjemmetjeneste (illustrasjonsfoto).
Anita Arntzen
Dette yrket har Norges høyeste sykefravær
Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.
Knut Viggen
Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord
Berit Roald / NTB
Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt
Aslak Bodahl
Nå får Hamza skattelette for å bo i brakke på jobb
Gjestearbeiderne i Ölands dyrepark jobbet seks dager i uka og fikk utbetalt mellom seks og sju tusen kroner i måneden.
Colourbox
Svensk dyrepark serverte ansatte samme mat som dyra
Tøffe tider: Olga Leach-Walters er fagforeningsrepresentant for 22 000 helsearbeidere i Royal College of Nursing. 6000 av dem jobber som sykepleiere på Birminghams største sykehus. Onsdag og torsdag denne uka streiket de. Det er andre gang på en måned.
Anita Arntzen
I England sover sykepleiere med 100 prosent stilling i bilen. Her er Olgas råd til Norge
Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix
Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen
Matbutikken UMS Halden har holdt åpent alle dager hele uka.
Leif Martin Kirknes
Matbutikken er politianmeldt to ganger: Nå stenger UMS Halden om søndagene
BEKYMRET: – Vi er bekymra for at bedriften for raskt tar ut synergier etter en omorganisering, sier hovedtillitsvalgt for EL og IT Forbundet i Telenor Norge, Kenneth Pettersen.
Leif Martin Kirknes
200 mister jobben i Telenor: – Usaklig å sparke faste ansatte når man har så mange innleide
Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.
Brian Cliff Olguin
Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje
– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.
Privat
Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft
Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie
Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte stusser over matprisene: – Lurer på hvor pengene blir av
Anita Arntzen
500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm
Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.
Eilin Lindvoll / Dagsavisen
Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk
– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.
Jan-Erik Østlie