Jon Oddvar Holthe

«Her kan det hende at man må inn og jobbe på kveldstid, dagtid, lage undervisning på sommeren.»

Utspillet var ikke en glipp. Det var ikke en løs formulering. Det var Tor Arne Gangsø i KS som i Klassekampen valgte å sette tonen før årets forhandlinger.

Og nettopp der ligger problemet.

Dette er ikke bare et utspill om arbeidstid. Det er et utspill som gjør det vanskeligere å starte årets forhandlinger.

Tariffoppgjør handler først og fremst om tillit. Man går inn med uenighet, men også med en felles forståelse av at dette skal løses rundt bordet.

Når arbeidsgiver på forhånd går ut offentlig og åpner for å flytte arbeidstid til kvelder og skolefrie perioder, skjer det motsatte: Tilliten bygges ikke – den svekkes.

Det skaper uro og usikkerhet, og gir et dårligere utgangspunkt for alle parter. Frontene skjerpes unødvendig før man i det hele tatt har satt seg ned.

Signalet til lærerne er tydelig: Dette er noe vi må være forberedt på. Det er ikke en invitasjon til dialog, men et varsel – et varsel vi i Skolenes landsforbund tar på alvor.

Samtidig må vi være tydelige på hva dette egentlig handler om.

Når Tor Arne Gangsø snakker om arbeid på kveldstid og i skolefrie perioder, peker det i en klar retning: KS ønsker mer fleksibel arbeidstid, økt styringsrett og større tilpasning til behov.

Men behovet er ikke problemet. Mangelen på ressurser er problemet.

Fullføringsreformen krever mer oppfølging, tettere arbeid og sterkere lag rundt elevene. Det løses ikke ved å spre lærernes arbeidstid utover flere deler av døgnet og året. Det løses ved å styrke skolen.

Alt annet er å skyve ansvaret over på dem som allerede står i jobben.

Dette treffer hardt fordi lærere allerede opplever et høyt arbeidspress. De vet hva som kreves, og hva som mangler. Når svaret blir å omfordele arbeidstid i stedet for å tilføre ressurser, er det ikke rart at reaksjonene kommer.

Vi ser også forslag om å svekke lærernormen. Vi ser at midler flyttes fra øremerking til frie rammer. Vi ser press på det kollektive avtalesystemet. Og rett før forhandlingene kommer dette utspillet.

Dette er ikke enkeltstående hendelser. Det er en tydelig retning: fra fellesskap til fleksibilitet, fra forutsigbarhet til styring, fra lærerens autonomi til produksjon.

Konsekvensene kjenner vi. Når rammene blir løsere, blir det ikke mer rettferdig – det blir mer ulikt.

Da handler det ikke bare om forskjeller i arbeidstid, men om forskjeller mellom skoler. Til slutt er det ikke lærerens innsats eller elevens vilje som avgjør, men hvor du bor og hvilke prioriteringer som gjøres lokalt.

Hvis dette er inngangen til forhandlingene, har man allerede gjort jobben vanskeligere enn nødvendig. Gode løsninger i tariffoppgjør skapes ikke gjennom utspill i media, men gjennom tillit, respekt og en felles forståelse av hva som står på spill.

Den forståelsen burde vært utgangspunktet. Ikke dette, Tor Arne Gangsø.