Kjetil Staalesen, spesialrådgiver i LO

Det er januar i Norge og mange opplever sprengkulde.

Norske hjem varmes opp med panelovner som gjerne er innstilt på å holde 20 varmegrader. Når det er like mange kuldegrader ute som det er varmegrader inne, kjører ovnene våre på overgir.

Det koster mye energi å opprettholde en temperaturforskjell på 40 grader på hver sin side av et tynt stuevindu.

Strømstøtteordningen ble stablet på beina i et imponerende tempo for litt over to år siden. Den har blitt forbedret et par ganger, og fungerer etter hensikten.

Den gjør det mulig for norske husholdninger å holde varmen uten å bli ruinert. Det er vel og bra og vi skal være glade for den. Men som permanent løsning er den ikke særlig imponerende, i hvert fall ikke hvis du ser på den med økonomibrillene på.

Den fungerer jo faktisk sånn at helt opp til enorme 5000 kilowattimer forbruk i måneden, så får du mer støttekroner jo mer av strømmen vår du forbruker. Det er jo egentlig det motsatte av det vi ønsker.

Hva om vi klarte å finne en måte å betale folk for å spare strøm istedenfor å betale dem for å bruke strøm? Hadde ikke det vært smartere?

Strømregninga di er i bunn og grunn et resultat av to ting. Hva strømmen koster, og hvor mye strøm du bruker. (I tillegg kommer selvsagt nettleie og avgifter, men de følger også av pris og forbruk.)

Se for deg to hus: Begge holder 20 grader hele vinteren. Det ene er dårlig isolert og bruker masse strøm, det andre huset er etterisolert og bruker veldig lite strøm.

Opplevelsen av å bo i dem er den samme. Det er varmt og godt i begge husene. Men mesteparten av de statlige overføringene i form av strømstøtte går til de som bor i huset som bruker mest strøm. Det er lett å forstå at det måtte bli sånn, men det er jo ikke helt optimalt på litt lengre sikt.

Familien som bor i det etterisolerte huset frigjør masse strøm. Det gir både lavere strømpriser til alle og muligheter for næringsliv som trenger kraft. Det er bra for klimaet og dessuten lønnsomt for landet vårt. Både økonomisk og beredskapsmessig.

Burde vi ikke heller bruke de statlige pengene på å oppmuntre flere til å gjøre som dem?

Så lenge innetemperaturen er den samme gjør det jo ingen forskjell for en familie som får en varmeregning på 2.000 kroner om beløpet er et resultat av høyt forbruk og lave priser, eller av lavt forbruk og høye priser.

20 grader er 20 grader og 2000 kroner er 2000 kroner. Men for landet og for klimaet, gjør det stor forskjell hvis det ene alternativet reduserer det totale kraftforbruket vårt.

Det argumenteres med at vi ikke kan subsidiere lønnsom teknologi. Enten det er steinull i vegga eller varmepumpe på veggen. Problemet er bare at for mange vanlige folk oppleves det ikke som lønnsomt.

For svært mange er det mer rasjonelt å sette inn en billig, ekstra ovn på hjul, enn å bruke en formue på å isolere veggene eller bytte ut de gamle vinduene. Strømstøtten kommer på kontoen umiddelbart, gevinsten av nye vinduer ser du ikke før etter flere tiår. Da har du kanskje flyttet.

Det er lett å forstå at mange verken kan eller tør låne penger for å ta slike tunge, langsiktige investeringer. Selv om det kanskje er mulig å kalle dem «lønnsomme» i bedriftsøkonomisk forstand.

Så la oss gjøre noe med det, da. Nå har vi to år med svært gode data på folks strømforbruk med strømstøtte.

Det er selvsagt mulig å lage andre ordninger som sørger for at det blir mer lønnsomt å spare på strømmen enn å bruke strømmen, uten at noen skal verken fryse eller få dårligere råd enn i dag.