Ingunn Reistad Jacobsen

Vi i Fagforbundet deler hans beskrivelser om utfordringene arbeidstakerne har innen kollektivbransjen, men løsningene han skisserer i flere av sine innlegg er dessverre ikke gode nok etter vårt syn.

Med ideen om snille anbud kjører Takle fast bussen i en blindvei. Hvorfor? Fordi han ikke går til roten av problemet, som er anbudssystemets eksistens.

Så lenge en tjeneste blir satt ut på anbud smuldrer arbeidsgiveransvaret opp og den norske modellen blir lammet.

Et fylkeskommunalt bestillerselskap legger alle premissene, mens et busselskap som har vunnet anbudet har det formelle arbeidsgiveransvaret (men intet handlingsrom).

Kronikk: «Yrket vårt er fantastisk bra. Rammebetingelsene er imidlertid dårlige», skriver Ørjan Takle

All erfaring viser at man med knallhard politisk jobbing kun får gjennom noen små endringer i anbudene.

Dessuten gjenstår store problemer, også om man får påvirket et anbud. For det første fordi et anbud varer opp mot ti år. For det andre fordi busselskapene legger inn anbud for å tjene penger. De leter etter hullene som det ikke er tenkt over i anbudsteksten, slik at de kan tjene mest mulig penger.

Først skal man altså jobbe for å forbedre neste anbud og for eksempel sørge for kollisjonssikre busser. Deretter skal man jobbe for å unngå delte skift i påfølgende anbud. Og slik blir det også i videre anbud takket være busselskapenes kreativitet. Skal bussjåførene måtte vente 25- 30 år til de får en god nok arbeidsplass?

Som fagforbund må vi forholde oss til at anbud finnes og jobbe for å gjøre dem best mulig for medlemmene våre. Men vi mener det er en hån mot de som har skoene på å slå seg til ro med ideen om at neste anbud skal bli snillere.

Aktuelt: Bussjåfør Jonny reagerer på at firmaet som var dårligst på sikkerhet vant anbud

Takle skal ha honnør for problembeskrivelsen. Men løsningen på problemene i kollektivtransporten er ikke å finne opp nye systemer som tåkelegger arbeidsgiveransvaret ytterligere. Løsningen er at fylkeskommunen dropper anbud og heller tar ansvaret sitt: Det betyr å drive kollektivtransporten med egne ansatte. 

For oss i Fagforbundet vil løsningen være å følge LO kongressen sitt enstemmige vedtak i vår, å arbeide for at unntaksbestemmelsen i kollektivtrafikkforordningen blir benyttet. På godt norsk vil det si at fylkeskommunen selv eier og driver kollektivtrafikken med egne ansatte.

Denne modellen vil i tillegg til at bussjåførene får et arbeidsliv med et fungerende partsfold gi miljømessig gevinst ved at bussene blir vedlikeholdt og brukt hele levetida, og hundrevis av millioner kroner kan brukes til annet en profitt, konsernbidrag og konkurransebyråkrati.

Et samarbeid for å få dette til er vi i Fagforbundet mer enn gjerne med på å få til i Vestland og Norge forøvrig.

Mye delt: Nesten hver tredje bussjåfør har fått dårligere råd siden 2016