Philip Rynning Coker, rådgiver i Minotenk

Tidligere partiformann i Ap, Reiulf Steen, var fremsynt da han før sin død snakket om hvordan han så fremveksten av en ny klasse i det norske samfunnet.

Den nye klassen han så bestod av rådgivere og konsulenter som hadde tatt steget opp i middelklassen. Samtidig manglet de erfaringene og perspektivene han selv hadde som industriarbeidersønn fra Sætre i Hurum.

Jeg undrer meg over hva Reiulf Steen ville sagt om dagens klassesituasjon i Norge anno 2023.

I mine øyne ser det ut som at klassebevisstheten var større før.

Med det mener jeg at det i dag er svært få ting en Foodora-syklist i Oslo føler å ha til felles med en kantinearbeider på Smøla. Til tross for at de begge innehar lavtlønnsyrker og at begge økonomisk vil tjene på mange av de samme arbeidslivspolitiske strategiene som legges.

Det er fortsatt 25 prosent mindre sjanse å bli kalt inn på jobbintervju hvis du har et utenlandsk-klingende navn. Vi vet også at svært mange mennesker som har innvandret til Norge foretar en negativ klassereise av flere årsaker, men som ofte ender med å henvise deg til et lavtlønnsyrker.

Samtidig lever vi med strømregninger, matvarepriser, fritidstilbud og boliglån som blir dyrere for hver måned som går. Mange merker at kjøpekraften avtar og at det økonomisk-relaterte stresset øker.

Vi ser nå fremveksten av en type fattigdom i Norge bestående av barnefamilier, hvor mange av barnefamiliene har bakgrunn fra krigsherjede land som Ukraina og Syria. Samtidig har hver fjerde mottaker av gratis matposer familie med norsk bakgrunn.

Med andre ord består gruppen som sliter økonomisk av mange forskjellige typer mennesker, men der noen mennesker er ekstra utsatt.

Mye delt: Ropet etter gratis mat blir bare høyere: – Vi har sviktet som samfunn

At mennesker med minoritetsbakgrunn sitt nåløye inn i arbeidslivet er trangere, at familier med fluktbakgrunn er overrepresentert mathjelp-statistikken, og at arbeider- og lavere middelklasse familier med norsk bakgrunn begynner å virkelig merke trangere lommebøker, bør i mine øyne få alle disse gruppene til å sperre opp øynene.

For det er et klasse- og et inkluderingsproblem at mennesker med såkalt ikke-etnisk norsk bakgrunn er i større fare for å slite økonomisk. Like mye som det er et problem at de hvite norske barnefamiliene og den norsk-somalske Foodora-syklisten i altfor liten grad deler klassebevissthet.

Norsk fagbevegelse er stor og mangfoldig. I enkelte forbund blir min tekst motbevist, andre steder vil den være veldig relevant. Jeg ønsker at fagbevegelsen i enda større grad kommer på banen i saker som diskriminering i ansettelsesprosesser, debatter om representasjon på arbeidsplassen, tillitsvalgtes kompetanse om rasisme på mangfoldige arbeidsplasser og tilrettelegging av arbeidsplasser med språklig mangfold.

På den andre siden mener jeg at vi som er en del av den antirasistiske bevegelsen i større grad må ta høyde for hvor viktig klasse er i nettopp de kontekstene jeg nevner.

En økt klassebevissthet og solidaritet kommer ikke servert på en fjøl, men kan komme ut av en felles kamp der vi ser de overlappende trekkende ved antirasisme og klassekamp.

Debatt: Moralisme fjernar ikkje fattigdom. Men det kan gi skam