Djevat Hisenaj og Merethe Solberg

Ledere i hotell- og restaurantarbeiderforeningene i Bergen og Oslo

Er det en ting denne krisen har vist oss, er det hvor viktig denne næringen er for samfunnet. Det er medlemmene våre som står for de sosiale arenaene hvor vi møter venner, familie og kollegaer. Det er våre medlemmer som sørger for den fine festmiddagen til brylluper og selskaper. Det er vi som jobber døgnet rundt for gjestene våre. Vi er en bransje som bidrar til å skape arbeidsplasser innenfor landbruk, logistikk, transport og innenfor øvrig reiseliv og kultur. Medlemmene våre er virkelig de usynlige hverdagsheltene.

Vi er lavlønnede arbeidere, mange har heller ikke fulle stillinger, og flere studerer på siden. Dagpengeregelverket ble endret, blant annet ved at opptjeningsgrunnlaget ble redusert.

Dagpengesatsen er lavere enn det vi ordinært tjener i timen. For mange er det overkommelig, men for oss i hotell-, restaurant- og reiselivsnæringen så utgjør det katastrofalt mye.

Dette er blodig urettferdig. Samtidig får bedriftene økonomiske tilskudd, utvidet permitteringsregelverket og så videre. Vi ansatte, vi blir kastet på dørstokken til Nav. Vi må vente i månedsvis på dagpenger. Vi må leve med usikkerheten. Som permittert må vi vente på telefonen om at arbeidsgiver trenger oss på jobb.

I denne bransjen er det mange som arbeider ufrivillig deltid, og mange arbeider deltid kombinert med studier. Vi vet at vi uavhengig av stillingsprosent, fast eller deltid, er vi alle erstattelig. Vi er et tall for arbeidsgiveren, intet mer. Og den følelsen blir forsterket nå i disse tider, hvor ansatte holdes permittert for at arbeidsgiver skal kunne spare penger. Jeg forstår ikke at dette kan rettferdiggjøres. Det er vondt. Snart er det jul, som normalt sett er en god tid. I år gruer vi oss så mye at vi ikke en gang vil tenke på det.

Bartenderne Rose og Martin: – Mest av alt kommer vi til å merke det neste år, når feriepengene skal utbetales

Det er urettferdig at regjeringen er mer opptatt av å berge de rikeste, enn dem som arbeider i vår bransje. Det er urettferdig at vi forskjellsbehandles i lys av økonomi. Det er urettferdig at mennesker skal anvendes som en brikke i et stort, blått, politisk spill.

Denne dugnaden har vi alle deltatt i, men langt fra alle har fått noe igjen for det. Vi prater nok for hele bransjen når vi sier at regjeringens koronahåndtering er en hån mot lavtlønnede, og krisepakkene til reiselivsnæringen kunne ikke ha truffet skjevere. Regjeringen har kun vært opptatt av å berge de rike, aldri har de ansatte vært i fokus. I hvert fall ikke i hotell, restaurant og reiseliv. Vi er glemt, vi er i regjeringens øyne ubetydelige.

Vi oppfordrer hele det politiske miljøet til å sikre at alle ansatte, og medlemmer som er permitterte på grunn av Covid-19, får feriepenger på dagpengene neste år.

Og vi oppfordrer på det sterkeste at der de nye strenge restriksjonene har blitt innført, og der hvor ansatte har blitt rammet av nye permitteringer, at regjeringen setter ned lønnsplikten fra ti dager til to dager. Nav er nødt til å betale de åtte dagene med full lønnskompensasjon. Dette er for å sikre at bedriftene overlever og sikre arbeidsplassene, også i tiden etter Covid-19.

Greit å vite: Hva betyr koronapandemien for din rett til ferie og feriepenger?