Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Statsminister Jonas Gahr Støre varsler strammere økonomiske tøyler. Regjeringen må holde igjen i neste års statsbudsjett.

Noen løfter må droppes. Andre satsinger må utsettes. Begrunnelsen er at situasjonen nå er en annen enn da Ap og Sp i fjor høst snekret sammen den politiske plattformen på Hurdal.

Krigen i Ukraina, strømkrise, høy prisstigning og økende renter er de viktigste faktorene.

Onsdag og torsdag samles regjeringen til årets store budsjettkonferanse. Her legges i realiteten 2023-brikkene på plass. 6. oktober får vi fasiten når statsbudsjettet for 2023 legges fram.

«2022 er ikke normalt. Derfor er jeg tydelig på at mye av det vi ønsket oss, planla for og ville vise i vårt første budsjett, det kommer ikke til å skje nå. Det kommer til å settes på vent og settes til siden fordi noe annet nå er maktpåliggende», sier statsministeren til Dagens Næringsliv.

Støre vil ikke være konkret på hvilke løfter som regjeringen må sette på vent, men han nevner «planer knyttet til bygg og samferdsel» og poengterer at det ikke er anledningen for de største velferdsløftene. Samtidig er statsministeren klar på at skatteløftet ligger fast.

Det innebærer at det samlede skatte- og avgiftsnivået for folks inntekter skal være uendret. Men det blir fornuftig omfordeling. «De som tjener under 750.000 kroner skal få lik eller lavere skatt, mens de over må bidra mer», er budskapet. Og formuesskatten «er det mulig å se på».

Regjeringen har fått flere uforutsette utgifter i fanget. Krigen i Ukraina er hovedårsaken. Det koster å ta imot flyktninger fra Ukraina. Det har også sin pris at Forsvaret av Norge er styrket. Videre bruker staten mange milliarder på strømstøtte til husholdningene. På toppen av dette kommer løpende utgifter til folketrygden. Dermed blir det økonomiske handlingsrommet begrenset.

I mange år har politikerne hatt mulighet til å følge Ole Brumms leveregel om «ja takk, begge deler». Men nå er de økonomiske forutsetningene endret. Politikerne må prioritere hardere mellom gode formål.

Perspektivmeldingen, som ble behandlet av Stortinget i fjor vår, ga klar beskjed om hvor de økonomiske utsiktene. Oljeinntektene avtar, og det blir færre arbeidstakere bak hver pensjonist. At Ola og Kari i snitt lever stadig lenger, er selvsagt et positivt tegn. Men det blir en utfordring når færre nordmenn relativt sett bidrar til den nødvendige verdiskapningen. 

Det som i utgangspunktet så ut til å bli et trangt 2023-budsjett blir enda trangere. Mens Ap og Sp sliter på meningsmålingene, må regjeringen ta enda tøffere grep. Det blir slett ikke populært i manges øyne. Problemet er at alternativet er verre.

Rentespøkelset må man nemlig ta på alvor. Norges Banks hovedoppgave er å bruke renta til å holde prisene i sjakk. Prisstigningen har for lengst spist opp årets lønnstillegg.

Politikerne må spille på lag med Norges Bank. Da er et stramt statsbudsjett rett medisin i dagens situasjon. Staten mangler ikke penger, men vi har ikke nok ledige hender her til lands.

Da vil rause politikere gjøre vondt verre dersom de pøser på med oljepenger. Det hører med til historien at oljefondet nå er mindre verdt enn det var ved inngangen av 2022. Fallet på verdens børser har nemlig sørget for det.

Markedsverdien på oljefondet nå er likevel svimlende 11.800 milliarder. Den såkalte handlingsregelen sier at politikerne i et normalår skal kunne bruke 3 prosent av verdien på oljefondet. I dårlige tider er det klokt å bruke noe mer.

Motstykket er at politikerne må holde tilsvarende igjen i gode tider. I år planlegges det å bruke 2,9 prosent. Statsministeren varsler at det skal brukes enda mindre i 2023.

Under pandemien var det riktig å bruke ekstra mange oljemilliarder, men nå må politikerne altså være mer nøysomme. Faren for en overopphetet økonomi er overhengende. Renta må ikke gå mer i været enn det Norges Bank allerede har signalisert. Et rentesjokk vil bli tøft for mange husholdninger og bedrifter.

Det er lett å forklare at man ikke kan bruke penger når man er blakk. Men det er vanskelig å få aksept for at en styrtrik stat ikke kan bruke penger på alle gode formål.

Jonas Gahr Støre skal ha honnør for at han tar den pedagogiske utfordringen. Opposisjonen bør heller ikke bli fristet til økonomisk overbud.